Sira Myhre svarer Sveen

KRONIKK: Det er ingen motsetning mellom det å utvikle bibliotekene som møteplass og det å formidle, skriver nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

aslak1

Innlegget er skrevet av Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. Foto: Nasjonalbiblioteket.

Vi publiserer to innlegg fra debatten mellom bibliotekar og forfatter Lars Petter Sveen og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. Sveen stilte tidligere i januar spørsmål ved at NB satser tungt på arrangementer og ikke formidlingskompetanse. Her er Aslak Sira Myhres svar.

Lars Petter Sveen hevder i Klassekampen den 9/1 at Nasjonalbiblioteket i stedet for å utvikle bibliotekene som møteplasser og arenaer for debatt og arrangement, burde satse på å heve formidlingskompetansen i folkebibliotekene.

Les også: Stiller spørsmål ved arrangementsbølgen

Jeg er enig med Sveen på ett punkt. Biblioteket og bibliotekarenes evne, vilje og mulighet til å formidle innhold blir helt sentralt framover. Ikke bare for bibliotekene som sådan, men for det norske folkeopplysningsprosjektet. Mens man for femti til hundre år siden sloss for retten til utdanning og tilgang på bøker, slåss man nå for å sikre at folk ikke bare har rett til å lese, men at denne retten brukes.

Bibliotekaren må frigjøres fra bibliotekets fysiske rammer og oppsøke leserne der de finnes for å trekke dem inn til biblioteket og bøkene. Og ikke minst, nettet må bli en sentral formidlingsarena og plattform for kommunikasjon med leserne.

Heldigvis er dette ikke en nyhet for norske bibliotek. Bare denne våren kommer fylkesbibliotekene til å arrangere over 40 ulike formidlingsseminar retta mot bibliotekarer. Seminar som gir kunnskap og metoder for å formidle bibliotekenes innhold. Sveen mener at Nasjonalbiblioteket burde ta ansvar for etterutdanningen av norske bibliotekarer. Jeg vil nok hevde at den norske bibliotekutdanningen ved Høyskolen i Oslo og Akershus er bedre rusta for dette enn Nasjonalbiblioteket.

Det er her, i selve utdanningsinstitusjonen, det er maktpåliggende at så vel kompetansen for framtidas bibliotek som diskusjonen om hvordan en skal styrke bibliotekaren som formidler føres.
Nasjonalbiblioteket overser altså ikke behovet for formidlingskompetanse i bibliotekene, men ser tvert om at behovet blir ivaretatt av dyktige fylkesbibliotek som også har dette som en av sine sentrale oppgaver. Få sektorer møtes oftere til seminar, konferanser og kompetansebygging enn nettopp biblioteksektoren.

Men, enda viktigere, det er ingen motsetning mellom det å utvikle bibliotekene som møteplass og det å formidle. Tvert om. Forutsetningen for å kunne formidle er at man har noen å formidle til. De siste årene er det den massive økningen i arrangement, som har sikra at besøket i bibliotekene ikke faller. Det er det viktigste tiltaket for å skape et nytt publikum for bibliotekarene å formidle til.

Det er ikke en serie kommunevalgdebatter som nå ruller ut over landets biblioteker, men forfattermøter, ungdomsarrangement, lokalhistorieseminar, strikkeklubber, frivillige organisasjoner, alle slags debatter, foredrag og en hel rekke annet. I tråd med den nye bibliotekloven utvikler vi bibliotekene som uavhengige kulturinstitusjoner i lokalmiljøet. Ulikt i hvert bibliotek, men med det til felles at de samler folk i biblioteket, og gir bibliotekarene muligheten til å formidle.

Dette innlegget ble også publisert i Klassekampen 18. januar.