Kriterier for medlemsskap i BF – et diskusjonsnotat

Hva bør Bibliotekarforbundets vedtekter si om hvem som kan bli medlem? Når utdanningsløp, lover, forskrifter, stillingsstrukturer, ledelseskulturer og kommunestrukturer er i endring - hvordan bør BF forholde seg? Dette er spørsmål som har vært diskutert lenge, og som landsmøtet i november 2014 må håndtere.

2014-06-23 at 12.57Hva bør Bibliotekarforbundets vedtekter si om hvem som kan bli medlem? Når utdanningsløp, lover, forskrifter, stillingsstrukturer, ledelseskulturer og kommunestrukturer er i endring – hvordan bør BF forholde seg? Dette er spørsmål som har vært diskutert lenge, og som landsmøtet i november 2014 må håndtere.

Hvem som kan bli medlem av BF er endret noen ganger siden stiftelsen i 1993. Men de siste årene har diskusjonen skutt fart. Og på landsmøtet i november 2014 skal vedtektenes medlemskriterier behandles. Bakgrunnen for dette kan du lese lenger ned i denne artikkelen. Men la oss med en gang presentere de alternativene som så langt ligger på bordet.

Alternativene
Det kan selvfølgelig komme helt nye og annerledes forslag til medlemskapskriterier i BF, fra fylkeslag og delegater til landsmøtet. Det er ønskelig at slike forslag kommer på bordet før selve landsmøtet, slik at ulike blikk kan få tid til å vurdere konsekvensene av forslagene. Men det viktigste er at alle som har synspunkter på saken, sier sin hjertens mening før og under landsmøtet.

Pr i dag kan det se ut til at fire alternativer bør vurderes når en endret paragraf 2 i vedtektene skal utmeisles for de neste tre årene:

  1. Dagens kriterier blir stående uendret:
    «For å bli medlem må en ha bachelor eller mastergrad der minst 120 studiepoeng er bibliotekfag, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning.»
  2. Forslaget på landsmøtet i 2011:
    «For å bli medlem må en i utgangspunktet ha bachelor eller mastergrad der minst 120 studiepoeng er bibliotekfag, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning. Ansatte med minimum bachelorgrad uten bibliotekfag i bibliotekfaglige stillinger kan også opptas som medlemmer.»
  3. Organisasjonsutvalgets forslag:
    «For å bli medlem må en ha bibliotekarutdanning, eller annen høyere utdanning på bachelornivå eller mer og arbeide i bibliotek eller bibliotekrelatert virksomhet på det tidspunktet det søkes om medlemskap.» (Dette er en språklig tilpasning av OUs forslag til vedtektene.)
  4. Forbundsstyrets forslag:
    «For å bli medlem må en ha bachelor- eller mastergrad, med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning.»

 

Spørsmål om hjemling av studentmedlemskap, og spørsmål om håndtering av tvilstilfelle, kommer i tillegg. Men de fire forslagene over her, er de tydeligste alternativene som er kommet fram de siste årene, og de som fortjener en debatt pr i dag. Men altså: Det er fullt mulig å fremme andre og bedre forslag.

 

Momenter i vurdering av forslagene kan være:

  • Endringer i bibliotekarutdanningene.
  • Endringer i hvordan ledige stillinger lyses ut og tilsettes i.
  • Endringer i biblioteklov og forskrifter.
  • Endringer i bibliotekarers identitet.
  • Endringer i praktiske forhold for lokale tillitsvalgte.
  • Endringer i faglige fellesskap.

 

Konsekvenser

 

Spørsmål om hvor mange ekstra medlemmer som kan komme til BF med de ulike alternativene, er svært vanskelig å forutsi. Alternativ 1 er en videreføring av dagens muligheter for medlemskap, og innebærer ingen endring. Alternativene 2 og 3 åpner potensielt opp for en del nye medlemmer i flere bibliotektyper, inkludert universitetsbibliotekarer. Alternativ 4 vil nok ha liten virkning før de nye forskriftene fører til endret rekruttering til biblioteksjefstillinger i folkebibliotekene.

 

Eksempler på kollegaer som kan/kan ikke bli BF-medlem for hvert av disse alternativene, bør kunne komme opp i de lokale diskusjonene, på arbeidsplasser eller i fylkeslag. Her er noen eksempler, med noen personlige vurderinger av potensialet for innmeldinger.

 

Alternativ 1:
Som i dag.

