Lite å hente i statsbudsjettet for bibliotekene

- Det er ingen tvil om at norsk litteratur får en positiv profilering under bokmessa i Frankfurt neste år. Norske folkebibliotek er imidlertid for viktige til å bli vedheng til denne satsinga i statsbudsjettet, sier en bekymret BF-leder om statsbudsjettet som regjeringen la fram i går.

Trine Skei Grande legger fram sitt første statsbudsjett som kulturminister. (Skjermdump fra budsjettpresentasjonen 8. oktober.)

Mandag 8. oktober presenterte regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2019. – I 2019 skal norsk litteratur bli løfta til nye høyder, der leselyst og kvalitet for de viktigste leserne våre, nemlig barn og ungdom, blir helt sentralt, sier kulturminister Trine Skei Grande.

Verken forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø eller kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hadde noe spesielt bibliotekrelevant å komme med da de presenterte sine budsjett.

Bibliotekarforbundets leder Jannicke Røgler setter pris på de bevilgningene som står i statsbudsjettet. Men hun er likevel ikke spesielt imponert.

– Samlet sett er det alt for lite å hente for bibliotekene i dette statsbudsjettet. Vi har gitt tydelige innspill og hadde grunn til å forvente mer av både signaler og penger, sier BF-lederen.

Statsbudsjettets betydning

– La det være sagt med en gang, det er kun to bibliotek i Norge som får sine midler direkte over statsbudsjettet, minner BF-lederen om. Hun viser til at Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek er i en særstilling med slike direkte bevilgninger.

– De aller fleste bibliotek får sine midler fra moderinstitusjonen, enten det er kommuner, fylkeskommuner, universitet, høgskoler og andre institusjoner. De generelle rammebetingelsene til disse er derfor svært viktig for bibliotekene, sier Røgler.

Og derfor er det grunn til å se på det store bildet, før vi ser på de spesifikke biblioteksakene i budsjettproposisjonene.

Unios sjeføkonom Erik Orskaug påpeker at regnestykket går i minus for kommunene. (Foto: Unio)

Kommuneøkonomien strammes til

Unios sjeføkonom Erik Orskaug hevder at kommuneøkonomien strammes til. De frie inntektene økes riktignok med 2,6 milliarder kroner neste år. Men han påpeker at regnestykket likevel går i minus for kommunene:

– Justerer vi for de prioriteringene regjeringen forventer at kommunene skal gjøre innenfor de frie inntektene, som arbeid med rus, tidlig innsats og rehabilitering samt økning i demografisk utgiftsvekst, økte pensjonskostnader, underfinansiering av barnehager (norm) og økte utgifter til ressurskrevende brukere, får kommunene en halv milliard mindre til disposisjon neste år enn i år.

UH-sektoren har lav vekst

Budsjettet til universiteter og høgskoler har en realvekst på 0,8 prosent fra 2018 til 2019, mens realveksten totalt for hele statsbudsjettet er på 1,2 prosent. Realvekst for forskning og utvikling totalt over hele statsbudsjettet er på 1,2 prosent, mens andelen over Kunnskapsdepartementet har en realvekst på 1 prosent, melder nettavisa Khrono.

Unios sjeføkonom Erik Orskaug skriver følgende: «Effektiviseringsreformen innebærer et samlet kutt på over 1 mrd. i UH-sektoren. I fire år har institusjonene i UH-sektoren hatt krav om å gjennomføre flate effektiviseringskutt på hhv 0,6, 0,7, 0,8 og 0,7 prosent.  Med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 utgjør beløpet nå over 1. mrd kroner. Kuttene rammer kvaliteten i utdanning og forskning, og har for lengst sluttet å være effektive.»

Særskilte statlige midler

Bibliotekarforbundet kom allerede i januar med sine innspill til statsbudsjettet. Og selv om moderinstitusjonenes ansvar for fordeling av midler ble påpekt, sa BF klart ifra:

«Samtidig spiller særskilte statlige midler til bibliotekformål en avgjørende rolle for å stimulere til fellestiltak, utvikling og nyskaping.»

Folkebibliotekene viser økende aktivitet for femte år på rad. – Vi kan vise til at Kulturdepartementet slår det fast, sier BF-leder Jannicke Røgler. (Foto: Kristin Strøm)

Tekst som betyr noe

Det er også grunn til å merke seg situasjonsbeskrivelser og føringer som ligger i statsbudsjettet, uten at det er direkte bevilgninger. Slike deler av teksten kan være viktige signaler eller kan brukes som utgangspunkt for lobby-virksomhet.

