Opphavsrett i ansettelsesforhold

JUSS FOR BIBLIOTEKARER: Opphavsretten oppstår hos forfatter eller fotograf i det teksten blir skrevet eller fotografiet blir tatt. Skal andre få rettigheter, må de overføres.

Maria Jongers

Maria Jongers er jurist og seniorrådgiver i Nasjonalbiblioteket

SPØRSMÅL:
Hvilke rettigheter har arbeidsgiver til det en ansatt i biblioteket har skapt i arbeidstiden?

SVAR:
Hovedregelen og utgangspunktet er at opphavsretten oppstår automatisk hos den som har skapt et åndsverk. Det vil si at opphavsretten oppstår hos forfatteren, fotografen eller billedkunstneren i det teksten blir skrevet, fotografiet blir tatt eller maleriet malt. Skal andre enn opphavsmannen få rettigheter til det som er skapt, må rettighetene overføres. Dette kan reguleres i en tilsettingsavtale eller egen avtale om rettigheter.

Der en ansatt har skrevet en artikkel, eller tatt et bilde til bibliotekets nettside på oppdrag fra arbeidsgiver, eller holder et foredrag som en del av sine arbeidsoppgaver, vil det være naturlig at arbeidsgiver vil erverve noen rettigheter til resultatet.

Der det ikke er avtalt hvordan opphavsrettigheter overføres til arbeidsgiver, gjelder den ulovfestede hovedregel om opphavsrett i ansettelsesforhold. Denne innebærer at arbeidsgiver får overført rettigheter i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål, og det omfattes av arbeidstakerens oppgaver i arbeidsforholdet å skape slike verk. Momenter i vurderingen vil være om verket er skapt i arbeidstiden, om arbeidsgiver har lagt føringer for hva som skal skrives eller hvilke fotografier som skal tas, og om det er en del av arbeidstakerens vanlige arbeidsoppgaver å skape slike verk. Den rett til verket som arbeidsgiver har ervervet med grunnlag i den ulovfestede regelen vil også gjelde etter at opphavsmannen har avsluttet sitt arbeidsforhold.

Arbeidsgivers utnyttelsesrett begrenses til det som faller innenfor arbeidsgivers vanlige virksomhetsområde. Utnyttelse ut over dette må avtales med den som har skapt verket. Fotografen eller skribenten kan da for eksempel si nei til bruken, eller sette vilkår.

ILL-fotografEt eksempel kan være der en bibliotekar på oppdrag fra arbeidsgiveren sin har tatt fotografier av bibliotekbygningen til bruk på nettsidene. Arbeidsgiver kan da også bruke bildene i trykt informasjonsmateriell om arrangementer i bibliotekets regi. Hvis det viser seg at fotografiene er så gode at et forlag ønsker å bruke dem i en bokutgivelse, kan ikke arbeidsgiver selge eller gi bort retten til denne utnyttelsen uten at dette er avtalt med fotografen.

Det er mulig for en arbeidsgiver å avtale med den ansatte på forhånd, enten i tilsettingskontrakt eller i en egen avtale, at alle opphavsrettigheter overføres til arbeidsgiver. I så fall kan ikke opphavsmannen motsette seg at arbeidsgiver bruker verket på nye måter, endrer eller tilpasser det, eller gir andre lov til å gjøre dette. Den som har skapt verket vil likevel ha retten til å bli navngitt slik god skikk tilsier, jf. åndsverkloven § 3. Dette er en ideell rett som man ikke kan fraskrive seg i en avtale.

(Artikkelen sto i tidsskriftet Bibliotekaren nr 4 – 2013.)