– Lite å hente i årets statsbudsjett

- Det er et skuffende statsbudsjett for bibliotekvirksomheten i Norge. Når vi ser måten den svenske regjeringen satser, både på nasjonal bibliotekstrategi og med 250 øremerkede millioner årlig til utvikling av folkebibliotekene, er det norske kulturbudsjettet svært tamt, sier BF-leder Margunn Haugland etter at statsbudsjettet ble lagt fram 12. oktober.

Viktige sentrale tjenester som Cristin/Ceres og Nasjonalbiblioteket får sitt. Og det har betydning langt utover disse institusjonene. Men for andre bibliotek har statsbudsjettet lite å bidra med. Det er spillemidler til utvikling av folkebibliotek og Leselyst-midler som folke- og skolebibliotek kan konkurrere om. Ellers er man som vanlig prisgitt budsjettene i den enkelte institusjon, kommune eller fylkeskommune. Bibliotekmilliarden kan vi se langt etter. Det kan se ut som det ikke dreier seg om antall nuller i beløpet, men viljen til å se den samfunnsmessige betydningen av bibliotek og viljen til å satse.

BF er skuffet

– Statsbudsjettet er kulturministerens gylne anledning til å vise at hun har ambisjoner for bibliotekutviklingen i Norge. Her svikter hun. Den svenske regjeringen satser nå stort, med en omverdensanalyse for bibliotekfeltet, en nasjonal bibliotekstrategi og 250 øremerkede millioner årlig til utvikling av folkebibliotekene. Den norske regjeringen har avvist forslaget om egen bibliotekmelding og de har også sagt nei til øremerket statlig biblioteksatsing utover tippemidlene. Alt i alt er dette et skuffende statsbudsjett for bibliotekvirksomheten i Norge, sier Bibliotekarforbundets leder.

– Vi registrerer riktignok noen positive tegn. Regjeringa foreslår å øke tilskuddsordninga for lesestimuleringstiltak, gjennom prosjektet Språkløyper, til nær 20 mill. kroner, og med åpning for at også kommunene kan søke om tilskudd til å styrke skole- og folkebibliotekene i deres arbeid med lesestimulering. Og midlene som gjør at Nasjonalbiblioteket kan utvikle seg videre, blant annet med 115 millioner kroner til nytt sikringsmagasin og arkivmagasin i fjellet i Rana. Det er også et lyspunkt at det blir mulighet for å kunne søke Digidel-midler. Dette er tross alt viktige og positive ting å ta med seg, understreker Margunn Haugland.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland mottok første rapport fra strategiutvalget for idrett i juni 2016. Det har kanskje blitt vel mye idrettsfokus på denne kulturministeren? (Ketil Frøland/Kulturdepartementet)

Greie nok mål

Riktignok sier kulturbudsjettet at blant annet disse målene er lagt til grunn for bevilgningen under kapittelet «Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål»:

  • Bevilgningene skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som aktiv formidler av kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.
  • Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, arbeide aktivt for å gjøre samlingene og informasjon om disse tilgjengelig, samt bidra til utvikling av folkebiblioteksektoren og lokalhistoriefeltet.

Men det er vanskelig å finne samsvar mellom bevilgningene og målene. Helleland viser altså evne til å klippe og lime fra formålsparagrafen i folkebibliotekloven, i tillegg til å gjengi formålet med NB. Men hun viser liten vilje til å vise at regjeringen har noen egne ambisjoner utover dette i sine planer for 2018.

Kunnskapsdepartementet svikter også

På Kunnskapsdepartementets budsjett er det også lite å hente for UH-bibliotekene og skolebibliotekene. Språkløypene er et lite unntak, med åpninga som nå er kommet for at skole- og folkebibliotek kan søke midler fra denne løyvinga.

Bevilgningene til BIBSYS og CERES, som Cristin er en del av, står på omtrent samme nivå som inneværende år. Tall og tekst i budsjettproposisjonen forteller at de så langt ikke har tatt til seg for eksempel poenget med behovet for nasjonale lisenser på flere viktige kunnskapskilder.

For øvrig er jo UH-bibliotekene avhengige av hvordan den enkelte UH-institusjon fordeler sine midler. Og når regjeringen i 2018-budsjettet foreslår et effektivitetskutt på 0,5 prosent, som vil utgjøre 177 millioner for sektoren totalt, må vi regne med at det blir tøffere tider også for UH-bibliotekene framover. Dette er det fjerde budsjettet på rad hvor universitet og høgskoler blir underlagt administrasjonskuttet. I 2015 var det 0,5 prosent, i 2016 0,6 prosent og i 2017 0,8 prosent.

Nasjonalbiblioteket

I forslaget til statsbudsjett for 2018, som ble lagt fram torsdag 12. oktober, går regjeringen inn for at 50 millioner kroner av spillemidlene går til utvikling av folkebibliotekene, skriver Nasjonalbiblioteket som hovedpoeng når de kommenterer Kulturdepartementets del av statsbudsjettet. Og det er nok en rimelig grei oppsummering av hva som er positivt for bibliotekfeltet – utenfor NB selv.

Folkebibliotekene ser ut til fortsatt å bli finansiert fra to instanser: Tippemidler til utvikling og lokal kommuneøkonomi på drift. I tillegg til fellesfunksjonene som ligger til Nasjonalbiblioteket.

Digital kompetanse

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i sitt budsjett lagt inn et tilskudd på 2 millioner kroner for å underbygge målsettinger i Digital agenda for Norge om å sikre et tilbud om veiledning i grunnleggende digital kompetanse i alle landets kommuner. Alle folkebibliotek skal kunne søke om tilskudd til etablering av en slik veiledningstjeneste, eventuelt videreutvikling av et eksisterende tilbud.

Skolebibliotek

I Kunnskapsdepartementets budsjett er skolebibliotek bare omtalt i forbindelse med «Språkløyper»: «Gjennom den nasjonale strategien for språk, lesing og skriving, Språkløyper, ønsker regjeringa å skape leseglede blant barn og unge. Regjeringa foreslår å auke tilskottsordninga for lesestimuleringstiltak til om lag 20 mill. kroner. I tillegg til private, frivillige og ideelle organisasjonar kan nå også kommunane søke om tilskott til å styrke skolebiblioteka og folkebiblioteka i arbeidet deira med lesestimulering.»

Politisk fotavtrykk?

I Dagsavisen i dag er Bente Rognan Gravklev krass når hun utdyper at kulturbudsjettet for 2018 inneholder få overraskelser. «Det var heller ikke forventet, selv om kulturlivets organisasjoner i år som tidligere har kommet med sine tydelige krav: Bibliotek-milliard. Filmmilliard. Momsfritak for e-bøker. Bevilgninger til teatre og opera utover den årlige prisjusteringen. Kravene er forutsigbare. Det er det også en god grunn til. De betegner behov som strekker seg over flere år. For det er ikke slik at en bare kan sprøyte inn millioner i noen satsinger her og der, og la årets heldige mottakere feire. Et rikt kulturliv trenger en kontinuerlig drift. Forfattere og kunstnere trenger stipender. Men det er ikke så morsomt og salgbart som å lansere nye ordninger med tydeligere politisk fotavtrykk.»