 

Alternativene 2 og 3:
Universitetsbibliotekarer kan bli medlem. , og det kan bli aktuelt på noen arbeidsplasser. På en del folkebibliotek er det kollegaer med bachelor- eller mastergrad innen litteraturvitenskap, medievitenskap, journalistikk, musikk, osv. Disse kan også bli medlem, og her vil vi nok se noen innmeldinger. Biblioteksjefer med annen utdanning på bachelor- eller masternivå kan bli medlem. Skolebibliotekarer med lærerutdanning kan bli medlem, men vil trolig gjøre det i liten grad.

 

Alternativ 4:
De som har tatt årsstudiet på bibliotekarutdanninga ved HiOA, og har bachelor i andre fag, kan bli medlem. Dette gjelder trolig ganske få. De som har tatt moduler i skolebibliotekkunnskap ved Universitetet i Agder tilsvarende 60 stp, og har for eksempel lærerutdanning fra før, vil kunne komme inn. Dette gjelder også trolig svært få. De som har annen utdanning fra før og topper denne med et bibliotekfaglig årsstudium i forbindelse med en biblioteksjefjobb, i tråd med nye forskriftene, kan bli medlem. Dette kan gjelde noen etter hvert.

 

Bakgrunn:

 

BFs første vedtekter fra stiftelsen i 1993 sa følgende om medlemskap: «For å bli medlem må en ha eksamen som fagutdannet bibliotekar fra det 3-årige studiet ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, eller ha utenlandsk ekvivalens». Det var den gang yrke og utdanning var relativt entydig og enhetlig. Og slik var det i flere år etter stiftelsen. Bare mindre justeringer var nødvendig da bibliotekarutdanninga ble innlemmet i den nye Høgskolen i Oslo.

Mot slutten av 90-tallet kom de første med utdanning fra dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Landsmøtet i 1999 vedtok derfor nye kriterier for medlemskap: «For å bli medlem må en ha godkjent bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo, cand.mag.grad med minimum 40 vekttall bibliotekfag eller tilsvarende utenlandsk utdanning.» (40 vekttall tilsvarte 2 studieår, altså det som nå utgjør 120 studiepoeng.)

I hele perioden har BF vært åpen for studentmedlemskap, de to første årene riktignok bare fra annet studieår.

Etter den såkalte Bologna-prosessen, ble vedtektene i 2003 innholdsmessig ikke endret, men tilpasset de nye begrepene: Bibliotekareksamen og cand.mag. ble erstattet med bachelor, og vekttall ble erstattet med studiepoeng. Ordlyden i vedtektene ble da: «For å bli medlem må en ha godkjent bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo, cand.mag. grad med minimum 40 vekttall bibliotekfag, bachelorgrad med minimum 120 studiepoeng bibliotekfag eller tilsvarende utenlandsk utdanning.»

Disse vedtektene sto urørt fram til 2008, da det ble åpnet for at de 120 bibliotekfaglige studiepoengene kunne være enten i en bachelorgrad eller i en mastergrad.

Under BFs landsmøte i 2011 kom det et konkret forslag fra Tromsø-benken om å åpne opp medlemskapskriteriene, slik at også universitetsbibliotekarer – uten bibliotekarutdanning, kunne bli medlemmer. Forslaget  ville innbære følgende tillegg i vedtektene: «Ansatte med minimum bachelorgrad uten bibliotekfag i bibliotekfaglige stillinger kan også opptas som medlemmer.» Forbundsstyret hadde tvilt seg fram til å støtte forslaget, men det meldte seg ingen ihuga tilhengere av forslaget på talerstolen, og forslaget ble etter en debatt truket og i stedet vedtatt vedlagt protokollen. Men en viktig premiss for dette forslagets endelikt, var at Hordaland-benken henviste til at organisasjonsutvalget nettopp hadde fått i mandat av landsmøtet å belyse spørsmålet om medlemskategorier i BF.

Organisasjonsutvalgets forslag
Det var altså forrige landsmøte som vedtok at forbundsstyret skulle oppnevne et organisasjonsutvalg, med et mandat på elleve punkter. Ett av disse gjaldt medlemskriterier i BF. OU leverte sin innstilling våren 2013, og foreslo som nytt prinsipp at medlemskap i BF skal være åpent for alle som enten:

  1. Har bibliotekarutdanning, uavhengig av hvor de arbeider
  2. Er i ferd med å ta en bibliotekarutdanning (studentmedlemmer)
  3. Har høyere utdanning på bachelornivå eller mer og arbeider i bibliotek og bibliotekrelatert virksomhet på det tidspunktet de søker om medlemskap.

