Hva bør stå i BFs målprogram?

Landsmøtet i november skal gi retning på BFs arbeid de neste tre årene. Selv om dagens målprogram ikke har møtt så mange motforestillinger de siste tre årene, har forbundsstyret foreslått et nytt målprogram med noen endringer. Kanskje dette fører til noen diskusjoner?

Det er mange måter å uttrykke BFs mål på. Kanskje noen av de foreslåtte endringene i målprogrammet bare er andre måter å uttrykke det samme på? Eller er det veivalg eller retningsangivelser som betyr noe? Vi har plukket ut noen temaer som BF-medlemmer og delegater til landsmøtet i november kan tenke gjennom. Det er sikkert andre spørsmål som like gjerne kunne fortjene debatt. Omtalen av temaene er ment å pirre interessen for målprogram-diskusjoner i BF.

Bibliotekpolitikk

Det nåværende målprogrammet tar ikke stilling til bibliotekpolitiske spørsmål, men sier at BF «skal være tydelig i den bibliotekpolitiske debatten» og «sette bibliotekpolitiske spørsmål på den politiske agenda lokalt så vel som nasjonalt». Forslaget til nytt program innebærer ingen realitetsendring når det sier at BF skal arbeide for «å være tydelig i den bibliotekpolitiske debatten og sette bibliotekfaglige saker på dagsorden.»

Forbundsstyret har heller ikke signalisert at de vil fremme noen bibliotekpolitiske resolusjoner eller uttalelser på landsmøtet i november.

Dette kan tolkes som at de konkrete bibliotekpolitiske stridsspørsmålene overlates til forbundsstyret å ta stilling til i løpet av landsmøteperioden. Det kan også tolkes som at landsmøteperiodene er for lange til at standpunkt i bibliotekpolitikken kan vedtas for tre år av gangen. Eller kan formuleringene tolkes som at det er få bibliotekpolitiske saker å ta stilling for tida?

Kompetanse

Spørsmålet om bibliotekarers kompetanse i samfunnet er omtalt på flere måter i begge dokumenter. Det er gjort på litt ulike måter, men uten at det er lett å få øye på noen realitetsendringer. Hovedbudskapet er – ikke overraskende – at bibliotekarkompetanse er viktig, at samfunnet burde etterspørre slik kompetanse mer, og at BF har som målsetting at dette skal skje.

En vesentlig endring kan det imidlertid ligge i omtalen av bibliotekarkompetanse i grunnskolen. I dagens målprogram står det at BF skal «sikre bibliotekarkompetanse i grunnskolen», noe som må regnes som et ganske hårete mål i seg selv. Det er tross alt mellom 2500 og 3000 grunnskoler i Norge, hvorav de fleste nok må regnes å være uten bibliotekarkompetanse.

I forslag til nytt målprogram kan det imidlertid se ut til at lista er lagt enda høyere. I kapittelet om å sikre bruk av bibliotekarenes kompetanse i samfunnet heter det at BF vil arbeide for «Fagutdannede bibliotekarer i alle sektorer, herunder: […] bibliotekarkompetanse inn i grunnskolen.»

Et spørsmål som kan reises er om dette målet skal nås gjennom en dramatisk økning i studieplasser på bibliotekarutdanningene i Oslo og Tromsø? Eller om skolebibliotekarutdanningen ved Universitetet i Agder skal mangedoble kapasiteten sin? Eller om kompetansen skal komme inn gjennom samarbeid med det lokale folkebiblioteket, som da må forventes å utvide årsverkene de har til disposisjon?

Men forslaget til nytt målprogram sier ikke noe om at BF skal arbeide for å utvide utdanningskapasiteten på noen av de bibliotekfaglige studietilbudene. Da er det naturlig å spørre hvordan formuleringen om «fagutdannede bibliotekarer i alle sektorer, herunder: […] bibliotekarkompetanse inn i grunnskolen» er tenkt løst?

Lønnspolitikk

I dagens målprogram står det om lønnspolitikken i KS-området at BF vil «arbeide for å sikre lønnsmessig avstand mellom grunnkoden og avansements- og lederkodene». Tilsvarende formulering står også for tariffområdet Oslo kommune.

Dette er tatt bort i forbundsstyrets forslag til nytt målprogram. Til gjengjeld står det at BF vil arbeide for «at ledere får lønn i samsvar med sitt ansvar». Poenget med lønnsmessig avstand er altså erstattet med ledernes lønnsnivå. Det kan være naturlig å spørre om dette er uttrykk for noen endring i lønnspolitikken for avansementskodene?

Særlig fokus

I forslaget til nytt målprogram er tre områder skilt ut, som forbundet skal «ha et særlig fokus på»: Ledere, Skolebibliotek og Lokale forhandlinger. Gjeldende målprogram har ikke skilt ut noen områder på denne måten. Spørsmålet blir da om dette er de riktige områdene som BF bør prioritere de neste tre årene?

Overordnet mål?

I dagens målprogram er det spesifisert et overordna mål for BF: «Bibliotekarforbundets overordna mål er å øke etterspørselen etter bibliotekarers kompetanse, og å styrke og videreutvikle bibliotekenes posisjon i samfunnet.» I forslaget til nytt målprogram er det ikke spesifisert noe slikt overordna mål. Er dette uttrykk for en reell endring?