Rapport skisserer alternativer: Mer lokal lønn i staten?

Lønnspolitikken i staten står foran viktige veivalg. Bør mer av lønnsdannelsen skje lokalt? Eller skal kanskje all lønnsdannelsen skje lokalt?

Petter Aaslestad - Foto Terje Heiestad

Petter Aaslestad er leder i Unio Stat. (Foto: Terje Heiestad)

10. februar la en partssammensatt gruppe fram rapporten «Et modernisert og forenklet lønns- og forhandlingssystem i staten». Rapporten er et resultat av hovedtariffoppgjøret i 2016, der Unio, LO Stat og YS Stat ble enige med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å jobbe videre med detaljene i et nytt lønns- og forhandlingssystem. Dette arbeidet har pågått siden oktober.

I fjorårets oppgjør krevde staten – som arbeidsgivermotpart – at hele den økonomisk disponible rammen skulle gå til lokal fordeling. Hovedorganisasjonen Akademikerne gikk med på en slik løsning, mens Unio, YS og LO avviste den. Dermed ble det for første gang to tariffavtaler i staten. Samtidig ble det, med utgangspunkt i hver av disse avtalene, avtalt å nedsette partssammensatte utvalg for å se på lønnssystemet i staten.

I rapporten fra utvalget med Unio, LO og YS beskrives tre mulige veier å gå. Det ene er en forenklet variant av dagens lønnssystem. Det andre er et system der all lønnsforhandling skal skje lokalt. Det tredje er en kombinasjonsløsning med sentrale rammer og lokale fullmakter. Rapporten konkluderer ikke med noen av disse tre retningene for et mulig nytt lønnssystem i staten. I rapporten som Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har levert sammen med Akademikerne, skisseres kun to alternativ: En variant av dagens lønnssystem er ikke ønsket av disse aktørene.

Leder av Unio Stat, Petter Aaslestad, mottok rapporten på vegne av Unio. Han mener rapporten gir et godt grunnlag for det videre arbeidet. – Vi vil gjøre en grundig vurdering av alternativene som skisseres, og vurdere disse mot Unios lønnspolitiske mål, sier Aaslestad.

I Unios lønnspolitikk heter det blant annet at lønnspolitikken må gi en «bedre verdsetting av utdanning, kompetanse, ansvar og risiko», og at «kollektive, sentrale tariffavtaler må sette nødvendige rammer for lokale tilpasninger».

– I mandatet slås det klart og tydelig fast at et modernisert lønnssystem skal legge bedre til rette for at statlige virksomheter kan rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere, og at systemet må ivareta kompetanse og utdanning. Dette er klart i tråd med Unios lønnspolitikk. Vår oppgave nå er å sørge for at et eventuelt nytt lønnssystem klarer å leve opp til dette mandatet, slår Aaslestad fast.

Statens personaldirektør Gisle Norheim, som har vært med i begge utvalgene, gir overfor FriFagbevegelse uttrykk for at rapporten gir et viktig bidrag til å fortsette å videreutvikle lønns- og forhandlingssystemet i staten. – Det er en utrolig spennende rapport, og partene har utredet mulighetsrommet for et forenklet lønns- og forhandlingssystem, sier han. og ha sier også klart fra om retningen som ønskes: – Staten håper vi klarer å få til ytterligere skritt mot større lokalt handlingsrom og fleksibilitet, gjennom forhandlinger, sier Norheim.

Det er grunn til å forvente et engasjement fra Bibliotekarforbundet i disse veivalgene i den statlige lønnspolitikken. Forbundsstyret vedtok på sitt møte torsdag 9. februar at BF skal opprette et eget tariffutvalg for statlig sektor. Sekretariatet skal utarbeide forslag til mandat og utvalgsmedlemmer til neste styremøte 9. mars. Sekretariatet skal på neste møte også legge fram «en plan for hvordan innspillene vil bli brukt i BFs lønnspolitikk i statlig sektor». Det er grunn til å tro at det er flere meninger om den statlige lønnspolitikken blant Bibliotekarforbundets medlemmer i denne sektoren.