Kopiering for bevaring

JUSS FOR BIBLIOTEKARER: Opphavsmannen har enerett til eksemplarframstilling av eget åndsverk. Bibliotek kan kopiere åndsverk for konserverings- og sikringsformål. Som hovedregel må materialet kopieres i samme format som originalen.

Kristine Farstadvoll

Kristine Farstadvoll er jurist og seniorrådgiver i Nasjonalbiblioteket

JUSS FOR BIBLIOTEKARER: Opphavsmannen har enerett til eksemplarframstilling av eget åndsverk. Bibliotek kan kopiere åndsverk for konserverings- og sikringsformål. Som hovedregel må materialet kopieres i samme format som originalen. Vi har tidligere skrevet om brukerens rett til å ta privatbrukskopi. Her vil vi se på bibliotekets rett til å ta kopi av åndsverk i samlingen for å sikre og bevare materialet for ettertiden.

I utgangspunktet har opphavsmannen enerett til eksemplarframstilling av eget åndsverk. Det innebærer at biblioteket ikke kan ta kopi av materialet i samlingen uten et rettslig grunnlag.

Åndsverkloven § 16 bestemmer at arkiv, bibliotek og museum har rett til å kopiere materiale i samlingen for å oppfylle bestemte formål. Nærmere regler om dette er gitt i forskrift til åndsverkloven.

Særlig viktig er det at biblioteket har rett til å kopiere åndsverk i samlingen for konserverings- og sikringsformål. Bakgrunnen for denne regelen er å hindre at materiale blir ødelagt og forvitrer, og å sikre kulturarven for ettertiden.

Spørsmål om det er behov for å kopiere åndsverk i bibliotekets samling for bevaring, må avgjøres etter konserverings- og sikringsfaglige kriterier. Plassmangel er et hensyn som kan tilsi at det foreligger konserverings- og sikringsformål. Det er for eksempel aktuelt for aviser, som krever stor plass for å bli bevart i sin helhet.

Som hovedregel må materialet kopieres i samme format som originaleksemplaret. Når det foreligger konserverings- og sikringsformål, kan altså en papirbok kopieres på papir, en cd kan overføres til en ny cd-plate osv.

photocopy machineI noen tilfeller kan åndsverk kopieres i et annet format enn originaleksemplaret. I dag betyr det i praksis at biblioteket kan ta en digital kopi av åndsverk i samlingen når konserverings- og sikringsformålet ikke kan oppfylles på annen måte. Biblioteket må først finne ut om det kan skaffes et eksemplar av åndsverket fra utsalgssted eller fra utgiver, importør eller produsent. (1)  Det er tilstrekkelig at biblioteket undersøker i det normale markedet for det konkrete åndsverket. Hvilke utsalgssteder det normale markedet omfatter, må vurderes konkret for hvert enkelt åndsverk. Det kan omfatte utsalg på internett, antikvariater eller bruktbutikker for musikk osv.  Dersom åndsverket ikke er å få kjøpt i handelen, eller det ikke er mulig å få tak i eksemplar som oppfyller krav til konservering og sikring, kan biblioteket digitalisere verket. Digitalisering vil først og fremst være aktuelt for materiale som er unikt eller som det kun finnes få eksemplarer av i biblioteket.

Bibliotekets rett til å digitalisere for å sikre og bevare åndsverk gjelder også for materiale som ikke er offentliggjort, for eksempel private brev og andre skrifter som opphavsmannen ikke har gjort kjent utenfor den private krets.

Den digitale kopien av verket er en sikringskopi som må brukes i tråd med forskrift til åndsverkloven. I henhold til forskriften kan biblioteket gjøre åndsverket tilgjengelig for enkeltpersoners forskningsformål eller private studieformål ved hjelp av terminaler i egne lokaler. (2)


(1)  Forskrift til åndsverkloven § 1-3 første ledd bokstav b)
(2)  Forskrift til åndsverkloven § 1-9 første ledd


(Artikkelen sto i tidsskriftet Bibliotekaren nr 8 – 2013.)