Organisasjonsutvalget skriver:
«Pkt. 3 i dette forslaget krever en vedtektsendring. Vedtektenes § 2.1 «der minst 120 studiepoeng er bibliotekfag» må endres / fjernes. Hvis vi skal åpne for at de som «har høyere utdanning på bachelornivå eller mer og arbeider i bibliotek og bibliotekrelatert virksomhet…» skal bli medlemmer, så må vi fjerne kravet om bibliotekfaglige studiepoeng helt.

OU har diskutert dette punktet grundig, og flertallet i utvalget har konkludert med at vi ønsker å åpne BF opp for andre enn personer med 120 studiepoeng bibliotekfag.

Utvalget ser at dette spørsmålet har mange og kompliserte sider. Her er noen av problemstillingene:

  • Bibliotekene er i dag arbeidsplass for flere med høyere utdanning uten bibliotekfag, eller der bibliotekfag etter nåværende vedtekter ikke inngår i tilstrekkelig grad. I noen bibliotek kan det være uenighet om en stilling bør lyses ut på en åpnere måte enn tidligere, eller det kan være ulike oppfatninger om hvordan søkere med ulike kvalifikasjoner bør prioriteres. Det er likevel viktig å se det store bildet, at dette generelt er en berikelse for bibliotekene og det kan være naturlig å innlemme likeverdige kolleger rundt omkring på bibliotekene.
  • Utdanningene endrer seg, blant annet gjelder det kravet til faginnhold for å få en bachelor som «bibliotekar».
  • Det tidligere samsvaret mellom bibliotekarutdanning, utdanningskravet som biblioteklova stiller til folkebiblioteksjefer, og medlemskapskriteriene i BF, har endret seg. Det er i dag et avvik på 60 bibliotekfaglige studiepoeng mellom BFs medlemskrav og HIOAs krav til bibliotekfaglig bachelor. Og det er utdanninga som har endret seg, ikke BF.
  • På den andre siden kan vi med OU-flertallets forslag bevege oss bort fra det som var selve poenget med å danne profesjonsforbundet BF. Da BF ble dannet i 1993, var det nettopp det at det ble et eget forbund bare for bibliotekarer som var en av de store gevinstene.
  • Med en mer sammensatt medlemsmasse kan det kanskje bli vanskeligere for BF å ha fokus på bibliotekarutdanning og bibliotekaridentitet. Det å bygge og vedlikeholde vår profesjonsidentitet kan bli mindre relevant for de som kan bli medlem etter de foreslåtte opptakskravene.
  • En sannsynlig antagelse er at de som blir medlemmer av BF under dette nye kriteriet er innforstått med at det er bibliotekarutdanning som er den bærende profesjonen i bibliotekene, men at de vil oppleve det som positivt å være med i samme organisasjon som kolleger de diskuterer og jobber sammen med om bibliotekfaglige problemstillinger hver dag.
  • Endringen krever at BF må gå gjennom en prosess hvor vi redefinerer bibliotekarrollen, og formulerer nye inkluderende resonnement om yrkesrollen, som i størst mulig grad unngår å se på dette som et spørsmål om «oss» og «dem».
  • Det kan tenkes noen situasjoner hvor BF kommer i interessekonflikter mellom hensynet til å ivareta alle medlemmer, og å ivareta interessene til profesjonen/faget.

OU anbefaler ikke at BF endrer navn som følge av de endrede medlemskapskriteriene.

OU anbefaler forbundsstyret ikke å ta våre forslag om endring av medlemskapskriterier rett videre som landsmøteforslag. Det bør være en bred diskusjonsprosess på dette, i og med at dette er et sentralt spørsmål for mange BF-medlemmer.»

 

Forbundsstyrets forslag 
Forbundsstyret har drøftet dette spørsmålet ved flere anledninger. I september 2013 ble OUs forslag diskutert, men uten at noe vedtak ble fattet. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe til å forberede styrets innstilling. Denne arebidsgruppa, bestående av Mette Rysjedal, Monica Deildok og Erling Bergan skrev artikkelen «Når identitet møter realitet» i Bibliotekaren i januar 2014. Her ble momentene som ligger på begge sider av vektskåla lagt fram. Det står blant annet:

«Det er altså en måte å betrakte medlemskapsspørsmålet på, at bibliotekarbegrepet vides ut, at vi bør regne flere av våre kollegaer som bibliotekarer, og derfor velkomne som medlemmer i BF.

