Krever tilbaketrekking av kontroversiell tidsskriftartikkel

Norsk fagbibliotekforening (NFF) har gått til det usedvanlige skritt å promotere en underskriftsaksjon for at en kontroversiell tidsskriftartikkel om kolonialisme trekkes tilbake av utgiverne. "Jeg har skumlest gjennom halve artikkelen, og dette var ikke bra. Det er mildt sagt rasistisk historieforfalskning. Verre enn David Irving", skriver NFFs leder Jimi Thaule på sin facebook-profil.

Det dreier seg om artikkelen «The case for colonialism» av Bruce Gilley i Third World Quarterly, et fagfellevurdert tidsskrift utgitt av Routledge/Taylor & Francis. Gilley er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Portland State University i USA. Han har skrevet en rekke artikler i fagfellevurderte tidsskrifter tidligere, for det meste om politiske forhold i Kina.

Etter at «The case for colonialism» ble publisert 8. september, kom reaksjonene ganske raskt. Britiske Maxine Horne startet en underskriftsaksjon på change.org. Fredag formiddag hadde mer enn 7500 støttet kravet om at artikkelen skulle trekkes tilbake. Og en av dem som støtter kravet er altså NFFs leder Jimi Thaule. På NFFs egen facebook-side promoteres underskriftaksjonen, med en tekst som viser til dilemmaer bak NFFs handlemåte.

Vi kommer tilbake til det. La oss først se hva artikkelen handler om.

Anbefaler nye kolonier

I den kontroversielle artikkelen skriver Gilley om kolonialismens dårlige rykte de siste hundre år, og at det er på tide å stille spørsmål ved denne rettroenheten. Vestlig kolonialisme har for det meste vært «objektivt nyttig og subjektivt legitim» for de fleste områder som opplevde det, hevder han. Den anti-koloniale ideologien har gjort stor skade på de koloniserte og hindret bærekraftig utvikling, skriver han også. Og så tar han resonnementet et langt skritt videre i avsnittet «The case for recolonisation», der han tar til orde for å gjenopprette kolonier med flere virkemidler. Han foreslår et marked for kjøp og salg av kolonialistisk ledelsespraksis og at det kan opprettes koloniale leasingavtaler for avgrensede områder, etter modell av Hong Kong før 1997.

Han tar den siste ideen helt ut ved helt konkret å foreslå at det etableres en koloni på den lille «ubefolkede» øya Galinhas utenfor Guinea-Bissau. «En liten europeisk stat ville vokse fram ved Afrikas kyst», skriver han.

Artikkelen avsluttes slik: «En absurd ide? Kanskje. Men ikke så absurd som den anti-koloniale ideologien som de siste hundre år har ridd livene til mange hundre millioner mennesker i den tredje verden som en mare. Hundre år med katastrofer er nok. Det er på tide å gjenreise kolonialismen.»

Jimi Thaule, leder i Norsk fagbibliotekforening, reagerer sterkt på Gilleys artikkel til forsvar for kolonisering. (Foto: Privat)

NFF gjør et unntak

Norsk fagbibliotekforenings offisielle facebook-side lenker de til underskriftsaksjonen, og skriver følgende om saken:

«Som bibliotekarer skal vi være forsiktige med å mene noe om en sak som ikke er avgjort, men dette er muligens et unntak vi er forpliktet til å gjøre.

Den nevnte artikkelen er en rasistisk polemikk som ikke tilfredsstiller noe nivå av faglighet, og dette handler om troverdigheten til peer review-systemet som skal sørge for at faglige publikasjoner er solide og troverdige. Uavhengig av vinkling eller tematikk.

Dette er dessverre alvorlig.»

At en norsk bibliotekorganisasjon går offentlig ut med krav om tilbaketrekking av en enkeltartikkel i et vitenskapelig tidsskrift er svært spesielt. Muligens er dette første gang noe slikt skjer.

Dilemmaene

Det er ikke vanskelig å se at artikkelen er provoserende og har en svært spesiell innfallsvinkel. Om den er faglig svak kan statsvitere uttale seg bedre om. Men den framstår mer som politiske forslag i vitenskapelig innpakning, heller enn en undersøkelse av politiske handlingsvalg med vitenskapelige metoder.

Dermed kan fagfellene, som tidsskriftet har engasjert for å vurdere denne artikkelen, kritiseres for å ha gjort en dårlig jobb. Tidsskriftets redaksjon kan også kritiseres for å slippe an faglig svak artikkel gjennom. Utgiveren kan kritiseres dersom de, nå som artikkelens svakheter er eksponert, ikke gjør det som trengs for tilbaketrekking av artikkelen. Men, på den annen side, utgiveren kan kritiseres dersom de blander seg inn i fagredaksjoners vurderinger.

