Sitat av fotografier

Retten til å sitere er hjemlet i åndsverklovens § 22, og er begrunnet med diskusjonsfrihet og meningsutveksling. Sitatretten krever ingen tillatelse og den er vederlagsfri. Den er ikke begrenset til det skrevne ord. Men hva kan regnes som lovlig sitering av foto og film?

Cyrille Nolin og Espen Søyland Bakjord

Cyrille Nolin og Espen Søyland Bakjord, Juridiske rådgivere, Nasjonalbiblioteket

Hovedbestemmelsen om sitatrett følger av åndsverkloven § 22, og er begrunnet i den alminnelige diskusjonsfrihet og meningsutveksling. Dette er en såkalt låneregel, det vil si at lovlig sitat ikke krever tillatelse fra rettighetshaver, og at bruken er vederlagsfri. Selv om man i utgangspunktet tenker på det skrevne ord, og at begrunnelsen for bestemmelsen tradisjonelt passer best med tekstsitater, er ikke sitatretten begrenset til dette. Vi vil her se på om det er adgang til å sitere fotografier med hjemmel i sitatbestemmelsen, og i så fall i hvilken utstrekning.

Det første spørsmålet er om ikke all utnyttelse av både fotografiske verk og bilder må skje i henhold til loven §§ 23 og 24, som gjelder gjengivelse og bruk av kunstverk. Disse bestemmelsene gir langt mindre rom for utnyttelse enn sitatretten etter § 22. Åndsverkloven § 23 krever eksempelvis at bildesitatet skjer i ”kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter” – dette altså i tillegg til god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Et eksempel på dette er bruk av fotografier i avhandlinger.

Kill Buljo-filmen

Adgangen til å sitere filmverk ble aktualisert da skuespiller Gørild Mauseth saksøkte NRK, som hadde vist klipp fra filmen ”Brent av frost” for å vise sammenhengen mellom denne filmen og Kill Buljo.

Adgangen til å sitere filmverk faller derimot inn under sitatregelen i § 22, hvilket også ble lagt til grunn av Høyesterett i Brent av frost-saken (Rt. 2010 s. 366). Det aktuelle filmklippet ble riktignok vurdert til å stride med sitatrettsbestemmelsen da det var noe for langt, dvs. noen sekunder utover det som kunne forsvares ut fra formålet med sitatet. Før nakenscenen ble vist hadde formålet med sitatet allerede blitt oppfylt, nemlig å vise sammenhengen mellom Kill Buljo og den tilsvarende scenen i Brent av frost.

Gjengivelser av stillbilder fra film bør antakelig også være tillatt, kanskje til og med der det er snakk om sitat av fotografiske verk. I alle fall bør slikt kunne passere som en del av et innslag på TV der filmen omtales. Denne tilnærmingen kan man også finne på side 245 i nevnte ”Opphavsrett”.

Oppsummeringsvis er det lurt å huske på at sitat av fotografier er en utfordrende øvelse. Er det snakk om fotografisk verk vil det bare unntaksvis være tillatt etter § 22.