Hva sa Grande om bibliotek i 2001?

I 2001 var Trine Skei Grande byråd for kultur og utdanning i Oslo kommune. Nye Deichman var den gang vedtatt lagt til Vestbanetomta, og vi intervjuet Grande om bibliotekets framtid. Nå har hun blitt kulturminister, og vi publiserer intervjuet på nytt.


Fra tidsskriftet Bibliotekaren nr 7/2001:


Vil bygge verdens fineste bibliotek på Vestbanen:

Visjon Grande

– Jeg ser for meg biblioteket som et opplevelsesrom, også utenfor permen. Jeg kan illustrere med hvordan jeg ser for meg barneavdelinga. Der knytter vi til oss dem som nå arbeider med fortellertradisjoner. Der finner du fortellerkroker og små eventyrrom. Du kan leke tannlege ved siden av tannlegebøkene og troll ved siden av eventyrbøkene. Du kan gå fra rom til rom, krype inn i små jungler og lese om Tarzan. Et sted der bok, lek og opplevelse knyttes sammen i et hele.  

Byråd Trine Skei Grande peker ut en ny retning for Oslos hovedbibliotek på Vestbanen: – I nye Deichman skal du kunne ta deg et glass vin eller en kopp kaffe i en lenestol, og sette deg ned med boka. Det skal være naturlig å ta med venner og gå på biblioteket for spise sammen. Jeg vil at biblioteket skal være et levende hus som folk syns det er morsomt å være i. Det må ikke bare være et sted du går for å låne og så går hjem igjen, sier hun i dette intervjuet med Bibliotekaren. (Foto: Erling Bergan)

Trine Skei Grande er byråd for kultur og utdanning i Oslo kommune. Hovedstaden har en spesiell styringsform med byregjering, kalt byrådet, som øverste utøvende myndighet. Den enkelte «minister», kalt byråd, er ansvarlig for sitt fagområde. Trine Skei Grande er Venstre-politiker, kulturbyråd og har altså det øverste politiske ansvaret for Deichman-saka i Oslo kommune.

Da byrådet for noen måneder siden inviterte bystyret til å samle seg om Vestbanetomta, var det hun som frontet forslaget. Og det politiske arbeidet til Venstrepolitikeren hadde lyktes over all forventning. Med et samla bystyre i ryggen er Grande nå mer enn villig til å dele sine visjoner for det nye Deichmanske bibliotek på Vestbanen med Bibliotekarens lesere. Vi møttes på byrådens kontor i 9. etasje av Rådhuset, med utsikt rett ned på Vestbanetomta.

– Vi skal lage verdens fineste bibliotek, sier Trine Skei Grande med overbevisning.

Hun har besøkt mange andre og nye bibliotek de siste årene, uten å bli så veldig imponert over annet enn arkitekturen. Men folkebiblioteket i Limoges i Frankrike hadde gjort ting som tydelig appellerte til byråden.

– De hadde laget en lesejungel med masse trær og planter som du kunne snike deg inn i mellom og finne et sted du kunne sitte og lese. Jeg ser for meg litt mer opplevelsesrom, der du kan være en stund, der vi i en hyllest til boka klarer å bringe opplevelsen og boka sammen. Sånn vil jeg at det nye biblioteket skal være. Hvis vi også klarer å koble de andre kulturinstitusjonene opp mot biblioteket, så ser jeg for meg at dette biblioteket kan bli veldig ungdomsretta. Vi kan virkelig gi et kulturhus til ungdommen. Og når vi på Vestbanen kobler bibliotek opp mot kino, kan du tenke deg hvor mye spennende samkvem vi kan få mellom bok og film som fortellerinstrument. Hvis vi også klarer å knytte noe museumsvirksomhet opp mot dette, for eksempel innen bildende kunst, så tror jeg dette kan bli veldig bra. Visste du at Christian Krohg sendte ut maleriet av Albertine før han sendte ut boka? Tenk deg hvordan biblioteket kan få fram slike forbindelseslinjer mellom kunstartene.

– Du vil ha et endringsvillig bibliotek?

– Jeg vil ha et bibliotek som kan skifte over tid. Du skal få en ny opplevelse når du kommer inn to måneder etterpå. Ikke bare ukens forslag fra bibliotekaren, som du møter mange ganger du kommer inn på nye bibliotek. Kanskje det er noe helt annet som blir løfta opp som tema. Når barna i dag reiser ut til Sjøfartsmuseet for å se den nye Tordenskiold-utstillinga, så finner de kanskje igjen en krok i biblioteket med alle bøkene om Tordenskiold. Så kan de på Sjøfartsmuseet si at de kan besøke Deichman på vei hjem, for der har de en egen avdeling med Tordenskiold. Og hvis du kommer på lørdag, så møter du Tordenskiold selv som forteller om sine bragder! Biblioteket må samarbeide mer med andre kulturinstitusjoner på denne måten. Når det er middelalderfestival, så må det også vises på Deichman.

– Er det slik du ser for deg det nye biblioteket?

– Jeg er veldig spent på hvordan vi skal få gjort biblioteket til et opplevelsessenter for barn. Når vi reiser rundt og ser på nye bibliotek i dag, så er de ganske gode på å gjøre det vakkert for voksne. Men det blir ikke like riktig å legge vekt på treverk og stål overfor barn. Jeg er mer opptatt av at barna skal få krype inn i en mørk hule og finne de skumle bøkene, slik at opplevelsen og boka henger sammen. Det skal på en måte bli en ny type bibliotek. Hovedbiblioteket på Hammersborg var moderne da det ble bygd på 30-tallet. Det var nytenkende for et bibliotek på den tida. Nå må vi koble de nye mediene opp mot dette. Spesielt må vi lære barna å finne fram i informasjonssamfunnet. Jeg tror det nye klasseskillet ikke kommer til å gå mellom rike og fattige, men mellom de som klarer å finne fram i informasjonsflyten og de som ikke klarer det. Se for deg den eleven, i en gruppeoppgave om nazismen, som ikke skjønner om han henter inn en side fra nynazistgrupperinger eller fra historikere på universitetet. Det blir viktig for biblioteket å være veileder i dette informasjonssamfunnet. Spesielt barn må lære seg å bruke teknologien, uten å miste begeistringen for ballongen. Vi må ikke sette boka og internet opp mot hverandre, men se at det er litt forskjellige opplevelser. Det å sette seg ved PCen og finne ut noe om en forfatter er én ting, men det å gå inn i hulen med boka om Pippi er noe helt annet.

– Dette blir noe annet enn nåværende Deichman på Hammersborg?

– Der er 80% av bokmassen utilgjengelig for publikum. Den ligger på lager. Vi må få mest mulig av dette tilgjengelig og tilrettelagt for publikum. Da kan bibliotekaren bli den som hjelper deg å finne boka, uten å måtte springe og finne den selv. Bibliotekaren kan peke på hylla og gi deg noen tips. I dag kan du sette tripteller på skoa til de ansatte på Deichman og se at det blir mange, mange kilometer.

– Jeg tror det nye klasseskillet ikke kommer til å gå mellom rike og fattige, men mellom de som klarer å finne fram i informasjonsflyten og de som ikke klarer det. Se for deg den eleven, i en gruppeoppgave om nazismen, som ikke skjønner om han henter inn en side fra nynaszistgrupperinger eller fra historikere på universitetet. Det blir viktig for biblioteket å være veileder i dette informasjonssamfunnet, sier Trine Skei Grande. (Foto: Erling Bergan)

– Du møter vel spørsmålet om hvorfor det skal bygges store bibliotekbygg når mye av bibliotekmaterialet digitaliseres og mange tjenester er tilgjengelig på PCene hjemme hos folk?

– Dess mer som blir tilgjengelig i hvert hjem, desto viktigere blir det å ha bibliotek. For da blir det viktig å lære seg å finne fram. Og desto viktigere blir bibliotekaren som kunnskapsformidler, som den som finner fram i flommen informasjonen. Det er på biblioteket man skal starte, når man skal prøve å finne ut noe nytt. Det er der man begynner nøstinga. Dessuten tror jeg biblioteket blir viktigere og viktigere som oppholdssted. I Limoges hadde de veldig spennende lesearealer, hele spekteret fra vanlige studiepulter til sofaer og lenestoler inne i en jungel. I nye Deichman blir det viktig å få inn kommersielle aktører, å knytte restaurantvirksomhet opp mot biblioteket. Du skal kunne ta deg et glass vin eller en kopp kaffe i en lenestol, og sette deg ned med boka. Det skal være naturlig å ta med venner og gå på biblioteket for spise sammen. Jeg vil at biblioteket skal være et levende hus som folk syns det er morsomt å være i. Det må ikke bare være et sted du går for å låne og så går hjem igjen. Dette er framtida sin by. Vi bor tettere og tettere, men likevel ofte en og en rundt omkring i små leiligheter. Det blir en viktig del av byen å holde bibliotekene tilgjengelige. Byborgeren vil ha denne typen tilbud. Hvis du har to timer fri før du skal gjøre noe, så kan du velge biblioteket.

– Du legger vekt på opplevelsene i biblioteket. Hva med biblioteket som et direkte nyttig tilbud?

– De har noen interessante erfaringer på Majorstua filial av Deichman. Det er mange i bydelen som driver sitt eget snekkerfirma eller konsulentbyrå. De reiser mye rundt i jobben og har ikke noe eget kontor for å ta unna papirarbeidet. Noen av dem møter opp på biblioteket på Majorstua for å gjøre kontorarbeidet sitt. Der har de tilgang på internett og får ordna alt som skal den veien. Der får de skrevet brevene de skal ha av gårde. De får slått opp i lovverket i forhold til anbud de skal gi. På den måten blir biblioteket en plass i byen der man syns det er både nyttig og greit å oppholde seg.

– Hva vil du skal være førsteinntrykket folk får når de kommer inn i det nye biblioteket på Vestbanen?

– Det er viktig at det er estetisk vakkert. Man skal skjønne at det er en hyllest til boka. Du skal ikke møte dataskjermene. Selv om de skal være der, så er det boka som skal være i sentrum. Og så vil jeg at det skal være en åpen holdning når du kommer inn. Du skal ikke føle at du blir spurt «Hva er det du vil?» når du kommer inn. Du skal ikke bare måtte låne og så gå igjen. Det skal være ufarlig å komme inn. Og man må kunne komme inn uten egentlig å ha noe fore heller, men bare ville se litt eller lese avisa eller bare ha en avtale om å møte noen.

– Hva ønsker du at de skal si når de går ut igjen?

– Jeg ønsker at de skal ha hatt en positiv opplevelse av noe, at de har opplevd noe. I forhold til de voksne syns jeg nok kanskje at det estetiske er veldig viktig. Biblioteket skal være et innbydende hus hvor det er spennende å være.

– Tror du bibliotekarer som planlegger mindre bibliotek vil ha noe å lære av store nye Deichman?

– Ja, det håper jeg virkelig. Vi ønsker å utvikle arbeidsmåter, for eksempel dette med trekanten lek-fortelling- bok. Dette kan også brukes i mindre målestokk. Synet på bibliotekaren som veileder er også relevant i en annen målestokk en for hovedbiblioteket i Oslo. Jeg håper andre bibliotekarer ser måten vi jobber på i forhold til dette. Jeg håper de ikke bare fester seg ved bygningen, men også ved arbeidsmåtene inni. For meg er dette en veldig viktig drivkraft. Når vi nå skal bruke såpass mye penger på det største kulturløftet i Oslo på lang, lang tid, så prøver vi å lage prosjekter for å få byens borgere til å bli opptatt av innholdet i dette. Vi skal se på muligheten for å lage tegnekonkurranse hvor barn kan tegne drømmebiblioteket sitt. Vi må dra med byens borgere i utformingen av biblioteket.

– Du sa i bystyredebatten at du håpet at «den gjengen som sitter på galleriet» har visjoner og idéer for det nye biblioteket. Hvordan kan de ansattes kunnskaper og erfaringer trekkes inn og brukes i planlegginga?

– Nå jobber de jo med kravspesifikasjoner til det nye bygget. Men når vi har rammene, så blir det å fylle de rammene. Hvordan plasserer vi de 80 prosentene som ligger gjemt i katakombene på Deichman? Da er det ingen grenser for kreativiteten. De ansatte blir på en måte nøkkelen for å komme i mål. Selv om vi har ideer, tanker og visjoner, er der de ansatte på Deichman som må sette dette ut i livet.

– Har du selv gode erfaringer med bibliotekarer?

– Bibliotekaren hjemme i Overhalla, der jeg vokste opp, var dyktig. Men når hun sa jeg var for liten til å låne visse bøker, eller at tegneserier ikke var ordentlig litteratur, følte jeg meg fryktelig provosert. Nå har vi åpnet et tegneseriebibliotek i Oslo, så holdningene til dette har endret seg ganske mye. Vi må se helheten i tilbudene.

– Liker du å lese?

– Jeg elsker bøker. I familien vår gikk vi på biblioteket hver torsdag. Vi hadde ikke mange bøker hjemme. Derfor var biblioteket på en måte redninga. Som barn var jeg ikke så glad i å lese fort og mye. Jeg hadde dysleksi, men var heldigvis ikke blant de hardest rammede. Det var fagbøkene som var vanskelige. Men fortellinga er bestandig artig.

– Ditt ønske om å la biblioteket koble jungelen til jungelboka, har det sammenheng med dysleksien din?

– Det har det sikkert. Jeg ønsker å bryte ned barrierene mellom boka og opplevelsen. Spesielt i forhold til barn er det viktig. Vi må ikke gjøre boka vanskelig tilgjengelig og skummel, noe du må lese fra A til Å før du i det hele tatt har fått med deg noe. Derfor legger jeg vekt på denne trekanten med leken, boka og fortellingen. Skal man la barn få et godt forhold til boka, så man ikke klippe over disse forbindelseslinjene. Hvis man har vært på middelalderfestivalen på Sørenga og sett ridderturneringer, så bør du kunne gå på Deichman etterpå og finne bøkene om ridderturneringer og rustninger. Det åpner garantert mange dører for barn som ellers har et anstrengt forhold til det skrevne ord.

– Det nye biblioteket vil koste et sted mellom en halv og en milliard. Hvor skal pengene hentes fra?

– Vi skal selge Deichman-bygningen på Hammersborg og Folketeaterbygningen. Pengene fra disse to salgene skal gå til nye Deichman og dekker kanskje halvparten av kostnadene. Så må vi finne penger til resten. Og det har vi sagt at vi skal gjøre. Den endelige prislappen vil avhenge av hvem som skal være byggherre, om vi skal kjøpe tomta og bygge selv, om Statsbygg skal være byggherre, om vi skal leie eller kjøpe, osv. Alt dette må avklares og det ligger litt fram i tid.

– Så Fremskrittspartiet hadde et poeng under bystyredebatten, da de påpekte at alle gratulerte hverandre med tomtevalget men ingen diskuterte penger?

– Fremskrittspartiet har ikke akkurat evnen til å glede seg over store kulturelle begivenheter. De har vært kritiske til dette, men tør ikke å si nei like før et valg. Jeg hadde ikke ventet andre toner fra dem.

g håper det nye biblioteket på Vestbanen kan stå ferdig i 2005. Det hadde vært artig å ha biblioteket ferdig til IFLA-konferansen i Oslo i 2005. Det er mitt mål, sier Trine Skei Grande. (Foto: Erling Bergan)

– Er det politisk vilje blant de andre partiene i bystyret til å bevilge det som gjenstår?

– Det tror jeg. Du skal lete lenge etter et lokaliseringsvedtak som har vært så enstemmig i Oslo bystyre. Det er brei enighet om dette store løftet. I historisk perspektiv var det en ganske stor dag i bystyret da dette ble vedtatt.

– Hvordan blir framdriften i prosjektet?

– Jeg håper det kan stå ferdig i 2005. Statsbygg har en framdriftsplan, men vi vet hvor lite det skal til for å rokke ved slike framdriftsplaner. Det hadde vært artig å ha biblioteket ferdig til IFLA-konferansen i Oslo i 2005. Det er mitt mål.

– Hva er det første som skjer nå?

– Deichmanske bibliotek holder i disse dager på med å utarbeide sin bestilling for hva de ønsker å få ut av bygget, med antall kvadratmetre de trenger, lagringskapasitet, fasiliteter, osv. Dette sender vi videre til Statsbygg. Vi må ferdigforhandle en avtale med Statsbygg og komme tilbake til bystyret med den en gang til høsten. Parallelt med dette lyser Statsbygg ut arkitektkonkurranse. Reguleringssaken for Vestbanetomta er også i ferd med å bli forberedt. For at biblioteket skal realiseres raskest mulig, kjører vi alle disse prosessene samtidig

– Hva forventer du av arkitektutkastene?

– Vi har vært opptatt av å få inn nye og unge arkitekter, så dette ikke bare blir gjentakelse av gode ideer fra noen tiår siden. Vi skal reise det nye årtusenets første monumentalbygg i byen! Det er også viktig at de tenker byrommet, ikke bare et monument alene. Det skal forholde seg til Rådhusplassen, med middelalderens Akershus festning, mellomkrigstidas Oslo rådhus og åttitallets Aker brygge. Her har vi et viktig byrom og vi har brukt mye energi på å gjøre Rådhusplassen til en mer sentral plass i byen, ved å ta bort trafikken og legge mange arrangement hit. Vi tror at et bibliotek vil bidra til at det blir enda mer attraktivt. Vi har tenkt å knytte både museumsvirksomhet og et kinoanlegg med rundt 15 saler til Vestbanetomta. Så her kan vi få et virkelig kulturhus i byen, et bygg som representerer det nye årtusenet, men som også er så vakkert at det kommer på alle postkort for Oslo. Et bygg som binder hele Oslos historie sammen.

– Det må vel forventes konkurranse om den mest fremtredende plassen på tomta, mellom fredsmuseum, bibliotek og kino?

– Det er allerede bestemt at fredsmuséet skal være i stasjonsbygningen. Vi har sagt at biblioteket må ligge i front, det er en forutsetning for at Oslo kommune i det hele tatt er med på prosjektet til Statsbygg. Og jeg kan bekrefte at Statsbygg har lovet oss førsteprioritet på denne tomta. Det er snakk om for eksempel å plassere kongressfasiliteter på området. Men dette skal ikke være noen kongresshall med bibliotek. Det skal være et bibliotek som eventuelt har en kongresshall knyttet til seg.

– Du ønsker at folk skal komme langveisfra for å se på nye Deichman?

– Ja, vi skal virkelig skape noe nytt. Hvis vi må avsette en egen person til å ta seg av alle besøkene etter åpninga, så har vi nådd målet, sier Trine Skei Grande til slutt.


Intervjuet sto i tidsskriftet Bibliotekaren nr 7/2001.