En annen betraktningsmåte er å se hvordan BF som organisasjon for bibliotekarer, mest hensiktsmessig kan organisere seg i landskapet som er beskrevet, og som avtegner seg framover. I enden av en slik vurdering kan ligge at BF blir ”forbundet for bibliotekarer og bibliotekansatte med høyere utdanning”. Altså at vi ikke vider ut definisjonen av bibliotekarer, men vider ut organisasjonen vår.

Motforestillingen er åpenbar: Hensikten med BF er jo nettopp å kunne fokusere på å fremme bibliotekarenes interesser, ikke være del av forbund som har en hel vifte av yrkesgrupper og der bibliotekarer kommer til kort.»

Og artikkelen konkluderer slik:

«Uansett om landsmøtet ikke gjør noe med dagens BF-vedtekter, eller om de vedtar endringer, vil det altså være Bibliotekarforbundets eget valg. Vi kan egentlig
ikke lene oss på noen andre. Bibliotekar er ingen beskyttet tittel. Bibliotekarer har ingen entydig utdanning. Vi har ingen klar avgrensning rundt vår profesjon. Vi har
nok en rimelig god forståelse for hvem vi er. Vi kan også ha en anelse om hva som kan være praktisk for en organisasjon som BF. Så gjelder det å forene disse
hensynene. Eller å foreta valg som veier hensynene mot hverandre, når identitet møter realitet.»

I januar 2014 behandlet forbundsstyret spørsmålet om medlemskapskriterier med tanke på landsmøtevedtak i november. I referatet fra dette styremøtet står det:

«Sak 009/14 Medlemskapskriterier.

Erling Bergan presenterte saken, som har vært oppe en rekke ganger, sist på styremøte i september, og la fram følgende forslag til ny paragraf 2.1 i BFs vedtekter:

«For å bli medlem må en ha bachelor- eller mastergrad, med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden,eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning.»

 

Her vil formuleringen altså innbefatte alle dagens medlemmer, pluss den nevnte gruppen biblioteksjefer etter nye forskrifter. Formuleringen vil også inkludere de som tar bachelorgrad der de 60 stp bibliotekfag er innenfor graden, en løsning som forskriftene ikke hjemler. Det vil likevel være klokt å inkludere disse, som ikke bør regnes som mindre bibliotekfaglig utdannet enn de som har en hvilken som helst bachelorgrad med de 60 stp bibliotekfag som tillegg utenom graden (påbygning).

 

Erling Bergan la også fram et forslag til tillegg til paragraf 2.4, for å sikre at BF på en god og fleksibel måte kan håndtere endringer i utdanningstilbudene i løpet av neste treårsperiode:

 

«Tvilstilfelle om medlemskap avgjøres av forbundsstyret,som avgjør hva som kan regnes som bibliotekfag.»

 

Vedtak: Forbundsstyret vedtok enstemmig å fremme de foreslåtte vedtekts­endringene for landsmøtet.»

 

Forbundsstyrets innstilling i saken er altså ikke den samme som OUs forslag.

 

Debatten

 

Det kan som sagt komme flere forslag til medlemskapskriterier i BF, fra fylkeslag og delegater til landsmøtet. Men pr i dag er det altså fire konkrete forslag som ligger på bordet, hvorav to er ganske like. Derfor kan debatten godt dreie seg om hvorvidt dagens vedtekter skal stå uendret, om det skal åpnes for også bibliotekansatte med bachelor eller mastergrad uten krav til bibliotekfaglige studiepoeng, eller om den generelle studiepoenggrensa skal settes ned fra dagens 120 til 6o.

 

Det er mange momenter som kan spille inn i vurdering av forslagene. Endringer i bibliotekarutdanningene, stillingsendringer, lov og forskrifter, identiteten vår, praktiske forhold for lokale tillitsvalgte og faglige fellesskap. For å nevne noe.

 

Hvilke konsekvenser ulike endringer vil få, og eksempler på eventuelle nye medlemmer i nærområdet der medlemskapskriteriene debatteres, er nyttige å få fram. Det er naturlig nok alternativene som åpner for medlemskap for bibliotekansatte med bachelor eller mastergrad uten krav til bibliotekfaglige studiepoeng, som kan gi størst virkning på medlemssammensetningen i BF.

 

God debatt!

 

Noen aktuelle artikler:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *