Glenn stiller til valg på BFs landsmøte

Han begynte bibliotekstudiet med litteraturutdanning i bagasjen og folkebibliotek i blikket. Men praksis på UH-bibliotek ga mersmak. Han leder spesialgruppa NBF Fjernlån og Referanse. Og snart kan Bibliotekarforbundets landsmøte velge ham inn i BFs ledelse. Møt bibliotekar og småbarnsfar Glenn Karlsen Svaan Bjerkenes.

Glenn Karlsen Svaan Bjerkenes er foreslått valgt inn i BFs forbundsstyre på landsmøtet neste uke. (Foto: Erling Bergan)

Medlemmer fra statlig sektor er alltid representert i forbundsstyret i BF. To av sju i dag. Og valgkomiteen foreslår to nye for neste treårsperiode. Glenn er en av dem.

Han er fra Askim og hadde sin første praksisperiode i hjemkommunens folkebibliotek. Selv om han trivdes godt der, var det den andre praksisperioden på et høgskolebibliotek som ga karrieren hans retninga den har i dag. En retning som ikke lå i korta da han startet på Bislet.

– Jeg hadde nok samme motivasjon som mange andre som startet på bibliotekarutdanninga, at jeg var glad i å lese bøker, likte ro og fred og tenkte at det sikkert var en fin jobb. Jeg hadde tatt bachelorgrad i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen tidligere og ville ha noe lignende med det, noe med norsk språk og litteratur, og tenkte at jeg måtte ha en yrkesutdannelse som førte til en jobb, ikke bare en generell humanistisk utdannelse. Og da var det valget falt på bibliotekarutdanninga. Så var det egentlig underveis i utdannelsen at øynene åpnet seg for hvor mye mer det er ved denne utdanninga, at det ikke bare er bøker men mye annet rundt IT og systemer som jeg også er veldig interessert i. Jeg ble mer og mer glad i studiet etter hvert som jeg kom i gang med det.

Interessene endret seg

Glenn minner meg på at jeg gjorde et kort intervju med ham i Bibliotekaren da han startet studiet i 2010.

– Jeg håper jeg svarer det samme om motivasjonen min nå som da, sier han med et smil.

– Men interessene min forandret seg i løpet av studiet. Jeg fattet interesse for basesøk og systemer. Jeg er litt nerd på fritida og liker å holde på med IT. Derfor fenga den delen av studiet meg. Etter første praksisperiode på Askim bibliotek, der jeg trivdes godt, fant jeg ut at jeg måtte ha en praksisperiode i et fagbibliotek også, for å se begge sider. Jeg fikk plass på læringssenteret i Pilestredet Park ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det var veldig gøy og lærerikt. Og da gikk interessene mine etter hvert mer i den retning. Så fikk jeg deltidsjobb der etter praksisperioden, søkte flere jobber etter studiet og fikk innpass på Universitetsbiblioteket i Oslo, der jeg har blitt værende.

– Det høres ikke ut som du angrer på å ha tatt bibliotekarutdanning?

– Ikke i det hele tatt! Jeg har tatt ekstra utdannelse etterpå også, 60 studiepoeng masterfag innenfor informasjonsvitenskap. Meningen er å ta ferdig full mastergrad også. Men så jeg fikk jeg barn, og med full jobb er det lagt på is inntil videre.

– Du tar mye utdanning?

– Det er ikke uvanlig innenfor et yrke. Jeg har møtt mange som starter yrkesutdanning i høy alder og har utdanning fra før. Det er nok mange som har gått samme vei som meg.

– Og så har du blitt tillitsvalgt for BF-medlemmene ved Universitetet i Oslo?

– Ja. BF er jo ikke så store på Universitetsbiblioteket, sammenlignet med andre organisasjoner. Det er NTL og Forskerforbundet som er de største aktørene på Universitetet, og slik er det også på UB.

Liker å ha ansvar

– Hvorfor valgte du å organisere deg i BF?

– Jeg var studentmedlem og ble værende BF-er mens jeg jaktet på fast jobb. Kanskje ikke noe aktivt valg fra min side. Men det var en forholdsvis aktiv BF-gjeng her ved UBO. De hadde faste møter og da var det hyggelig å fortsette å være med der og etter hvert ta et ansvar. Da forrige tillitsvalgte fikk lederjobb på UB og måtte gå ut av vervet for et år siden, sa jeg meg villig til å bli tillitsvalgt. Jeg liker å ha ansvar, følge med og være med der det skjer.

– Har det vært mye arbeid med lønnsoppgjøret?

– Nja, litt nå i de lokale forhandlingene. Vi er ikke en aktiv forhandlingspart her ved UiO, det er det største forbundet innen hver hovedorganisasjon som har forhandlingsrett. Da vi var i YS, var det Parat som satt med dette. Jeg meldte krav og snakket med dem, uten å være direkte inne i forhandlingsmøtet. Med overgangen til Unio vilvi nå få et tilsvarende forhold til Forskerforbundet. Vi kommer til å jobbe for å få økt medbestemmelse.

– Er denne forhandlingsordningen kontroversiell?

– Nei, for BF-medlemmene har dette fungert bra. Det har ikke vært noen store kamper rundt dette.

– Hvordan tror du forholdet til Forskerforbundet blir?

– Det er bra at vi kan starte samarbeidet med Forskerforbundet fra scratch. Forholdet vi hadde til Parat var noe jeg bare overtok, så det er bra å kunne starte helt på nytt med Forskerforbundet. Og så er det viktig at vi klarer å holde et tydelig skille fra Forskerforbundet, at vi ikke får lavere rang enn dem, at vi får vårt og blir hørt, at vi deltar på forhandlingsmøtene.

