Sjelden krav om master ved ansettelse

En ekstern evaluering av bibliotekmasterne ved HiOA konkluderer med at de er etterspurt av arbeidsgivere og holder høy kvalitet. Men rapporten viser at arbeidsgiverne sjelden stiller krav om masterutdanning i utlysningsteksten.

I følge arbeidsgiverne som er intervjuet av utvalget som har evaluert bibliotekmasterne ved Høgskolen i Oslo og Akershus, vil masterutdanning være normen ved tilsetting i framtida. Likevel kommer dette sjelden til uttrykk i utlysningstekstene.

Det heter i rapporten: «Til tross for et uttrykt ønske om masterkandidater stiller arbeidsgiverne sjelden krav om masterutdanning i utlysningsteksten (det kan f.eks være «ønskelig med master»). Arbeidsgiverne er samstemte i at foruten utdanning, er personlige egenskaper og relevant arbeidserfaring like viktige kriterier ved ansettelser.»

Arbeidsgiverne forklarer manglende krav ved utlysninger med for lite utvalg av uteksaminerte masterkandidater i sektoren. Ved et utlyst minstekrav om master blir arbeidsgiver bundet til å la utdanning være den avgjørende faktor ved ansettelsen, og kan bli tvunget til å se bort fra andre og like viktige kriterier.

Mette Rysjedal-2015-web

Mette Rysjedal presenterer sin masteroppgave ved ABI i juni 2015. (Foto: Embret Rognerød)

Viktig å oppnå kritisk masse
Rapporten påpeker at utvalget av ferdige masterkandidater fortsatt er snevert, at det blir vanskelig å finne nok kandidater å velge mellom som i tillegg til utdanningskravet også oppfyller de andre kriteriene. Arbeidsgiverne mener at «det er viktig at man oppnår en kritisk masse, at det blir mer vanlig å ta master.»

De bemerker også at bachelorkandidater ser at de enkelt får jobb uten master – noe som igjen får en uheldige virkning ved at færre vurderer det som nødvendig å gå videre til masterutdanningen. Det omtales som en Catch-22-situasjon.

«En av arbeidsgiverne fra folkebibliotek mener at vi er inne i et tidsskifte: At man snart vil kreve master til høyere stillinger, og at MBSL kunne bli en norm for kompetanse for lederstillinger i folkebibliotek», heter det i rapporten. (MBSL er forkortelse for Masterstudium i bibliotek – styring og ledelse.)

Konkurrerende utdanninger

Arbeidsgiverne mener masterkandidater fra ABI er relevant og ønsket, men at det i mange tilfeller er like relevant med en grad fra et annet institutt eller et annet studiested. Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap med fokus på tradisjonelle kjernefag innenfor informasjons- og kunnskapsforvaltning anses imidlertid ikke å ha særlig konkurrerende utdanninger, og verdsettes høyt av arbeidsgivere fra alle typer bibliotek.

Men MBSL konkurrerer i stor grad med andre ledelsesutdanninger og lederopplæringsprogrammer. MBSL ansees da heller ikke som den mest relevante og beste utdannelsen innenfor private bedrifter og store bibliotek og institusjoner.

Tor Arne Dahl 2016

Instituttleder Tor Arne Dahl er glad for at masterne ved ABI er samfunnsrelevante og holder høy kvalitet. (Foto: Erling Bergan)

God evaluering
Både arbeidsgiverne og kandidatene som ble intervjuet vurderer kompetansen masterutdanningene gir som gode. Arbeidsgiverne, som representerer både privat og offentlig sektor, gir uttrykk for at de gjerne skulle hatt enda flere masterkandidater som søkere til jobbene de lyser ut.

– Vi er veldig glade over å få bekreftet at masterstudiene vi tilbyr er samfunnsrelevante og holder høy kvalitet, sier instituttleder Tor Arne Dahl ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag. Instituttet tilbyr to masterstudier, Bibliotek- og informasjonsvitenskap og Bibliotek – styring og ledelse, som begge har vært under lupen til det eksterne utvalget.

Instituttet ble en iSchool i 2014, et internasjonalt nettverk av ledende universiteter som driver utdanning og forskning i krysningspunktet mellom informasjon, mennesker og teknologi. Sammenlignet med andre europeiske iSchools slår utvalget fast at studieprogrammet i Bibliotek- og informasjonsvitenskap har en «unik og særegen profil med sin kombinasjon av dels klassiske bibliotek- og informasjonsvitenskapelige fag og dels litteratur og kulturformidling samt litteratursosiologi.» Videre konkluderer utvalget at studieprogrammet har et godt og solid faglig nivå på et høyt internasjonalt nivå.

Utvalget har bestått av:
Professor Pia Borlund, Københavns Universitet (leder av utvalget)
Professor Andreas Vårheim, Universitetet i Tromsø
Bibliotekar/researcher Ingeborg Rygh Hjorthen, NRK
Lars Holt, student, Universitetet i Tromsø