Et eksempel er på side 89 i Kulturdepartementets budsjett:

«Statistikken for folkebibliotekene i 2017 viste økende aktivitet for femte år på rad, med 24,3 mill. besøkende.»

– Vi trenger altså ikke overbevise politikerne om at folkebibliotekene lever i beste velgående i vår digitale tidsalder. Vi kan helt greit henvise til at Kulturdepartementet har slått det fast, sier BF-leder Jannicke Røgler.

Skjebnen til BFs forslag

Så til de mer bibliotekspesifikke poengene i budsjettet. Vi har gått gjennom skjebnen til de forslagene Bibliotekarforbundet kom med til 2019-statsbudsjettet, da vi kom med innspill til dette i januar i år:

BF-forslag (1): Prosjektmidlene bør øke vesentlig, den delen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping som settes av til prosjektmidler i bibliotek dobles i 2019.

Hvordan har Kulturdepartementets fordeling av spilleoverskudd vært de siste årene? Jo, i 2016 gikk 51,5 millioner kroner til prosjekt- og utviklingstiltak på bibliotekfeltet. I 2017 var dette redusert til 48,5 millioner (et annet sted i budsjettproposisjonen står det 53 mill. kroner), og hittil i 2018 er det fordelt 48,5 millioner kroner.

Samtidig påpeker departementet at en forskriftsendring har økt grasrotandelen fra 5 til 7 prosent i 2018. Om konsekvensene av dette skriver de: «Økningen i grasrotandelen innebærer at en større andel av spillemidlene vil bli utbetalt direkte til lokale lag og foreninger. Midlene som Kulturdepartementet fordeler til overskuddsformålene vil tilsvarende bli redusert.»

Så selv om det tippes mer, er andelen av overskuddet redusert. Håpet om å få dobling av prosjektmidler til bibliotekformål når dette henger på tippemidler, kan derfor bli vanskelig å innfri.

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes av Kulturdepartementet (formelt av Kongen i statsråd), etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Dette skjer på våren 2019.

BFs krav innfris altså ikke direkte i statsbudsjettet, men må forfølges gjennom lobby-virksomhet overfor det politiske miljøet og departementet i månedene som kommer.

Fra Dingemoen barneskule i Fjaler, der Linda Strand var skolebibliotekar da bildet ble tatt. BF ber Kunnskapsdepartementet styrke bemanningen av skolebibliotek. (Foto: Erling Bergan)

BF-forslag (2): 30 millioner kroner til å styrke bemanning av skolebibliotek, etter modell fra Sverige.

Bakgrunnen for BFs krav ligger i behandlingen av forrige statsbudsjett for ett år siden. Da ba BF, i møte med stortingskomiteen før budsjettbehandlingen, om at tilskuddsordningen som var etablert gjennom Språkløyper ble utvidet med ytterligere 30 millioner, og at det skal settes av en egen pott for å øke bemanningen ved skolebibliotek etter modell fra Sverige. Det resulterte i et såkalt «anmodningsforslag» fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med kompetansetilskudd for å stimulere til ansettelse av flere skolebibliotekarer, etter modell fra Sverige.»

Dette er tatt opp i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon, hvor de – etter å ha vist til dette vedtaket – skriver:

«I statsbudsjettet for 2018 blei løyvinga til lesestimulering auka med 14 mill. kroner til totalt 17,5 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 12 S (2017–2018). Formålet er å styrke arbeidet med lesestimulering, og Utdanningsdirektoratet fekk i oppdrag å lage kriterium og utlyse midlane våren 2018. Oppdraget omfatta å vurdere evalueringresultata frå Sverige i utforminga av ordninga. Kommunane kan søke om midlar til prosjekt som har som mål å utvikle skolebiblioteket/folkebiblioteket, og midlane skal gå til personalressursar eller kompetanseutvikling for å legge til rette for lesestimulering i regi av skolebiblioteket eller folkebiblioteket der det blir brukt som skolebibliotek. Departementet legg til grunn at det vil bli løyvd midlar til ordninga i perioden 2018–21, og at tiltaket blir evaluert for å sjå om styrkinga har gitt elevane betre tilgang til skolebiblioteket. Departementet meiner at vedtaket er kvittert ut.»

Selv om lesestimulering og ansettelse av skolebibliotekarer ikke kan regnes som samme formål eller virksomhet, ser Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet altså ut til å ha justert dette slik at de på et vis sammenfaller. Nå gjenstår det å se om evalueringa viser at midlene har gitt flere ansettelser med skolebibliotekkompetanse og hvor store bevilgningene blir i 2019, 2020 og 2021.

BF-forslag (3): Utvidelse av innkjøpsordningen for å øke tilgangen til ny norsk litteratur i skolebibliotek.

Det heter i Kulturdepartementets budsjettproposisjon:

«For å styrke kvaliteten og formidlingen av barne- og ungdomslitteratur foreslås bevilgningen økt med 6,5 mill. kroner. Midlene skal gå til innkjøpsordningen for denne sjangeren og som tilskudd til produksjon og formidling.»

Det er imidlertid ingen henvisning til at dette spesielt skal tilfalle skolebibliotek, verken i Kunnskapsdepartementets eller Kulturdepartementets budsjettproposisjon. Fordelingen av eksemplar mellom folke- og skolebibliotek er vel heller ikke noe som spesifiseres i budsjettproposisjonene.

BF-forslag (4): Økt antall studieplasser ved skolebibliotekstudiet ved Universitetet i Agder.

Det er i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon ingen nye studieplasser. Det gjelder ikke Agder eller skolebibliotekarutdanning spesielt, men hele landet under ett.

BF-forslag (5): Tiltak for å øke bibliotekarkompetansen i grunnskolen.

Vi finner ingen henvisning til noen tiltak som imøtekommer dette ønsket i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon, ut over det som er referert under BF-forslag (2).

BF-forslag (6): Tilskudd til etablering av veiledningstjenesten Digihjelpen for folkebibliotek økes til 10 millioner kroner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser i sin budsjettproposisjon til at det er inngått samarbeid med KS om Digihjelpen. Departementet har i 2018 tildelt 1 mill. kroner til dette og «legger opp til å videreføre støtten også i 2019.» Departementet har også inngått en avtale med KS og hovedsammenslutningene om et prosjekt for økt digital kompetanse i kommunene, med oppstart våren 2018. 40 prosjekter med til sammen 71 kommuner deltar og det er tildelt 3 mill. kroner til prosjektet i 2018.

I 2019-budsjettet foreslås et «tilskudd på 2 mill. kroner som skal underbygge målsettinger i Digital agenda for Norge om å sikre et tilbud om veiledning i grunnleggende digital kompetanse i alle landets kommuner (Digihjelpen).»

BF-forslag (7): Gi Nasjonalbiblioteket nasjonalt ansvar for bibliotekenes tilbud av e-bøker og e-lydbøker.

Vi finner ingen henvisning til noen tiltak som imøtekommer dette ønsket i Kulturdepartementets budsjettproposisjon.

BF-forslag (8): Gjennom CRIStin gi fagfolk utenfor UH-institusjoner og alle innbyggere tilgang til kvalitetsinformasjon, med nasjonale digitale lisenser.

Det står i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon at CERES, som har ansvar for bl.a. CRIStin, «sette i gang utprøving av ein nasjonal konsortiemodell for innkjøp av tidsskrift som skal gi allmenta og brukargrupper både innanfor og utanfor akademia open tilgang til norske humanistiske og samfunnsvitskaplege tidsskrift av høg kvalitet.»

Dette må regnes som et viktig tiltak i samme retning som BFs forslag.

BF-forslag (9): Statlig kompetanseprogram for etter- og videreutdanningen av bibliotekarer.

Vi finner ingen henvisning til noen tiltak som imøtekommer dette ønsket i Kulturdepartementets budsjettproposisjon.

BF-forslag (10): Statlig finansiert program for lederutvikling.

Vi finner ingen henvisning til noen tiltak som imøtekommer dette ønsket i Kulturdepartementets budsjettproposisjon.

BF-forslag (11): Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen bør stoppes. Den medfører dårligere tilbud til moderinstitusjoner og vanskeliggjør de kunnskapsbaserte arbeidsprosessene i statsforvaltningen.

Det heter i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon: «Regjeringa fortsett derfor med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma, og føreset at alle statlege verksemder gjennomfører tiltak for å bli meir effektive. Reforma skaper handlingsrom for prioriteringar i statsbudsjettet. Den årlege effektiviseringa er sett til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som blir løyvde over statsbudsjettet.»

