Mellom barken og veden – Kombinasjonsbibliotek på Oslo Øst

Hun skulle gjerne hatt mer tid. Til bokprat i klassene. Til å kunne tilby opplegg med kildekritikk og litteraturinnhenting. Til å dekke den bredden et kombinasjonsbibliotek bør være. Vi har vært på Rommen skole og møtt den erfarne skolebibliotekaren Ann-Iren Bårdsnes.

ET SPØRSMÅL OM TID. Kombinasjonsbibliotek er krevende. Det er mye Ann-Iren Bårdsnes gjerne skulle gjort med mer tid tilgjengelig. (Foto: Erling Bergan)

ET SPØRSMÅL OM TID. Rommen skole og kultursenter er en barne- og ungdomsskole i Stovner bydel i Oslo. Skolen har sin historie helt tilbake til 1861, og har hatt FNs første generalsekretær Trygve Lie som elev. Skolebygg og skolestruktur er endret mange ganger, og dagens skole åpnet i 2010 i store flotte lokaler.

Rommen er i dag en 1-10-skole med 770 elever, hvorav over 90 % har annen kulturell bakgrunn enn den tradisjonelt norske. Det er et mangfoldig miljø, spennende og utfordrende. Dette er så langt øst du kan komme i Groruddalen, et flott strøk med et ikke alltid like godt rykte.

Ann-Iren Bårdsnes tar imot oss like før stengetid. Hun har vært skolebibliotekar her i 20 år. Dette er hennes hjemmebane.

Verbalforslag

– Vi ble kombinasjonsbibliotek som resultat av et såkalt verbalforslag i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune i 2008. I en sak om styrking av bibliotektilbudet kom det med at det skulle forsøkes et samarbeid mellom Rommen skole og Deichmanske bibliotek. Det var FrP som ble tunga på vektskålen den gang. Vi hadde samarbeidet litt før, men nå skulle det altså bli et kombinasjonsbibliotek.

Mens Nye Rommen skole ble bygget var skolebiblioteket et reisende bibliotek, fordelt på tre steder. Det kunne være utfordrende. Allerede året etter innflyttinga – i januar 2011 – kom Deichman inn med vikarer. Og med det kom det også noen nye utfordringer.

– Det har vært mange vikarer fra Deichman her, sier Ann-Iren, som gjerne hadde sett at det ikke ble skiftet så ofte.

Rommen er den eneste grunnskolen i Oslo som har kombinasjonsbibliotek. De videregående skolene på Bjørnholt, Smestad og i Nydalen har også kombinasjonsbibliotek, men det blir noe annerledes.

Pilotprosjekt

Disse fire var likevel sammen i et pilotprosjekt som Kulturetaten i Oslo kjørte noen år. Med en prosjektleder i spissen skulle de skaffe erfaring med forskjellige samarbeidsformer mellom skolebibliotekene og Deichman. Deltakerne har levert inn sine evalueringer, og for nærmere ett år siden ble disse drøftet i et møte med alle de deltakende skolene. Men sluttrapport fra dette pilotprosjektet foreligger ennå ikke.

Hvordan fungerer kombinasjonsbiblioteket her?

– Bemanningssituasjonen spiller en stor rolle. Vi skulle hatt flere folk her og flere tilbud til ungene.I åpningstida etter skoletid kan det være strevsomt å være alene med opptil 50-60 elever. Noen gjør lekser, leser og samarbeider om skolearbeid. Men biblioteket er en sosial møteplass også. Det gjør det livlig, og det kan bli litt mye for en ansatt noen ganger.

Det burde vært mer organisert leksehjelp her, flere voksenpersoner som kunne hjelpe til. Det er flere eksempler her på barn som har vært sosialt utilpass og som blir integrert gjennom å være sammen med andre på biblioteket. Det er et stort behov.

Vi blir avbrutt av noen elever som etter å ha sittet en stund ved datamaskinen reiser seg og sier ha det. Ann-Iren ser godlynt forundret ut.

– Skal du gå? Kan du ikke bli da? … Ok da, ha det!

Hun forteller meg at eleven har begynt på en annen skole, men fremdeles kommer han ukentlig til biblioteket på Rommen for å sitte og lese.

Ny henvendelse til Ann-Iren. Noen barn spør om de kan spille fotballspillet FIFA litt til, selv om det snart er stengetid. Ann-Iren lar dem holde på en stund til, hun skal jo ikke gå selv heller enda.

KOMBINASJONSBIBLIOTEK. Skolebibliotek og Deichman-filial ligger samlet i Rommen skole og kultursenter. (Foto: Erling Bergan)

Et sosialt tilbud

De setter seg ved X-boxen og stemmevolumet stiger raskt. Etter hvert slutter en av barnas fedre seg også til dem. Stemningen er både god og høylytt.

– Skolebiblioteket er en viktig møteplass for sosialisering. Og foreldrene kommer også en del inn her. De kommer hit sammen med barna for å låne bøker, og de kommer for å hente barna.

– Er det sosiale tilbudet viktigere enn bibliotektilbudet her?

– På ettermiddagstid etter skoletid er det sånn, men ikke på en vanlig formiddag. I skoletida kommer elevene sammen med lærer. De kommer til faste tider for å låne bøker. Det er det viktigste. Det er noen bestillinger til gruppearbeid, men det er mye mindre enn før. Det kan se ut som prosjektarbeid nesten ikke eksisterer lenger. Kanskje ungdomstrinnet jobber mer med dette på egne pc-er i klasserommet. Her på biblioteket kommer det i hvert fall få sånne spørsmål. Tidligere brukte vi skoleavdelinga på Deichman til å supplere det vi hadde selv, vi kunne få tilsendt kasser med bøker om et emne. Men etterspørselen er liten nå.

Mellom barken og veden

Vi spør hva slags samarbeid hun har med lærerne?

– Jeg må bruke det meste av tiden min her på biblioteket. Det gjør det litt vanskeligere å få tid til. Tidligere var jeg med på møtene deres, hadde mer tid med det andre personalet på skolen. Nå er jeg mellom barken og veden, mellom skolen og Deichman.

– Hvor mye «folkebibliotekbruk» er det her?

– Litt for lite. Det er nok mange i området som ikke vet at biblioteket er her. Vi kunne markedsført det mer. Men det har kanskje sammenheng med at vi ikke vet hvor langsiktig ordningen med kombinasjonsbibliotek vil være.

Vikariater

Ann-Iren er helt og fullt ansatt på Rommen skole. Hun er med på samarbeidsmøte to ganger i året. Hun har ett skolebibliotekbudsjett og ett Deichman-budsjett. Når stillingen Deichman rår over ikke er besatt, håndterer Ann-Iren også dette budsjettet. Hyppig skifte av vikarer skulle hun gjerne unngått.

– Deichman har en vikar-pool. Vikarene er ansatt i Deichman-systemet og har to lørdager i måneden fast på en Deichman-avdeling, ut over det er de vikarer på forskjellige avdelinger. Det er vanskelig for unge mennesker å etablere seg med et sånt ansettelsesforhold.

Dette er hovedsakelig bibliotekarer, forteller Ann-Iren, som har hatt tre av dem med perioder på Rommen skolebibliotek.

– De får ikke faste jobber?

– Det er flere av dem som har søkt faste jobber. Men det er ikke lett. Det var hele 108 søkere til den ledige stillingen vi nettopp har besatt her.

Kombinasjonsbiblioteket har behov for kompetanse på Deichman og systemene der.

– Nå har jeg ett kurs i det nye Koha-systemet på Deichman, og jeg lærer noe nytt hele tida når det er noen fra Deichman her.

Ann-Iren brukte Mikromarc på skolebiblioteket fram til 2011, da det ble kombinasjonsbibliotek og alt måtte konverteres til Bibliofil. I fjor konverterte de videre til det nye Deichman-systemet Koha.

LIKE FØR STENGETID. Skolebibliotekar Ann-Iren Bårdsnes har mangfoldige brukere i sitt kombinasjonsbibliotek på Rommen skole. (Alle foto: Erling Bergan)

Mange gode arrangement

Jeg blir vist rundt i lokalet. Mellom reolene står noen flere meter høye arbeidslamper, både som lys og blikkfang. Det gir en flott stemning. Samlingene til skolebiblioteket og Deichman er ikke adskilt. Ann-Iren forteller at mange av barna går langs hyllene, kikker, drar ut en bok, blar, leser.

– Vi har hatt mange forfattere på besøk her. Snart kommer Zeshan Shakar, forfatteren av boka «Tante Ulrikkes vei». Flere Rommen-elever bor i Tante Ulrikkes vei, like bortenfor biblioteket. Mahmona Khan kommer, og det gjør også Bjørn Rørvik, forfatteren av Bukkene Bruse-bøkene. Dette er arrangementer som er åpne for alle på skolen.

Langs den ene veggen er det grupperom til lekser, gruppearbeid og kortspilling. Det er smartboard i alle rom. Aktivitetsskolen bruker lokalene to dager i uka. Sommerfugl, en klasse for elever med ulike grader av utviklingshemming, bruker også lokalene jevnlig. VI kikker inn i et rom som er fullt innreda som språklab, men den blir ikke brukt. De som kunne ha brukt den har ikke fått opplæring.

Alene på hver vår tue
Vi passerer en serie publikums-PCer. Noen elever spiller fotball-turnering. Det er etter skoletid og like før dørene til biblioteket stenger.

Ann-Iren går bort til en annen PC og tar seg av noen innleveringer i Koha.

– Samarbeider du med de andre skolebibliotekene i Oslo?

– Vi hadde felles møter tidligere. Nå har jeg snakket med skolebibliotekaren på Stig om å få det i gang igjen. Vi trenger å møtes. Vi sitter jo alene på hver vår tue.

– Hvordan skiller Rommen seg fra andre skolebibliotek i Oslo?

– Her er flere enn 90 prosent fra andre kulturer, fra en lang rekke nasjonaliteter. Vi har en stor mottaksklasse på 30 elever. Der jobber det også folk fra mange kulturer. Barna er raske med å lære seg norsk.

Mer tid

– Hvor trykker skoen mest for deg i jobben? Hva trengs for å gjøre jobben bedre?

– Det skulle vært flere folk her. Jeg skulle ønske vi kunne ha tid til bokprat i klassene. Men da trenger jeg tid til å forberede meg, og det har jeg ikke sjanse til i dag. Men vi har bokuke for 5. året på rad i år og det er en flott tradisjon. Det er også stort potensial i å kunne tilby ting som kildekritikk, litteraturinnhenting og å finne fakta. Det er mye vi som bibliotekarer kunne ha gjort, med for eksempel å hjelpe dem i smågrupper. Men vi har ikke tid.

– Så hovedproblemet er verken lokaler, inventar, datautstyr eller mediesamling? Det er simpelthen arbeidstid?

– Biblioteket er i all hovedsak bra det. Og vi er en del av Deichman-systemet, som gir oss tilgang til alt mulig. Det tar bare et par dager, så har vi alt levert på døra. Nei, det er arbeidstid vi har for lite av her.

Hun viser meg til slutt inn på kontoret sitt. Det er det plass til 4 ansatte. Når jeg er der er hun alene. Snart er de to.

Les også om skolebibliotek: