Hvordan skolebibliotek kom inn i fylkeskommunens strategiplan

2016: Rykter om at bibliotekarstillinger på videregående skoler var i fare i Rogaland. 2017: Faren over. Ingen BF-medlemmer har blitt overtallige. Hva skedde i det mellomliggende året? Les og lær av Kathrin Luneborg Kvilstad. For her er gode eksempler på hvordan komme i inngrep med planarbeid.

Kathrin Luneborg Kvilstad er skolebibliotekar ved Jåttå videregående skole i Rogaland. (Foto: Erling Bergan)

Mai 2016 fikk jeg som fylkeshovedtillitsvalgt i Rogaland fylkeskommune høre rykter via pålitelige kilder om at bibliotekarstillinger på videregående skoler var i fare. Forbundet sentralt ble informert, men de kunne ikke gjøre noe før eventuelle drøftinger om overtallighet kom på bordet. Så nå var gode råd dyre. Klubbstyret og jeg brukte tid på å finne ut hvordan vi skulle gå frem. I fylkeskommunen er Bibliotekarforbundet et lite forbund, og hvis vi skulle oppnå noe trengte jeg hjelp.

Støtte fra andre forbund
Jeg valgte å ta kontakt med de største fagforeningene i fylket for å høre om de ville være med og støtte bibliotekarene. Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Fagforbundet var alle sammen villige til å støtte oss. Vi skrev brev til opplæringsavdelingen og satte i gang en prosess for å hindre at noe skjedde med bibliotekarstillingene. Vi fikk også støtte fra andre forbund, men disse tre har vært de viktigste.

Samtidig valgte jeg å rådføre meg med en politiker i nettverket mitt, om hvordan jeg kunne jobbe strategisk for å redde stillinger. Rådene jeg fikk var følgende: Sett i gang arbeidet med å få skrevet en strategiplan for skolebibliotekene. Få skolebibliotek inn i elevundersøkelsen. Få skolebibliotek inn i Kvalitetsmeldingen som er skolenes styringsdokument. Samarbeid med de andre fagforeningene.

Fra skolebiblioteket ved Åssiden vgs. (Ill.foto: Buskerud fylkesbibliotek/CC)

Skolebibliotek og ikt
Jeg valgte å kontakte en av de ansatte på fylkesbiblioteket for å få hjelp til å sette i gang arbeidet. Den ansatte på fylkesbiblioteket sørget for at dette ble ordnet ved hjelp av kultursjef og opplæringsdirektør. Grunnen til at vi gikk den veien, var at det var viktig for oss at planen var forankret i Opplæringsavdelingen. Vi fikk raskt etablert en skrivegruppe og satte i gang arbeidet. Underveis i skriveprosessen kom det en bestilling fra opplæringsavdelingen om at de ønsket at planen skulle handle om både skolebibliotek og ikt. Vi var da allerede godt i gang med å skrive planen. Som en følge av den endrede bestillingen fra opplæringsavdelingen måtte vi nå omdefinere planen helt. Vi måtte inngå en del kompromisser, men for oss var det viktig at planen ble skrevet og vedtatt.

Kvalitetsmeldingen
Samtidig som jeg holdt på med strategiplanen, fikk jeg satt i gang nettverket mitt for å sørge for at skolebibliotek kom inn i elevundersøkelsen. Dette ordnet seg ganske kjapt. Ved hjelp av lobbyvirksomhet sammen de andre fagforeningene kom det et kapittel om skolebibliotek inn i Kvalitetsmeldingen 2016. Kvalitetsmeldingen er et av de viktigste dokumentene for den videregående skolen, fordi den sier noe om hvordan skolene skal jobbe det neste året.

Her er noen utvalgte utdrag fra Kvalitetsmeldingen 2016 som handler om skolebibliotek.

«Skolebibliotekene i videregående skole skal være en pedagogisk støttefunksjon for skolens ansatte og elever. Bibliotekenes ansatte er noen av de få ansatte som betjener alle elevene, og som ikke gir elevene vurdering, men bidrar til å skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene. Bibliotekarene har ansvar for å undervise i kildebruk, presentere litteratur, undervise i databaser, stimulere til økt leselyst, hjelpe lærere å finne tilpassede tekster til bruk i undervisningen, og være digitale veiledere. Biblioteket er dermed også en medspiller for å øke elevenes grunnleggende ferdigheter.» ….
…» Som en del av oppfølgingen av denne strategiplanen, vil spørsmål om skolebibliotek bli inkludert i elevundersøkelsen fra 2016/2017.» (Rogaland fylkeskommune 2016 s. 19).

Kvalitetsmeldingen ble vedtatt. I den er det også dokumentert at det skulle stilles spørsmål om skolebibliotek i elevundersøkelsen. I år er Bibliotekarforbundet fra første møte blitt involvert i å skrive kvalitetsmeldingen.