Tilsvarende formuleringer går igjen i andre departements budsjett. ABE-reformen fortsetter derfor også neste år.

– Avbyråkratisering og effektivisering er positive ord som det er vanskelig å argumentere mot. Men når det innebærer kutt etter ostehøvelprinsippet, er det svært problematisk. Her jobber vi sammen med Unio og resten av fagbevegelsen mot denne kuttpolitikken, sier BF-leder Jannicke Røgler.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre legger fram nasjonal bibliotekstrategi i august 2015. Nå skal departementet utarbeide en ny strategi for 2020-2023. (Foto: Erling Bergan)

Hva med bibliotekstrategien?

«Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018» angir statens oppgaver i utvikling av folkebibliotekene, med Nasjonalbiblioteket som ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene. Men hva med strategien fra 2019 og framover?

Det heter i Kulturdepartementets budsjettproposisjon: «Departementet vil sette i gang arbeidet med en ny nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023. Det er behov for en videreføring av og videreutvikling av tiltakene som ble satt i verk med gjeldende bibliotekstrategi. Tema vil være statens ansvar og oppgaver for utvikling av folkebiblioteksektoren, der en evaluering av gjeldende strategi vil danne grunnlaget for videre tiltak, sammen med innspill fra biblioteksektoren og andre relevante aktører.»

Noen tidsplan for dette arbeidet er ikke angitt, men i og med at den heter 2020-2023, må det anses som sannsynlig at arbeidet vil pågå langt inn i 2019 før den er klar. Det betyr også at departementet er åpen for innspill fra biblioteksektoren en god stund ennå.

Hva med biblioteklova?

Så langt tilbake som i januar 2017 fremmet Sveinung Rotevatn et representantforslag i Stortinget, som ledet til følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringa vurdere ein revisjon av kulturlova, der ulike kulturtiltak, herunder relevant lovgjeving om arkiv, bibliotek og museum, vert sett i samanheng gjennom ei forenkling og samling av dagens oppstykka regelverk på feltet og der dei statlige kulturforpliktingane vert konkretisert.»

Om dette skriver Kulturdepartementet nå:

«Kulturdepartementet er no i gang med ein heilskapleg gjennomgang av kulturlova. I denne samanhengen vil det verta vurdert å leggja fram forslag til ny kulturlov. Regjeringa vil koma attende til vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket i kulturmeldinga, som er under arbeid.»

Kulturminister Trine Skei Grande sa under en bibliotekdebatt på Lillehammer i mai i år at biblioteklovens krav om kommunalt eierskap over folkebibliotekene ligger fast, men la til: – Kanskje vi putter den sammen med en museumslov i framtida, at vi prøver å lovfeste flere ting på kulturfeltet. Men det er en annen jobb.

– Her gjelder det å følge med. Flere viktige forhold er slått fast og regulert i dagens biblioteklov, ikke minst har vi en formålsparagraf som fungerer svært godt, sier BF-leder Jannicke Røgler, som vil komme i inngrep med Kulturdepartementet om dette arbeidet.

Hva med kommunereformen?

Vi startet denne gjennomgangen med å vise til de generelle overføringene til kommunesektoren og UH-sektoren. Det kan da være på sin plass å avslutte med hvordan dette kan utvikle seg i årene framover. For med kommereform og regionreform like rundt hjørnet er det mye som kan endre seg: Oppgavefordeling, tjenestesteder, stillinger, bevilgninger. Små budsjettendringer fra ett år til et annet kan plutselig få større utslag ved neste korsvei. Om et drøyt år blir 109 kommuner erstattet av 43 nye sammenslåtte kommuner.

Hva med et eventuelt regjeringsskifte?

Dersom KrF vedtar å gå i regjering med Arbeiderpartiet, vil statsbudsjettet for 2019 bli noe endret. Men ikke nødvendigvis så mye som de nye statsrådene gjerne hadde villet. For de har ikke tid til en budsjettprosess på tre kvart år, slik den sittende regjeringen har kunnet gjøre.

– Uansett utfallet av prosessen i KrF og et mulig regjeringsskifte, vil vi delta i lobbyarbeidet overfor Stortinget i tiden framover. Argumentasjon og påvirkning overfor hele det politiske spekteret på Stortinget gir mer mening denne høsten enn kanskje noen gang før. Vi skal i alle fall gripe sjansen, avslutter Bibliotekarforbundets leder Jannicke Røgler.