Hva kan vi lære av Lån en bibliotekar-bestillingene?

Biblioteket ved Høgskolen i Østfold tilbyr tjenesten ”Lån en bibliotekar”, hvor studenter og ansatte kan avtale veiledningstid med en av bibliotekarene. Grete Gluppe og Kjell Erik Johnsen har undersøkt hva brukerne faktisk ønsker hjelp til.

Grete Gluppe og Kjell Erik Johnsen

Spesialbibliotekarene Grete Gluppe og Kjell Erik Johnsen trekker lærdommer av tjenesten ”Lån en bibliotekar”. (Foto: Tore Buarøy)

Innledning
Biblioteket på Høgskolen i Østfold har gjennomført en undersøkelse knyttet til tjenesten Lån en bibliotekar. Hensikten har vært å få dokumentert hva bibliotekets brukere i størst grad ønsker hjelp til, og å se hvordan denne informasjonen kan hjelpe oss til å gjøre bibliotekundervisningen og veiledningen enda bedre. Denne artikkelen tar for seg hovedtrekkene ved undersøkelsen. Fullstendig rapport kan leses her.

Tjenesten Lån en bibliotekar gir studenter og ansatte mulighet til å avtale veiledningstid med en av bibliotekarene. Bestillingen gjøres via et skjema på bibliotekets hjemmeside, og den som bestiller blir bedt om å oppgi informasjon om oppgaven deres, hvilke baser det eventuelt er søkt i og hvilke problemer vedkommende har støtt på. Det er denne informasjonen vi har analysert i undersøkelsen.

Vårt arbeid er inspirert av et tilsvarende prosjekt gjennomført ved Malmö högskola (Lundgren, 2011).

Metode
Vi har brukt metoden innholdsanalyse. Den kan brukes på alle typer tekster for å kvantifisere innholdet (Denscombe, 2009, s. 307). Tekstene brytes ned til mindre enheter og det defineres kategorier som beskriver disse. Forekomsten av enhetene summeres, og til slutt kan man analysere tekstene etter antall enheter i hver kategori (Denscombe, 2009, s. 307-308).

Vi forsøkte å se på opplysningene i skjemaene så konkret som mulig, men det kunne allikevel være en utfordring å kategorisere. Ofte ble det en vurdering mellom hvor bokstavelig vi skulle forstå det som var skrevet i skjemaene og hvor mye vi skulle tolke. Denne problemstillingen omtales som manifest versus latent innhold i en tekst (Allern, udatert).

Totalt analyserte vi 138 skjemaer, 88 fra studiested Halden og 50 fra studiested Fredrikstad. Skjemaene ble samlet inn i en periode på 2 år, fra og med mars 2012 til og med februar 2014. Nedenfor følger en oversikt over de kategoriene vi brukte, med forklaringer.

KategorierForklaring
SøketeknikkProblemer med søkegrensesnittet. Hvordan bruke søkebildet? Hvordan skal jeg søke?
SøkeordProblemer med å finne riktige søkeord som dekker temaet det skal søkes etter.
KilderHvordan velge riktig kilde eller database. Hvor skal jeg søke?
VitenskapelighetHva er en vitenskapelig artikkel? Hvordan finner jeg vitenskapelige artikler? Hvordan finner jeg forskning? Jeg skal finne litteratur om teori og metode?
RelevansFinner for mye eller for lite. Finner ikke relevant, korrekt, passende litteratur for det emnet jeg søker etter.
KunnskapsoversiktØnsker å gjøre et systematisk litteratursøk, få en fullstendig oversikt over et emne.
MaterialtypeØnsker en bestemt materialtype, f.eks. artikler eller bøker. Brukes ikke når hensikten er å finne en vitenskapelig artikkel.
DokumentanskaffelseArtikkelen eller boka finnes ikke tilgjengelig i biblioteket. Ønsker fjernlån eller innkjøp, enten av tradisjonell papirkopi eller elektronisk dokument. Ønsker fulltekst.
Proaktiv strategiØnsker å få en orientering for å komme i gang med søking.
HjelpeløshetHar ikke begynt å søke. Kan ikke uttrykke hva man trenger hjelp til.
OppgaveveiledningØnsker hjelp til problemstilling, oppsett, innholdsfortegnelse eller metode for oppgaveskriving.
BekreftelseVil forsikre seg om at man ikke har gått glipp av noe, at man var valgt riktig framgangsmåte.
ReferanseteknikkSpørsmål som gjelder hvordan man skal referere og sette opp referanseliste. Ikke spørsmål angående EndNote.
EndNoteSpørsmål vedrørende bruk av EndNote.

Resultater
Tabellene viser antall forekomster på de ulike kategoriene, sortert fra flest til færrest. Første tabell gjelder biblioteket som helhet. De neste tabellene viser resultatene fra de to studiestedene hver for seg.

Tabell 1:
Hele biblioteket (138 skjemaer)

KategorierAntall forekomster
Referanseteknikk44
Kilder33
Relevans33
Proaktiv strategi30
Søkeord29
Materialtype26
Vitenskapelighet25
Søketeknikk14
EndNote6
Dokumentanskaffelse4
Bekreftelse4
Hjelpeløshet3
Oppgaveveiledning3
Kunnskapsoversikt1

Tabell 2:
Studiested Fredrikstad (50 skjemaer)

KategorierAntall forekomster
Søkeord17
Relevans14
Vitenskapelighet13
Materialtype13
Referanseteknikk12
Proaktiv strategi11
Kilder9
Søketeknikk7
Bekreftelse3
Dokumentanskaffelse2
Hjelpeløshet2
Kunnskapsoversikt1

Tabell 3:
Studiested Halden (88 skjemaer)

KategorierAntall forekomster
Referanseteknikk32
Kilder24
Relevans19
Proaktiv strategi19
Materialtype13
Søkeord12
Vitenskapelighet12
Søketeknikk7
EndNote6
Oppgaveveiledning3
Dokumentanskaffelse2
Hjelpeløshet1
Bekreftelse1

Diskusjon
Hensikten med undersøkelsen har vært å få dokumentert hva brukerne i størst grad ønsker hjelp til når de benytter seg av tjenesten Lån en bibliotekar. Vi har derfor valgt å fokusere på de kategoriene som har fått flest forekomster: referanseteknikk, kilder, relevans, proaktiv strategi, søkeord, materialtype og vitenskapelighet.

Referanseteknikk
Kategorien referanseteknikk topper tabellene for både hele biblioteket og studiested Halden. For studiested Fredrikstad kommer referanseteknikk på femte plass. Dette stemmer godt overens med erfaringene vi har fra veiledning i skranken og fra bibliotekundervisningen.

En faktor som kan ha påvirket resultatet er at en studentgruppe i Halden hadde fått klar beskjed fra læreren om at de ville bli trukket i karakter hvis de hadde dårlig referanseteknikk i bacheloroppgaven. Selv om det er umulig å fastslå nøyaktig i hvilken grad det har påvirket resultatene, så regner vi det som sannsynlig at dette har bidratt til at det kom så mange forespørsler i Halden i en viss periode. I så fall viser dette at konkrete krav fra læreren knyttet til karakteren høyner studentenes fokus på referanseteknikk.

Relevans
Kategorien relevans er i praksis tett knyttet til kategoriene søkeord, kilder og søketeknikk. Hvis ferdighetene med hensyn til de tre kategoriene svikter blir det vanskelig å få relevante treff når man søker. Hadde vi slått sammen relevans med disse tre kategoriene og lagt sammen antall forekomster, ville denne sammenslåtte kategorien kommet på første plass på begge studiestedene. Dette viser at vi fikk desidert flest spørsmål knyttet til det vi kan kalle søking. Vi valgte å beholde de fire kategoriene hver for seg siden det gir et mer nyansert bilde.

Kilder
Kategorien kilder kom på andre plass på tabellen for hele biblioteket, men det var forskjeller mellom studiestedene. I Halden kom kategorien kilder på andre plass, mens den kom på syvende plass i Fredrikstad.

Våre data ble samlet inn før vi tok i bruk Oria som søkegrensesnitt. Siden Oria søker i flere databaser samtidig blir det nærliggende å spørre seg om valg av kilder kanskje ikke oppleves som like vanskelig nå? Dette gir ikke våre data svar på, men det ville vært interessant med en oppfølgingsstudie på et senere tidspunkt.

Kbh-univ bibliotek

Referanseteknikk og spørsmål knyttet til ulike aspekter av søking er mest etterspurt i Høgskolen i Østfolds tjeneste ”Lån en bibliotekar”. Her fra Det Samfundsvidenskabelige Fakultetsbibliotek ved Københavns Universitet. (Foto: Christian Lauersen)

Proaktiv strategi
Vi ser at det er mange som benytter seg av Lån en bibliotekar i proaktivt øyemed. Datagrunnlaget sier ingenting om de som ønsker en innføring i bibliotekets tilbud har vært på bibliotekundervisning eller ikke. Det er nærliggende å tro at noen av dem har vært på bibliotekundervisning, mens andre ikke har vært det. Det er en utfordring å få innpass med bibliotekundervisning på riktig tidspunkt i forhold til studentenes oppgaver. Lån en bibliotekar-tjenesten derimot gir en mulighet for opplæring akkurat når studenten har behov for det. Opplæring en-til-en er ressurskrevende, så det er viktig å fortsette arbeidet med å nå flest mulig studenter med fellesundervisning. Samtidig som vi ser at Lån en bibliotekar dekker et behov som den ordinære undervisningen ikke dekker.

Hvis vi antar at en del av de som har benyttet seg av Lån en bibliotekar i proaktivt øyemed allerede har vært på bibliotekundervisning, kan det tyde på at vi ikke har truffet helt med undervisningen. Vi må vurdere om vi har lagt den på riktig nivå, om den er enkel nok for nye studenter. Det er viktig at vi som veiledere viser forståelse for at studentene er ukjent med å bruke bibliotek i en akademisk kontekst. Vår erfaring er at undervisningen fungerer best hvis studentene selv kan være aktive og gjøre oppgaver. Da får vi umiddelbare tilbakemeldinger på hva som oppleves som vanskelig.

Søkeord
Spørsmål om valg av søkeord kom øverst i Fredrikstad. På tabellen for hele biblioteket kom denne kategorien på femte plass, mens den kom på sjette plass i Halden. Når vi demonstrerer søking i bibliotekundervisningen viser vi ofte nøye planlagte søk. Kanskje vi gir et forenklet inntrykk av hvor utfordrende det kan være å finne relevante søkeord? Planlegg søket ditt (2015) på nettstedet Søk og Skriv er et nyttig verktøy, men samtidig noe omfattende. Med utgangspunkt i Søk og skriv foreslår vi at det lages en enkel og kortfattet beskrivelse av hvordan man kan finne fram til gode søkeord. Den bør ligge på nettsidene våre.

Materialtype og vitenskapelighet
Vi tar for oss de to siste kategoriene materialtype og vitenskapelighet samtidig, siden de er tett knyttet til hverandre. Materialtype ble brukt når studenten oppga problemer med å finne en bestemt type dokument. I de aller fleste tilfellene gjaldt det tidsskriftsartikler. Flere var også usikre på hva en tidsskriftsartikkel egentlig er. Vitenskapelighet ble brukt når studenten hadde vanskeligheter med å vite hva det vil si at et dokument er vitenskapelig. Dette gjaldt også tidsskriftsartikler i de aller fleste tilfellene. Vitenskapelighet og materialtype kom høyere i Fredrikstad enn i Halden – henholdsvis på tredje og fjerde plass i Fredrikstad og syvende og femte plass i Halden. Dette skyldes sannsynligvis at studieretningene på Avdeling for helse- og sosialfag i Fredrikstad legger stor vekt på bruk av vitenskapelige artikler i undervisningen. Når studentene søker etter artikler er det derfor viktig for dem å kunne skille en fagartikkel fra en vitenskapelig artikkel.

Kildekompasset.no er nyttig også når det gjelder å forklare vitenskapelighet. Under overskriften Kildekritikk finnes det utfyllende informasjon, med studenter som målgruppe, om hva som kjennetegner vitenskapelige artikler (Vitenskapelige artikler, udatert).

Konklusjon
Vi har tatt for oss de mest etterspurte kategoriene i de tre tabellene med størst datagrunnlag, og kommet fram til følgende funn og vurderinger:

  • Referanseteknikk er mest etterspurt, men hvis kategoriene kilder, relevans, søkeord og søketeknikk slås sammen ser vi at spørsmål knyttet til ulike aspekter av søking er hyppigst stilt.
  • Mange benytter seg av tjenesten Lån en bibliotekar for å komme i gang med søking. Studentene kan være uvant med å bruke bibliotek i en akademisk kontekst.
  • Hjelp til å finne gode søkeord er ofte etterspurt. Kanskje viser vi for godt tilrettelagte søk som ikke illustrerer utfordringene ved å finne relevante søkeord?
  • Mange har vanskeligheter med å forstå hva en tidsskriftartikkel egentlig er. Dette understreker at vi må være forsiktige med å forutsette at ting som er enkle for oss bibliotekarer er enkle for studentene.
  • Hva som gjør en tidsskriftsartikkel vitenskapelig, er også problematisk for mange. Et godt hjelpemiddel er oversikten Vitenskapelige artikler (udatert) på Kildekompasset.no.
Studiestart 2011

Biblioteket ved Høgskolen i Østfold har undersøkt hva som etterspørres i ”Lån en bibliotekar”-tjenesten. Her studiested Halden. (Foto: Bård Halvorsen)

Videre arbeid
Med tanke på at mange ønsker hjelp til å finne gode søkeord bør det lages en oppskrift for hvordan dette kan gjøres. Den bør være enkel og kortfattet, og den bør ligge på bibliotekets nettsider.

Siden datamaterialet ble samlet inn før Oria ble tatt i bruk kunne det vært interessant med en oppfølgingsstudie på et senere tidspunkt. Da kunne vi undersøkt om problemer knyttet til valg av databaser har minket, og om det har dukket opp nye problemstillinger.

Litteraturliste

Artikkelen har også stått i Bibliotekaren nr 1-2016.

Les hele rapporten:

Rapporten Hva kan vi lære av Lån en bibliotekar bestillingene-side1