Immateriell kulturarv og folklore

I forbindelse med eventyr og muntlig fortellertradisjon er opphavsretten avgrenset mot de immaterielle verdier som inngår i vår kulturs felleseie. Om vi går litt dypere inn i problemstillingen vil vi likevel oppdage at også den immaterielle kulturarv fortjener vern.

Espen Søyland Bakjord

Espen Søyland Bakjord er juridisk rådgiver i Nasjonalbiblioteket

Som vi tidligere har omtalt i forbindelse med eventyr og muntlig fortellertradisjon er opphavsretten avgrenset mot de immaterielle verdier som inngår i vår kulturs felleseie. I utgangspunktet kunne vi nøye oss med å se på dette som rettigheter som er falt i det fri, eller at slikt tradisjonsstoff aldri har hatt opphavsrettslig vern. For kulturelle tradisjoner som er overlevert i muntlig form over lang tid lar det seg ikke gjøre å peke ut én eller flere opphavsmenn, og det immaterielle godet blir heller ikke skapt på noe avgrenset tidspunkt. Om vi går litt dypere inn i problemstillingen vil vi likevel oppdage at også den immaterielle kulturarv fortjener vern, og at det arbeides både nasjonalt og internasjonalt med å beskytte den levende delen av folkegruppers kollektive arv.
Det er mye som kan sies om dette temaet. I denne omgang serveres kun en smakebit, og her med vinklingen folklore og opphavsrett. I internasjonal sammenheng er det blant annet flere utviklingsland som har gått i spissen for at folklore skal underlegges rettslig vern. Det bør nevnes at en del land har motforestillinger til selve betegnelsen folklore, og antakelig har dette sammenheng med særlig tidligere tankegang om at folklore var noe som ikke kunne vernes.

Overordnet sett er det naturlig å trekke frem WIPOs (Verdens immaterialrettsorganisasjons) arbeid på området. I år 2000 ble det nedsatt en mellomstatlig komite som bærer navnet ”[the] Intergovernmental Committee on Intellectual Property and Genetic Resources, Traditional Knowledge and Folklore”.1  Den 28. forhandlingsrunden begynner i juli, og det er pr. nå ca. 110 land som deltar i arbeidet. Håpet er at man skal bli enige om og gi anbefalinger for hvordan verdenssamfunnet og nasjonalstatene skal beskytte og hindre urettmessig bruk og kommersialisering av urfolks tradisjonelle kulturarv. Trenden er at utviklingslandene krever en bindende traktat, mens industrialiserte land nøler.2 I tillegg til WIPO-arbeidet er det verdt å vite Norge har ratifisert to UNESCO-konvensjoner som begge har fokus på urfolk og nasjonale minoriteter, nemlig konvensjonen om immateriell kulturarv og konvensjonen om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk.3

ILL-folkedans med barnHer hjemme er problemstillingene aktuelle med hensyn til alt fra tradisjonelt håndarbeid til folkedans og folkemusikk, herunder for eksempel joik. Vi kan tenke oss at en person lar seg inspirere av et tradisjonelt mønster eller et annet tradisjonelt kulturuttrykk, men beveger seg tilstrekkelig langt bort fra det tradisjonelle til at et nytt åndsverk må sies å foreligge iht. åndsverklovens vurderingstema. I opphavsrettslig forstand er det antakelig mulig å oppnå vern samtidig med at tradisjonelle folklore-elementer utnyttes i konflikt med ovennevnte konvensjoner. Videre har vi problemstillingen der det opphavsrettslig sett frie verket blir distribuert og utnyttet uten at det kommer den aktuelle folkegruppen til gode. For eksempel kan vi tenke oss at det tradisjonelle kunstneriske uttrykket kopieres og selges på markedet under et annet navn. Dessverre tillater ikke denne spalten noen dypere analyse av disse utfordringene i denne omgang, men som nevnt innledningsvis minner jeg om at det er opp mot den levende immaterielle kulturarven problemstillingene oppstår. Der tradisjonsstoffet verken er en levende del av en folkegruppes kulturarv, eller er vernet av opphavsrett, da er vi i alle tilfeller i fortsatt i det fri.


Noter:

  1. Se nettsiden http://www.wipo.int/tk/en/igc/
  2. Se for eksempel artikkel 24. mars 2014 ved http://www.twnside.org.sg/title2/intellectual_property/ipr.new.htm
  3. Disse har virkning fra 17. april 2007. For mer informasjon anbefales Kulturrådets nettsider: http://kulturradet.no/immateriell-kulturarv