Opplæringsavdeling uten bibliotekkompetanse
Etter hvert kom strategiplanen ut på høring. Da valgte Utdanningsforbundet og jeg å samarbeide om høringssvarene våre. Jeg hadde med meg innspillene som kom fra medlemmene i Bibliotekarforbundet i møte med Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet var interessert i å høre hvordan våre medlemmer tenkte, slik at de på en god måte kunne støtte oss. Lektorlaget og Fagforbundet valgte å sende inn beskjed til Opplæringsavdelingen om at de støttet høringssvaret til Bibliotekarforbundet. Jeg vil her dele punkt fra et av høringssvarene vi sendte inn. Vi hadde to høringsrunder. Her har jeg sakset ut høringssvaret fra Bibliotekarforbundet i høringsrunde 2:

«IKT har i Opplæringsavdelingen flere representanter som ivaretar deres interesser og har kompetanse på deres fagfelt. Dette er ikke tilfellet for skolebibliotekarene. Vi mener derfor at bibliotekarene tilsvarende bør ha en bibliotekfaglig representant med bibliotekarutdanning direkte plassert i Opplæringsavdelingen, slik at vi har en direkte kontakt inn i avdelingen vi hører til i. Skolebibliotek hører til, inn under Opplæringsavdelingen og ikke hos Kulturavdelingen. Kulturavdelingen sitt fagfelt er folkebibliotek, som er ganske forskjellig fra et skolebibliotek. Vi driver et faglig spesialbibliotek for skolene og skal anerkjennes for det. Dersom opplæringsavdelingen mener at IKT og Skolebibliotek skal være likeverdige i planen, mener Bibliotekarforbundet at dette bør følges opp på alle nivåer. Det vil si at dersom fagforum IKT skal ha en direkte kanal som ivaretar sine interesser inn i opplæringsavdelingen, bør skolebibliotekarene ha det samme.»

Strukturell ubalanse
Begge gangene fikk vi beskjed om at skrivegruppen ikke hadde mandat til å gjøre noe med den strukturelle ubalansen. Men for Utdanningsforbundet og meg var dette et strategisk grep.

I høringssvaret har vi fått frem at skolebibliotekarene ikke er fornøyd med ressursene og ressursfordelingen i opplæringsavdelingen. Derfor ble opplæringsavdelingen nødt til å skrive noe om dette i den politiske saken, i forbindelse med at strategiplanen skulle vedtas.

I den politiske saken ble blant annet følgende skrevet:

«Skolebibliotekfaglig ressurser i opplæringsavdelingen.
Noen parter mener at til tross for at avdelingen har ansvar for skolebibliotek, så er det for lite ressurser i avdelingen til det skolebibliotekfaglige arbeidet. Dette er et viktig innspill, og fylkesrådmannen ønsker å se nærmere på ressurser og samarbeid mellom opplæringsavdelingen og kulturavdelingen.»
(Rogaland fylkeskommune 2017)

Før planen skulle vedtas, hadde jeg møte med en politiker i opplæringsutvalget, for å diskutere planen. Jeg valgte å ha med meg Utdanningsforbundet og Lektorlaget på møtet, for å vise at Bibliotekarforbundet ikke sto alene.

Dette ble vedtatt:

Planen ble enstemmig vedtatt etter at både Høyre og Arbeiderpartiet kom med tilleggspunkter til rådmannens tilråding til vedtak:

Vedtak:
Sak om strategi for en felles utvikling av IKT og bibliotektjenestene i skolen tas til orientering. (Rådmannen)
Strategi for en felles utvikling av IKT og bibliotektjenestene i skolen 2017-2025 vedtas. (Rådmannen)
Opplæringsutvalget ber om en orienteringsak om arbeidet etter strategiplanen ved endt skoleår 17/18. For opplæringsutvalget er det viktig med et klart fokus på det bibliotekfaglige og ber derfor om at det særlig orienteres om hvordan det bibliotekfaglige ivaretas og koordineres fra sentraladministrasjonen. (Simon Næsse, AP)
Strategien revideres om fire år. (Kenneth Austrått, H)

(Rogaland Fylkeskommune 2017)

Grunnlag å jobbe videre på
Fagforeningene er godt fornøyd med dette vedtaket. Vedtaket gir klar beskjed til opplæringsavdelingen om at opplæringsutvalget ser skolebibliotekenes situasjon. Som vil si at skolebibliotekarene mangler en kontaktperson i opplæringsavdelingen med kompetanse til å følge dem opp. Dette gir oss grunnlag å jobbe videre på, og kanskje på sikt få opprettet en skolebibliotekfaglig stilling i opplæringsavdelingen, der skolebibliotekene hører hjemme.

Her kommer et lite utdrag fra planen:

«Strategi for en felles utvikling av IKT og bibliotektjenestene i skolen 2017-2025.

Målet med strategiplanen er å bidra til økt læring hos elevene gjennom å sikre en likeverdig og kvalitetsmessig god tilgang til bibliotek, IKT-ressurser og veiledning for alle elever og ansatte ved de videregående skolene i Rogaland fylkeskommune. Strategiplanen skal tydeliggjøre skolebibliotekarenes og IKT-personalets rolle som ressurs i utviklingen av gode læringsmiljø, den digitale skolen og den informasjonskompetente elev.»

(Rogaland Fylkeskommune 2017)

Ingen ble overtallige
Som et resultat av denne prosessen og arbeidet med planen, har ingen medlemmer av Bibliotekarforbundet blitt overtallige, eller mistet jobben. Flere skoler har begynt å gjøre endringer i måten å tenke skolebibliotek på. På flere skoler er det opprettet et samarbeid mellom IKT og skolebibliotek. I tillegg til at det også er skoler som har endret bibliotekene, eller er i gang med å gjøre endringer som en følge av planen.

Litteraturliste: