Lesing «live» – helse i hvert ord?

Shared reading er en metode som kan virke enkel, men virkningsfull: En gruppe mennesker møtes, en tekst leses høyt, det stoppes underveis og samtalen flyter. Om man havner på viddene ledes samtalen tilbake til teksten, som skal være sentrum for samtalen. Samtalen kan lede inn mot tema i den enkeltes liv for å gi merverdi til de tilstedeværende. Helseeffekten ligger i tekstens terapeutiske kraft.

Ellen Berg Larsen skriver om sin masteroppgave, som handler om skjønnlitteraturens evne til å påvirke menneskers liv gjennom noe så tilsynelatende enkelt som høytlesing og samtale. (Foto: The Reader Blog)

Aristoteles hevder at mens historikeren skildrer det som faktisk har hendt, så fremstiller dikteren det som med allmenn gyldighet kan komme til å hende. Dette gjør ikke skjønnlitteraturen mindre «sann» enn faglitteraturen, for på sitt beste kan den gi oss tilgang til andre menneskers sinn, deres innerste tanker og følelser. I Kjersti A. Skomsvolls Monstermenneske sies det slik:

Darwin kan fortelle oss hvordan vi er blitt mennesker, hva et menneske er, men det er Dostojevskij som kan si hvordan det er å være menneske.

I min masteroppgave har det handlet om skjønnlitteraturens evne til å påvirke menneskers liv gjennom noe så tilsynelatende enkelt som høytlesing og samtale. Gjennom å dele skjønnlitterære tekster «live» og å prate i teksten heller enn om teksten kan vi alle oppleve god helseeffekt, hevdes det. For å undersøke om dette stemmer har jeg ved bruk av metoden shared reading satt opp to høytlesings- og samtalegrupper på en skole for ungdom som av ulike grunner har falt ut av vanlig ungdomsskole. Målet har ikke vært å søke terapi for problemområder i ungdommenes liv, men å se på gode helseeffekter ut fra Aaron Antonovskys teorier omkring positiv helseutvikling, bygd på tesen om at litteratur har en egen terapeutisk kraft.

Salutogenese og positiv helseeffekt
Aaron Antonovsky (1923-1994) er en amerikansk-israelsk sosiolog som hele sin forskningskarriere har hatt fokus på hva som holder mennesker friske heller enn hva som gjør oss syke. Han utviklet begrepet salutogenese, utledet av de greske ordene salute, som betyr helse, og genesis som i opprinnelse eller tilblivelse. Dette begrepet settes opp mot medisinens fokus på patogenese, sykdomslære, hvor fravær av sykdom er hovedmålet. Antonovsky avskriver ikke medisinsk forskning, men hevder at helse og livskvalitet består av mer enn fravær av sykdom. «Vi er alle døende, og vi er alle, så lenge det finnes en snev av liv i oss, i en eller annen forstand friske» hevder Antonovsky. I løpet av livet vil vi alle oppleve stressfaktorer som utløser spenninger. Enten blir vi overmannet av dem og bryter sammen, eller vi gjenvinner god helse og beveger oss mot en subjektiv oppfattelse av bedre helse. Den salutogene tilnærmingen handler om hvilke ressurser, betingelser og faktorer det er som beveger oss i retning av god helse framfor dårlig helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) har også tatt inn dette perspektivet i sitt arbeid, og jobber blant annet aktivt for ikke bare «å legge år til livet» men også «liv til årene». I tillegg hevder WHO at enkeltmennesker bør søke å ta kontroll over eget liv og bevisst gjøre bruk av de aktiva og ressurser som fins tilgjengelig for å oppnå bedre livskvalitet. Som bibliotekar faller det naturlig for meg å ha tro på at skjønnlitteraturen kan være en slik ressurs, men det finnes også forskning som viser at lesing generelt og metoden shared reading spesielt kan påvirke menneskers livskvalitet positivt.

Bibliotekar Ellen Berg Larsen slår et slag for opprettelsen av shared reading-grupper i bibliotekene i Norge, slik det i stor utstrekning gjøres både i Storbritannia og i Danmark. (Foto: The Reader Blog)

Shared reading
Shared reading er en metode og et teoretisk rammeverk utviklet av litteraturviter Jane Davis gjennom The Reader Organisation. Gjennom høytlesing og samtale skal alle, uansett forutsetninger, ha mulighet til å ta del i og få utbytte av god litteratur. Davis har delt en sterk fortelling om sin egen bakgrunn og motivasjon for å opprette og drive shared reading-grupper. Oppvokst i et mindre privilegert arbeiderklassemiljø, men utdannet på universitetet med engelsk litteratur som fag, begynte hun å reflektere over de store forskjellene mellom de eldre damene hun foreleste for på kveldskurs og hennes egen mors alkoholiserte alderdom. Hun så for seg hvordan morens siste år kunne ha blitt beriket om hun hadde hatt tilgang på de ressursene som lesing av Shakespeare og andre klassiske forfattere gav disse damene inn mot avslutningen av livet. Dette gav henne inspirasjon til å starte en «reading revolution», og shared readings første frø var sådd. Fra den spede begynnelsen er de i dag blitt til en stor organisasjon som hver uke når ut til mer enn 2000 mennesker i Storbritannia med litteratur som middel og mål. Shared reading-modellen benyttes i så ulike settinger som folkebibliotek, sykehus, eldresentre, psykiatrien og fengsler. Ideene har spredd seg også til andre land, blant annet til Danmark, hvor Læseforeningen er blitt en stor organisasjon som driver egne kurs for å utdanne gruppeledere.

I Norge er opprettelsen av en tilsvarende organisasjon i disse dager i støpeskjeen, drevet frem blant annet av ansatte på HiOA. Den har foreløpig ikke noen egen nettside, men navnet på den norske organisasjonen er Leserne.

Metoden som benyttes kan virke enkel, men den er virkningsfull og egentlig ganske raffinert. En gruppe mennesker møtes, en kurset gruppeleder deler ut en tekst som deretter leses høyt, enten av lederen eller av frivillige i gruppa. Det stoppes underveis og samtalen flyter, men ledes av gruppelederen inn til teksten igjen om den havner altfor langt ut på viddene.

Det er teksten som skal være sentrum for samtalen, og den kan lede inn mot, og ut til, tema i den enkeltes liv som kan deles og gi merverdi for alle tilstedeværende. Hovedmålet er å dele god litteratur, helseeffekten ligger i tekstens terapeutiske kraft samt i opplevelsen av å dele den med andre. Forskning på metoden viser, i likhet med funnene i min masteroppgave, at det er tre komponenter ved shared reading som er viktig for at metoden skal fungere: Litterær form og innhold, gruppeledelsen og gruppedynamikken.

Lesing «live» blant ungdom i skolen
Sammen med bibliotekarkollega Silje Johannessen dro jeg først på gruppeleder-kurs til Danmark, for deretter å sette opp grupper for ungdommer på en skole for elever som av ulike grunner faller utenfor vanlig ungdomsskole. Læreren til den første gruppa har jeg hatt mye samarbeid med tidligere, og det var ikke vanskelig å få henne med på prosjektet. For henne ble den største overraskelsen hvor godt diktlesing fungerte inn i gruppa. I en samtale etter gruppesamlingene sa hun det slik: «Der traff dere meg! Svarten heller, det burde jeg gjøre mer av, og så bare være i opplevelsen!»

Vi hadde tre samlinger med en gruppe bestående stort sett av gutter, og deretter to samlinger i en ren jentegruppe. Det var store forskjeller i atmosfære og samtaleklima i de to gruppene, men det er interessant å merke seg at selv om guttene var mer villige til å snakke om seg selv og egne erfaringer, så hadde jentene også utbytte av tekstene fordi de relaterte til hovedpersonen og forsøkte å finne gode løsninger for ham. I begge gruppene leste vi fra opptakten til Mikael Niemis ungdomsroman Bomb dem!, en sterk og ekspressiv tekst hvor bokens jeg-forteller på et punkt skildrer hvordan det er å entre et klasserom uten hud. En av guttene hadde denne kommentaren like i etterkant av lesingen:

Det er jo forskjellig fra person til person, men i mitt tilfelle så er det slik at du føler deg så ubeskyttet… og har du ikke hud så er det så enkelt for andre å angripe spesifikt den personen. Man føler seg angrepet, man føler seg såret, man føler seg ukomfortabel, uvel med seg selv. Hvis man ikke kan gå en plass med hud på…

Her er det tydelig at deltakeren var langt inne i det vi kan kalle en estetisk lesning av teksten. Han satte seg selv inn i hovedpersonens sted, og både gjenkjente og følte det hovedpersonen føler. Denne deltakeren likte romanen så godt at han i etterkant ba læreren om å få den lastet ned som lydbok og leste på den måten hele romanen. I følge læreren var det den første hele boken han hadde lest på mange år, og han fant på den måten tilbake til en lenge mistet leselyst, slik at han i etterkant har etterspurt flere bøker.

I den andre gruppa måtte gruppelederen gå en omvei for å få jentene til å snakke om det å føle seg hudløs. På et direkte spørsmål omkring dette ble det stille, men når hun returnerte til teksten og åpnet for samtale på grunnlag av den, fikk hun respons:

GL: Så sier han noe litt senere i teksten, at han kjenner han har fysisk vondt i kroppen men så sitter smerten egentlig i hjertet. Det er jo litt rart, kan man kjenne det fysisk hvis man har vondt i følelsene sine?
D: Ja….
GL: Det kan man kjenne på kroppen, selv om man har vondt i følelsene?
D: Ja, hvis det er det eneste han går og tenker på… så går det ut over alt….

Deltakerne i denne gruppa gikk via hovedpersonens følelser for å skildre hva teksten gjorde med dem. Rett etter en lesing fikk de spørsmål om hvordan de trodde hovedpersonen hadde det nå. «Helt jævlig», utbrøt en deltaker impulsivt. I det hele tatt er det tydelig hvor viktig og riktig det er med en tekst som leses her og nå, og at man kan dele opplevelsen av den «live» i det øyeblikket den treffer gruppa. Jane Davis hevder at denne felles opplevelsen, både å lese sammen, og en samtidig diskusjon hvor man deler egne og andres opplevelser, kan hjelpe deltakere til å finne seg et språk for å beskrive komplekse erfaringer.

Den amerikansk-israelske sosiologen Aaron Antonovsky hadde fokus på hva som holder mennesker friske heller enn hva som gjør oss syke. Hans «salutogene» tilnærming handler om hva som beveger oss i retning god helse, og artikkelforfatteren ser skjønnlitteraturen som en ressurs i den sammenheng.

Dette kan videre være en nøkkelkomponent i utviklingen av evnen til å overvinne mentale utfordringer. Lederen av Læseforeningen, Mette Steenberg, hevder at shared reading endrer grensene mellom subjektet og fellesskapet og åpner for både ny felles opplevelse og ny innsikt hos den enkelte deltakeren. Både Davis og Steenbergs utsagn korresponderer godt med Antonovskys teorier om positiv helseutvikling, og mine funn understreker at denne innsikten kan oppstå.

JA til shared reading for ungdom
Det er ikke graden av helsetematikk i tekstene som gir god helseeffekt i en shared reading-gruppe for ungdom. Det er derimot viktig at tekstene er tilpasset gruppa i vanskelighetsgrad og tematikk, og at gruppeleder er bevisst på ulik modenhetsgrad hos deltakerne for en positiv helseoppnåelse for ungdom gjennom en shared reading-gruppe.

Antonovsky hevder at barn, ungdom og unge voksne er mest mottakelig for påvirkning mot positiv helseoppnåelse, og det vil derfor være viktig og riktig å fokusere på disse gruppene. Jeg mener shared reading er en metode som harmonerer godt med Antonovskys prinsipper, dersom gruppeleder aksepterer at ungdommene inntar ulike leseroller på grunn av ulik modenhetsgrad og ikke presser på med for kompliserte tekster og ugjennomtrengelig språk. De tekstene som fungerte best i mitt materiale var forskjellige i både form, vanskelighetsgrad og oppbygning, men hadde det til felles at de var aktuelle, at deltakerne kunne relatere til innholdet.

Jeg vil konkludere med et stort JA til shared reading-grupper for ungdom, nettopp fordi dette kan skape en positiv helseeffekt som deltakerne kan ta med seg videre inn i voksenlivet. Det er en flott reise å få være med på, og jeg unner absolutt flere å få erfare betydningen av shared reading inn i enkeltmenneskers liv. Uansett ståsted og bakgrunn så har vi alle muligheter til å hente positiv helsegevinst ut fra noe så tilsynelatende enkelt som høytlesing og samtale.

Shared reading inn i bibliotekene
Jeg vil benytte muligheten til å slå et slag for opprettelsen av shared reading-grupper i bibliotekene i Norge, slik det i stor utstrekning gjøres både i Storbritannia og i Danmark. Mette Steenberg hevder at det er midt i bibliotekenes kjerneområde å tilby høytlesing og samtale, og at det i disse digitale høyteknologitider er bruk for noe så «low-tech» og gammeldags som møter mellom mennesker og bøker. Jeg er helt enig. La oss opprette grupper for unge, gamle, demente, ensomme, psykisk syke eller bare en miks av alle disse tingene. Det er jo det biblioteket består av, ulike mennesker som på forskjellig vis søker å oppleve det litterære rommet. Og ingenting er vel bedre enn å få lov til å lese høyt og samtidig vite at dette faktisk styrker vår mentale helse.

Referanser

[Artikkelen har også stått i Bibliotekaren nr 6/2017]