Kritikerne av artikkelen, på den annen side, har ikke alltid faglige begrunnelser for å kreve artikkelen tilbaketrukket. I kommentarfeltet på change.org er det en lang liste med fordømmelser. «It’s a racist article and dangerous!» skriver Matewawe Pouwhare. » How come are we allowing white supremacy in academia?» skriver Dea Basori. «I believe this paper is not based on scientific criteria but ideological – in fact, on principles of Darwinism, «father» of white supremacy ideology», skriver Inocencia Mata.

Andre kritikere går løs på at den faglige kvalitetskontrollen har sviktet. «As a published researcher, I consider it imperative to the integrity of science that published work be held to rigorous scientific standards. This «viewpoint» is a disgrace to not only the journal but all the people who volunteered their time in peer reviewing for this journal and all other authors who published in this journal», skriver Elizabeth Holdsworth. «No legitimate peer reviewer would give this piece an «accept.» What on earth happened?» skriver Elizabeth Freeman.

Her kan du lese hele den kontroversielle artikkelen «The case for colonialism» av Bruce Gilley.

Ytringsfrihet?

Men spørsmålet om ytringsfrihet lurer også i vannskorpen her. Skal vi ikke akseptere at det publiseres faglige vurderinger av positive og negative sider ved samfunnsstyringsmodellen som kolonimaktene representerte? Kan det drøftes om aspekter ved kolonistyret, som i mange tilfelle videreføres i frigjorte stater, har nyttige eller unyttige sider? Er temaet per definisjon uakseptabelt?

Slike spørsmål fortjener debatt. Kan kritikerne av Gilleys artikkel sies å være mer politisk korrekte enn prinsipielle i måten det argumenteres på?

På den annen side kan det se ut til at Gilley har gått langt utenfor akademiske standarder når han anbefaler rekolonisering i Afrika. Han foreslår til og med en ny europeisk koloni på det han omtaler som den «ubebodde øya» Galinhas utenfor Guinea Bissau, en liten øy som i følge Wikipedia har 1500 innbyggere. Når han skriver slikt, kan det være vanskelig å vurdere det etter akademiske standarder.

«This is not about freedom of debate, nor even about academic freedom. It is about academic standards», skriver Patricia McManus.

Bibliotekarers engasjement

Så er det Norsk fagbibliotekforenings engasjement i saken. Holdningen de gir uttrykk for er lette å slutte seg til. En artikkel om rekolonisering av Afrika har selvfølgelig få tilhengere i det norske bibliotekmiljøet. NFF skriver også at denne saken er et unntak, at bibliotekarer ellers skal være forsiktige med å uttale seg om slikt.

Og der ligger det nok et viktig poeng. For det finnes fagområder vi forstår oss mye mindre på enn statsvitenskap, men der artikkelforfattere og akademiske tidsskrifter kan kritiseres like hardt for dårlig faglig kvalitet og utålelige politiske holdninger. Medisinske tidsskrifter om antibiotika og multiresistente bakterier? Hvordan skal bibliotekarer i så fall forholde seg til en underskriftsaksjon om slike temaer?

Førsteamanuensis Bruce Gilley ved Portland State University har skapt sterke reaksjoner på sin artikkel om å restarte kolonisering. (Foto: Pdx.edu)

Helsepolitikk i medisinske tidsskrifter

Forholdet mellom medisin og politikk har også vært kontroversielt i akademisk tidsskrifter i Storbritannia. Det velrennomerte The Lancet ble i 2015 kritisert for publisering av «An open letter to the people of Gaza» i sine spalter. Noen hundre professorer og legespesialister verden over skrev under på et krav om at utgiveren Elsevier «tilbakekaller» artikkelen og beklager publiseringen. Det ble en del diskusjon, men Lancets internasjonale rådgivende organ avviste kritikken og ga sin fulle støtte til redaktøren. Redaktøren av British Medical Journal har også fått tilsvarende angrep rettet mot seg for artikler relatert til Midtøsten. – Helse er et dypt politisk tema, sa hun til The Independent i 2015 som forklaring på dette. Hun avviste også at The Lancet burde trekke artikkelen tilbake.

Tidsskriftenes redaktører vurderte kritikken på selvstendig grunnlag, de ble ikke overstyrt av sine eiere. Det kom heller ingen uttalelser fra bibliotekhold til disse sakene, så vidt vi kjenner til.

Overprøving?

Dette viser at kampanjer mot akademiske artikler ikke er noe nytt, og at holdningen aktører inntar må kunne forsvares uavhengig av politisk retning på artiklenes innhold.

NFFs uttalelse viser at bibliotekarer og deres organisasjoner har utfordringer med å vurdere hvordan støtte til tidsskriftenes akademiske standard skal veies opp mot den akademiske ytringsfriheten. Og det er utfordringer med i hvilken grad bibliotekarer og deres organisasjoner bør aksjonere for overprøving av tidsskriftredaktørers valg og krav om tilbaketrekking av innhold. Eller kanskje spørsmålet kan stilles slik: Hva skal til for at det kan forsvares at bibliotekarer aksjonerer mot utgivelser?