Med lesing som valgfag på Gulskogen skole

Ved Gulskogen skole i Drammen kan elever på 8. trinn ta lesing som valgfag. Det er det ikke mange andre skoler i Norge som tilbyr. Elevene leser, diskuterer og anmelder ungdomsbøker. Vi har bedt elevene Martin, Benjamin, Olav og Trym fortelle om det originale valget.

IVRIGE LESERE. De tar LESDET! som valgfag på 8. trinn. Da kommer de tett på skolebiblioteket. Fra venstre Trym, Olav, Benjamin og Martin. (Foto: Erling Bergan)

LESER OG ANMELDER. Jeg liker å lese fordi det trekker meg inn. Det er bedre enn film, jeg får lage mine egne bilder. Det blir mer spennende jo lenger inn i teksten du kommer, sier Olav.
De tre andre nikker, det er gleden ved å lese som ført dem til dette valgfaget.

– Og så har jeg lyst til å kunne skrive bedre også, supplerer Benjamin.

Og det passer bra. For i valgfaget LESDET! leser de ikke bare bøkene. De skriver anmeldelser av bøkene også. De er faste leverandører av bokanmeldelser til den årlige Uprisen – ungdommens egen kåring av årets beste ungdomsbok, i regi av Foreningen !les. Hvert år deltar rundt 1000 ungdommer i kåringen.

Seks gutter og to jenter

Det er skolebibliotekar Marit Gautneb som er primus motor for prosjektet ved Gulskogen skole. 8 elever fra 8. trinn har valgt dette faget i år. Seks gutter og to jenter. Vi møter fire av guttene inne på biblioteket.

Når vi kommer er lillesøstra til Trym der også. Hun er i begynnelsen av en lesekarriere og virker trygg og glad i samvær med storebroren på biblioteket. Så forsvinner hun ut med en bok og en venninne. Det skal leses!

– Hvorfor er det flere gutter enn jenter i dette valgfaget?

– Kanskje flere jenter selv finner en bok de liker og begynner å lese. De fleste gutter, når de skal velge en bok på biblioteket, tar en bok som ser helt ok ut. Så leser de litt når de må lese i timen, i stedet for å sette seg mer inn i hvilken bok de ville like, sier Benjamin.

– Lesing er jo det viktigste vi må kunne når vi skal fortsette med utdanning, sier Olav.

Framføring i stort format

Elevene i Lesdet!-valgfaget har vært på en konferanse i Oslo for å få vite hvordan de kan skrive bedre anmeldelser. Og de har vært på Ungdomsbokgildet på Union Scene i Drammen, en konferanse hvor de også selv framførte bokanmeldelser. De hadde et lite manus med seg for sikkerhets skyld, men hadde trent bra på forhånd.

– Der var dere virkelig dyktige! Med 300 lærere og bibliotekarer til stede gikk dere en og en ut på scenen. Til og med rollespill hadde dere laget selv, basert på boka «Guttene» av Jessica Schiefauer, forteller skolebibliotekar Marit Gautneb.

De har altså «tatt steg» som det heter på fotballspråket, med å lese opp og framføre egne bokanmeldelser for store forsamlinger. Men før dette må jo anmeldelsen skrives. Og Martin innrømmer at det av og til kan være vanskelig å skrive om bøkene.

– Det kan være vanskelig å få en start på det, å få en flyt. Men for meg er det lettere hvis jeg likte boka veldig godt, da får jeg mange tanker i hodet og kan jeg skrive mye.

I POSE OG SEKK. De får både lese- og skrivetrening i valgfaget på skole- biblioteket. Her sammen med skolebibliotekar Marit Gautneb. (Foto: Erling Bergan)

Å tørre å skrive

Han forteller at de har skrevet 2-5 anmeldelser hver. Skolebibliotekar Marit Gautneb skyter inn:

– Dere har jo blitt mye flinkere til å skrive. Det handler litt om å tørre å skrive det man tenker. Bare komme i gang, og ikke prøve å være flink, men å skrive fordi det er gøy. Og det har dere blitt mye flinkere til, sier hun.

– Har dere forskjellige oppfatninger av den enkelte boka?

– Ja, vi opplever bøkene ulikt. Folk er forskjellige og har ikke samme meninger om en bok, sier Trym.

– Hver anmeldelse betyr mye for forfatteren, de leser dette med stor interesse, forteller Marit. – Det er stort for en norsk forfatter å bli kåret til Uprisen.

Ungdom over hele landet leser altså ungdomsbøker av norske forfattere, skriver anmeldelser og stemmer fram en bok som vinner prisen. Hver måned blir det en kåring av månedens beste anmeldelse. Her er det ungdommens stemme som betyr noe.

Oppegående lesere

Jeg spør guttene om den beste boka de har lest, uavhengig av Uprisen. Da nevnes både Killerinstinkt av Thomas Enger, Harry Potter-serien og Catcher in the Rye av J.D. Salinger. Den siste attpåtil på engelsk. Det er en oppegående gruppe lesere jeg har foran meg.

– Hvordan går dere fram når dere skriver anmelselser?

– Hvis vi har en ide, så begynner vi å skrive. Er det noe vi blir usikre på, noe vi tror vi kan gjøre bedre, så spør vi Marit, sier Benjamin.

– Ja, hvis vi står fast kan vi spørre Marit. Og når vi er ferdige pleier Marit å lese gjennom det vi har skrevet. Vi kan også spørre andre elever som har det samme valgfaget om de kan lese gjennom, sier Martin.

– Har dere mislikt en bok så mye at dere har slaktet den noen gang?

– Nei, jeg har ikke lest noe som er skikkelig dårlig, sier Benjamin.

– Det er ingen av bøkene jeg har lest som jeg ikke har likt. Det laveste jeg har gitt er terningkast 4 eller 5, sier Olav. Og heller ikke Trym har slaktet noen bok ennå.

– Men det kommer nok, sier Marit, og legger til: – Jeg synes dere har vært ganske snille. Det har vært slakt her før. Men da må man jo være god til å begrunne det. Det er noe med å være ærlig, og det er jo det Uprisen er til for. Det kommer nok.

Økende popularitet

– Hva sier de andre i klassen om at dere har dette valgfaget?

– De synes kanskje det virker litt kjedelig, bare å sitte og lese og skrive. Men det er kanskje de som ikke har lest en ordentlig god bok, sier Benjamin.

Marit forteller at alle som ville kom inn på dette valgfaget. De har satt en grense på 10 elever. Første året de arrangerte dette valgfaget – for tre år siden – var det bare 3 elever, året etter var det 5, så de er fornøyd med 8 nå.

– 8. trinn i år er veldig glad i å lese. Helt siden dere gikk i 1. klasse har dere vært på biblioteket en gang i uka. Da har vi lest for dere og hatt bokprat. Dere har blitt vant til å bruke biblioteket, sier skolebibliotekaren. Hun ser at interessen for dette kan gå litt opp og ned fra år til år.

De fire guttene er fornøyd med skolebibliotekaren sin.

– Den beste bibliotekaren noensinne, tror jeg, sier Benjamin.

– Hun har masse gode forslag til bøker og hvordan vi kan skrive anmeldelser, sier Olav.

– Hun leser alltid bøkene med god innlevelse og drar oss inn i handlingen, sier Trym.

Og da kommer lillesøstra hans inn i biblioteket igjen, glad og fornøyd med ferdiglest bok. Lesekoden er åpenbart knekt.

Kildekritikk

Jeg lurer på om de fire guttene leser noe annet enn skjønnlitteratur. Og det gjør de hvis det er interessant eller kult eller noe jeg vil vite mer om. Og de leser aviser noen ganger.

– Mest bøker eller nett?

– Fakta er vel mest på nett, sier Martin.

På spørsmål om når de sist oppsøkte Store norske leksikon på nett, svarer de i forgårs og i forrige uke. På spørsmål om Wikipedia, er svaret i går og i dag. Ellers får de med seg nyheter og fakta med googling og snapchat.

– Har dere sett noe på nett som dere ikke har stolt på?

– Ja, fake news, svarer Benjamin kjapt.

– Er det vanskelig å kjenne igjen?

– Noen ganger. Det kan være tuklet med et bilde eller feil kilder. Man må ikke alltid bare gå på toppresultatene, men bla lenger ned. I norsk- eller samfunnsfagtimene har vi lært mye om nettvett og passer på at vi har ordentlige kilder, sier Benjamin til slutt.

(Foto: Erling Bergan)

Les også om skolebibliotek: