Kritikk av saksframlegg om Epos-nedlegging i Møre og Romsdal

Mandag 4. juni skal fylkesutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune ta stilling til om bokbåten Epos fortsatt skal gå i fylket. Notat fra verneombud er ett av saksdokumentene. Innholdet blir nå sterkt kritisert fra flere hold.

Personalet tar pause i salongen mens bokbåten ligger til kai i Vevring i mars 2015. Fra venstre konsulent Anne Marit Ytterbø, seniorrådgiver Ingrid Dræge, bokbåtskipper Svein Ivar Vinnes og skuespiller Line Møller-Christensen. (Foto: Erling Bergan)

– Ja, vi bor tett ombord, men på de tretten årene jeg har jobbet på bokbåten er det første gang jeg har hørt at det skulle være et stort problem, sier Thomas Brevik i en kommentar til verneombudets notat. Brevik er bokbåtbibliotekar i Hordaland.

Han viser til et notat om «HMS på bokbåten Epos» fra verneombudet ved Møre og Romsdal fylkesbibliotek. Der blir arbeidssituasjonen på båten beskrevet i svært negative vendinger. Det er dette som har fått en rekke aktører til å reagere.

– Hvis dette skal være en hms-undersøkelse, hvorfor er det ikke brukt en mal? Her er tatt med rått og råte, ting som fylkespolitikerne ikke behøver å ta stilling til, sier Sigrid Furnes om notatet. Hun er leder i NBFs spesialgruppe for mobil bibliotekvirksomhet (Mobilis) og jobber til daglig som seniorrådgiver ved Hordaland fylkesbibliotek.

Omkampen

Saken heter «Mindretalsanke vedrørande evaluering av bokbåttenesta». Til tross for at administrasjonens nedleggingsforslag tapte med 4 mot 6 stemmer i kultur- og folkehelseutvalet, blir det nå gjentatt som framlegg for fylkesutvalet. Flertallet i kultur- og folkehelseutvalet vedtok følgende:

«Kultur- og folkehelseutvalet prioriterer å vidareføre ordninga med bokbåttenesta i eitt år til og løyser med det ut opsjonen i rammeavtalen med Vinnes Skyssbåtservice AS.»

Nå inviteres fylkesutvalet til omkamp om dette, der fylkeskultursjef og fylkesrådmann fremmer forslag om ikke å forlenge kontrakten med bokbåten Epos, samt at det utredes «korleis bok- og litteraturformidlinga kan vidareutviklast og styrkast innanfor dagens rammer».

Det er hele 11 vedlegg til saken. I fylkesrådmannens saksframlegg tillegges verneombudets notat spesiell vekt. Det heter i fylkesrådmannens vurdering at det ikke er kommet informasjon som tilsier annen konklusjon enn den som tapte i kultur- og folkehelseutvalet. Og videre: «Tvert imot har ein i høve opsjonsspørsmålet motteke ein oppsummerande rapport frå verneombodet som gir eit samandrag av arbeidsmiljøproblematikken som kom fram gjennom det evalueringsarbeidet fylkeskultursjefen gjennomførte seinhaustes 2017/våren 2018 om bokbåttenesta. Rapporten følgjer vedlagt.»

Spørsmålet om nedlegging av bokbåten i Møre og Romsdal hviler altså tungt på innholdet i verneombudets notat, som er datert 23. mai.

Ensidig nedleggingsframlegg

Deler av innholdet i verneombudets notat ble framført muntlig av fylkeskultursjefen allerede 16. mai, da kultur- og folkehelseutvalet behandla saken først. Flertallet vedtok likevel videreføring av bokbåten. Dette får de ros for av Vidar Kursetgjerde, bibliotekaren med den kanskje lengste fartstiden på Epos.

– Dei 6 politikarane frå frp, venstre, krf, sp, sv og sunnmørslista må få honør for at dei gjekk mot administrasjonen sitt einsidige nedleggingsframlegg. Det var ekstra imponerande at dei stod i mot då hmskortet vart dratt fram då administrasjonen såg at framlegget vart nedstemt, skrev Vidar Kursetgjerde på facebook.

Verneombudet påpeker at personalet ombord hører «lydar frå sjø/kai» ved urolig vær. Her fra en solskinnsdag i 2015. (Foto: Erling Bergan)

«Lyder fra sjø/kai»

Hva står det så i verneombudets notat? Det dreier seg om flere ting. Om inneklima skriver verneombudet at det spesielt om vinteren er «kaldt, gjennomtrekk ved besøk og at innelufta er tørr. Det er vanleg at vi får «Epos sjuka» dvs. forkjølelse/sår hals om bord eller i etterkant.»

Vi har kontaktet en rekke erfarne bokbåtbibliotekarer om de har hørt om «Epos sjuka» før, og ingen kjenner til begrepet.

Verneombudet legger i notatet til at det er «vanskeleg å dokumentere sjukdom etter turane».

I verneombudets notat pekes det på at man ved urolig vær hører «lydar frå sjø/kai». Dette møtes med mild latter og hoderysting fra bibliotekarene vi har snakket med. – Man er jo på en båt, blir det sagt.

I verneombudets notat blir det påpekt at det er lytt mellom to av lugarene. Det er derfor «ikkje noko kjekt om ein blir liggande og hoste.»

Tvilsom risikoanalyse

Det kanskje mest alvorlige i verneombudets notat har overskriften «Frå Risikoanalyse i 2013, 2014 og 2015». Her er oppført tre punkter, alle med innledninga «Uønska hending».

Det første gjelder temperaturforskjeller, at det skal være lett å bli forkjøla og at «nærkontakt med barn vil auke risiko for sjukdom».

Det andre punktet heter «Brann om bord». Dette til tross for at ingen, verken båtens eier eller bibliotekarer med mange tiårs fartstid om bord, kjenner til at det noen gang har vært brann på Epos.

Det tredje punktet heter «Person fell over bord». Dette til tross for at heller ikke dette er kjent for noen som har vært på båten gjennom mange år.

Båtens eier reagerer

Svein Ivar Vinnes er eier og skipper av bokbåten Epos. Han reagerer sterkt på notatet fra verneombudet. Derfor har han skrevet et eget notat til fylkesutvalet. Dette er nå også vedlagt saken.

– Eg meiner saksutgreiinga er prega av fylkesadministrasjonen sitt ynskje om å avslutte tenesta, og reagerer på unøyaktigheit og feil i framstillinga av tenesta, skriver Vinnes.

Han påpeker at begrepet «Epos-sjuka» er svært negativt og noe han aldri har hørt før.

Mer alvorlig, skriver Vinnes, ser han på det som står om «uønska hendingar» om bord.

– Slik det er skrive, ser det ut som om alt er tilfelle. Temperaturforskjellar er det nok, men det har aldri vore brann om bord, eller hendingar der folk har falle over bord. Her er det blanda saman faktiske forhold og tenkte scenario. Når saka vert lagt fram, håpar eg at dette vert presisert, skriver skipperen.

Han reagerer også på at det i et notat om HMS ikke er tatt med at det hver gang det kommer nye beboere om bord, er en gjennomgang av sikkerhets- og evakueringsrutiner, der de blant annet øver på å ta på seg overlevingsdrakt.

Videre behandling

Bokbåten har siden 1959 gått i de tre vestlandsfylkene Møre og Romsdal, Hordaland og Sogn og Fjordane. Flere ganger har det vært forslag om nedlegging, i alle tre fylker. Men kuttforslagene har mobilisert kystfolket og bibliotekvenner nok til at politikerne har snudd hver gang. Høsten 2015 var det imidlertid slutt for Sogn og Fjordane, da fylkestinget måtte kutte i utgifter på en rekke områder.

Nå er det igjen en slik skjebnens stund for bokbåten Epos, når fylkesutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune på mandag 4. juni skal behandle spørsmålet om bokbåten fortsatt skal gå i fylket.

Hordaland har vedtatt fortsatt bokbåtdrift i sitt fylke. Og når det Hordaland og Sogn og Fjordane om halvannet år slår seg sammen til Vestland fylke, kan spørsmålet om bokbåtdrift i hele det nye fylket igjen bli aktuelt.

Evaluering av bokbåttjenesten i Hordaland ble for øvrig behandla politisk av «Utval for kultur, idrett og regional utvikling» i Hordaland fylkeskommune forrige uke, uten hms-merknader og med vedtak om forlenging av driften. I dag blir saken behandlet av fylkesutvalet i Hordaland.

– Det er merkelig at bokbåttjenesten skildres så forskjellig i Hordaland og Møre og Romsdal, sier Mobilis-leder Sigrid Furnes.

Bokbåten ved kai i Førde i 2015, etter siste tur i Sogn og Fjordane. Fra venstre Anne Marit Ytterbø, Ingrid Dræge og Line Møller-Christensen. (Foto: Erling Bergan)

Massiv støtte

Flere av poengene i verneombudets notat ble muntlig framført av fylkeskultursjefen allerede på møtet i kultur- og folkehelseutvalet 16. mai. Der var blant annet bokbåtskipper Svein Ivar Vinnes tilhører. Om morgenen 17. mai skrev han på facebook:

«Gratulera med dagen alle. Etter å ha vore tilskuar på møte til Kultur- og folkehelseutvalet i Møre i går, har det blitt lite søvn og mye grubling i natt. Ved saken om videre drift av Bokbåt kom Fylkeskultursjefen med påstander om at bu og sanitærforholda ombord på Epos er så dårlige at dersom dei folkevalde velger å vidareføra drifta, må bibliotekaransatte bu på hotell. Er det ikkje litt spesiellt at eg som eiger, skipper og medisinsk ansvarlig ikkje har fått tilbakemelding på dette på et tidligare tidspunkt? Er det virkelig så dårlige forhold ombord, eller er dette enda et lavmål for å prøve administrativt å legge ned bokbåten. Hva tenker dere som har arbeidet ombord?»

Og reaksjonene lot ikke vente på seg. Forfattere, foredragsholdere og bibliotekarer meldte seg med kraftig tilbakevising av den negative omtalen av forholdene på Epos.

Bokbåtbibliotekar Thomas Brevik i Hordaland:

«Det er jo rein løgn! Dette kan jo ikke få stå uimotsagt!»

Seniorrådgiver Ingrid Dræge, bokbåtansvarlig i flere tiår ved Sogn og Fjordane fylkesbibliotek:

«Dette er heilt urimelege påstandar!»

Forfatter og bibliotekar Stig Holmås:

«Jeg har aldri sovet så godt om nettene som jeg gjorde de ni årene jeg arbeidet om bord på Epos. Tipp topp sted å jobbe, spise, bo. Og forholdene er garantert ikke blitt dårligere siden dengang. Hvem i all verden er det som har forsynt fylkeskultursjef Wedlog Olsen med dette tøvet?»

Biblioteksjef Marit Gro Berge i Lindås kommune, som fra Hordaland fylkesbibliotek er overlatt den praktiske driften av bokbåten i fylket:

«Lindås bibliotek har hatt ein HMS-evaluering av opphalda på bokbåten Epos. Våre tilsette er svært godt nøgde med opphalda i samband med bibliotekturane i Hordaland. Det er ingenting å utsetje på lugarstandard, kost eller hygiene om bord. Tvert om melder personalet om kontinuerleg utvikling og forbetring av alle sider av livet om bord i båten. Vi er glade for den gode kvaliteten på tenesta og takkar for at dei tilsette vert så godt ivaretekne.»

Frilans skuespiller Line Møller-Christensen:

«Jeg har vært med på Bokbåten Epos 2 ganger som del av kulturprogrammet, med forestillingen «Fabiolas Nøkkelreise». Min første tur var i 2014 i Sogn og Fjordane og en tur i år 2018 på sørturen i Møre og Romsdal.

Jeg vil gjerne begynne med å si at jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i beskrivelse av dårlige sanitære forhold på båten. Det var etter min mening utmerkede forhold den første turen, jeg har ingen ting å klage på.

Der er hyggelige lugarer med egen vask og speil, og et bad med alt man trenger for en slik tur. Da jeg kom tilbake den siste gangen i vinter var badet til og med oppgradert. Bokbåten er et lite fartøy, ikke et luksusskip, og jeg må innrømme at dette virker som et argument som brukes fordi man mangler gode faglige argumenter for å legge ned et tilbud som har en helt spesiell rolle i forhold til den sammenheng båtens virksomhet drives.»

Skuespiller Karl Markus Reinert:

«Nei, dette er idiotisk, jeg sitter tilbake med kun gode tanker om mitt arbeide på bokbåten. Æ e stolt over å ha gjort det her i flere runda. Hva i alle dager holder vi på med? Om æ blir med på ein ny runde i fremtia vil æ nækt å bo på hotell eller pensjonat. Æ vil bo i båten.»

Katrine Solberg, tidligere bokbåtbibliotekar ved Møre og Romsdal fylkesbibliotek:

«Jeg har reist med Epos i 10 år og da var dette overhode ikke noe tema!»


Den beste jobben, også for sjøsjuke

Thomas Brevik har, etter at verneombudets notat ble kjent, gitt oss følgende personlige kommentar:

– Jeg vil føye til at jeg er svært sjøsyk, men at det ikke stopper meg fra å synes bokbåten er den beste jobben en bibliotekar kan ha.