Om gjenbruk av powerpoint-presentasjoner

Å holde et foredrag for et tilstedeværende publikum regnes som en direkte fremføring etter åndsverkloven. Om vi tar i bruk powerpoint som et teknisk hjelpemiddel er også dette å regne som fremføring.

Cyrille Nolin og Espen Søyland Bakjord

Espen Søyland Bakjord og Cyrille Nolin er juridiske rådgivere i Nasjonalbiblioteket

Vi har fått inn et spørsmål om gjenbruk av powerpoint-presentasjoner. Strengt tatt er ikke dette et eget opphavsrettslig tema, men det aktualiserer en del forskjellige problemstillinger. Her gir vi en liten gjennomgang av noen av dem.

For det første vil vi få frem at det å holde et foredrag for et tilstedeværende publikum regnes som en direkte fremføring etter åndsverkloven. Om vi tar i bruk powerpoint som et teknisk hjelpemiddel er også dette å regne som fremføring. Det materialet man forsyner powerpoint-presentasjonen med vil antakelig ikke alltid være skapt av foredragsholderen selv, i alle fall ikke fullt ut. Hvis vi er på det private området, for eksempel en lukket fremføring kun for nære venner, vil fremføringen falle utenfor opphavsmannens enerett. I noen tilfeller kan denne grensen være vanskelig å avgjøre, for eksempel hva gjelder en lærers fremføring for sin egen klasse på grunnskolen. Hvis vi derimot befinner oss i den antakelig mest praktiske situasjonen, nemlig der foredraget fremføres offentlig, er det viktig å huske på at man må ha lovlig grunnlag for bruk av materialet.

Slikt grunnlag kan følge av åndsverkloven, særlig av de såkalte lånereglene. Ved offentlig fremføring i undervisning er åndsverkloven § 21 aktuell. Så lenge åndsverkene er utgitt kan man fritt fremføre disse i undervisningssammenheng. Bestemmelsen gir, kanskje litt overraskende, ingen rett til eksemplarfremstilling. Med andre ord får vi ingen rett til å ta kopi av for eksempel en opphavsrettslig vernet tegning vi ønsker å lime inn i presentasjonen. I mange tilfeller kommer vi ut av denne floken ved bruk av avtalelisens, nærmere bestemt med kopieringsavtale med Kopinor.

powerpointHverken kommunenes kopinoravtale eller åndsverkloven § 21 gjelder for filmverk. Her bør man huske på at man har adgang til å sitere iht. åndsverkloven § 22. Bestemmelsen hjemler sitat av filmverk, og kanskje også fotografiske verk og bilder. Hvis filmklippet kun er stemningsskapende, dvs. bare til pynt eller underholdning, kan man ikke støtte seg på denne låneregelen. Klippet bør altså inngå i en faglig sammenheng, for eksempel være gjenstand for en drøftelse.

Dersom ingen eksisterende avtaler eller låneregler tillater bruken, er man nødt til å innhente tillatelse. Ved bruk av vernede kunstverk kan man eksempelvis ta kontakt med BONO (den norske opphavsrettsorganisasjonen på billedkunstområdet, red.anm.). Ellers kan vi minne om nettstedet clara.no der man kan fylle ut ønsket bruk og bli geleidet videre. Kopinoravtalen gir på sin side som regel adgang til bruk innad i en institusjon, og en powerpoint-presentasjon vil gjerne kunne deles digitalt på den interne læringsplattformen. Ved tvil om hva som er tillatt bør man lese avtalens bestemmelser og evt. ta kontakt med Kopinor. Det å legge materiale fritt ut på Internett vil likevel ikke være tillatt iht. kopinoravtalen.

Ved bruk av bilder av personer må man i tillegg til opphavsrett til fotografiske verk, og nærstående rettigheter til fotografiske bilder, tenke på den avbildedes personvern. Dette reguleres av åndsverkloven § 45c. Også her gjelder det at offentlig fremføring ikke uten videre er tillatt, og som regel kreves samtykke. Det finnes likevel en del unntak, for eksempel folketog i friluft, og bruk av bilder ved såkalt aktuell og allmenn interesse. Vi viser til ABM-skrift nr. 72 Fotojuss for en nærmere beskrivelse av dette.

Oppsummeringsvis vil vi altså mane til forsiktighet med å legge en presentasjon med innhold man ikke selv har skapt ut på Internett. Med unntak for lovlig bruk av sitatretten etter åndsverkloven § 22 vil dette som regel ikke være tillatt uten at tillatelse innhentes.