Naturlig hjemme i Unio

– Hvordan har BF-medlemmene på universitetsbiblioteket reagert på BFs overgang til Unio?

– Veldig positivt. BF-medlemmene hos oss synes vi hører mer naturlig hjemme blant Unio-forbundene enn hos YS. Og det er jeg også enig i. Jeg tror også det kan bli lettere å rekruttere nye medlemmer når BF er i Unio. Men når det er sagt: Det er vanskelig å få nye BF-medlemmer på UB. De store aktørene er godt representert og har stort apparat. BFs medlemmer kommer som regel fordi de er studentmedlemmer fra før av. Men sammenlignet med NTL har vi fordelen av ikke å være knyttet til LO og den partipolitiske sammenhengen de inngår i.

– Hvilket forbund er størst på UB i Oslo?

– Det er NTL som organiserer klart flest på UBO. Men vi har litt forskjellige yrkesgrupper hos oss. Fagreferentene som har høyere utdanning innenfor de ulike fagene vi dekker, er for det meste i Forskerforbundet. Men NTL er desidert størst blant konsulenter og bibliotekarer, selv om noen også i denne gruppen er i Forskerforbundet.

– Dette gir BF noen muligheter?

– Ja, det tror jeg. Samtidig er vi varsomme med å ta medlemmer fra andre. Vi informerer litt, henger opp litt oppslag her og der, viser at vi er her, uten å stjele medlemmer fra andre forbund. Det viktigste er uansett at man er medlem i en fagforening.

– Har du vært med i tilsettingsprosesser på UBO som tillitsvalgt?

– Nei, ikke ennå. Jeg er såpass ny i rollen. Vi har innstillingsråd og tilsettingsråd her, de ble nedsatt for flere år siden. Det er et mål å bli inkludert i disse rådene ved neste korsvei.

HumSam-biblioteket i Georg Sverdrups Hus på Blindern er Glenn Karlsen Svaan Bjerkenes sin daglige arbeidsplass. (Foto: Erling Bergan)

Mindre spesialisering

– Opplever dere omorganiseringer på UB?

– Ikke så mye ennå, men det kommer. Vi har ny leder på UBO, Hanne Graver Møvig, og hun varsler at det kan bli omorganiseringer. Det er i tråd med UiOs vilje. Vi ser at antall årsverk går ned. Det har det gjort en stund. Vi blir færre mennesker. Det fordrer at man må legge opp løpet på en litt annen måte enn før. Og så byttet vi system til Alma høsten 2015, noe som også gjør at man må tenke på en ny måte. Vi har endret på arbeidsoppgaver og arbeidsflyt. Men foreløpig har vi ikke hatt noen store omorganiseringer som angår den enkelte ansatte.

– Hva ser du for deg kan skje?

– Det går i retning av mindre spesialisering. Vi har vært veldig spesialisert hittil, folk har hatt én oppgave som de gjør, og gjør veldig bra. Men det går i retning av at vi blir mer fleksible for å dekke flere ulike oppgaver, at vi kan gå inn der det behøves. Når vi blir færre mennesker må vi rett og slett kunne gjøre flere forskjellige arbeidsoppgaver.

– En litt original utvikling?

– Ja, det er motsatt av hva som skjer innen fagbibliotek andre steder, der flere og flere spesialiserer seg. Vi har vært veldig spesialisert her ved UBO, men nå møtes vi kanskje litt på midten? Det vil fremdeles være høy grad av spesialisering hos oss også. Vi må ha noen som jobber med faste ting, fordi vi har såpass mengder av noen oppgaver. Men det er samtidig viktig at man kan gjøre mer enn denne ene oppgaven.

En miks av kompetanser

– Har dere opplevd at bibliotekarstillinger som blir ledige lyses ut og tilsettes med andre kvalifikasjoner?

– Vi har hatt stillinger som er lyst ut som konsulenter og rådgivere, altså ikke spesifikt som bibliotekar, og hvor de som er tilsatt ikke har vært bibliotekarutdannet.

– Har dette skapt uro?

– Nei, for de stillingene har vært retta mot såpass spesifikke ting, for eksempel markedsføring eller arrangement. Da får vi inn folk fra andre områder. Det kan være fornuftig å ha en miks av kompetanser. Det er også lyst ut bibliotekarstillinger hos oss for ikke lenge siden, så det er også noe UBO leter aktivt etter. Og jeg er ikke redd for at det blir mindre av det fremover.

– Er det populært å søke stillinger på UBO?

– Ja, det kan man trygt si. Vi har vel stort sett over hundre søkere på stillinger vi lyser ut, uansett hva slags stilling det er. Kanskje det ikke er like lange søkerlister som på Deichmanske, men det er uansett mange.

Humsam fornyer seg

Glenn Karlsen Bjerkenes innrømmer at han er fornøyd med å ha kommet innenfor. Han jobber i første etasje i Georg Sverdrups Hus, der HumSam-biblioteket holder til. Glenn er i seksjon for publikumstjenester. Han sitter en del i skranken og betjener publikum, et par skrankevakter i uka. Men det meste av tiden jobber han i en egen tilbaketrukket sone for personalet.

Våren 2017 ble 1. etasje i HumSam-biblioteket gjenåpnet etter ombygging, og til høsten skal også underetasjen åpnes for publikum. Nå er det flere og varierte arbeidsplasser for studentene, og færre og lavere bokhyller. Det er flere rom og flere bord der man kan jobbe sammen med andre. Biblioteket har mer fokus på læringsmiljøet enn på boksamlingene. De har sendt ganske mye materiale opp til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

– Det er særlig trykte tidsskrifter vi har kutta ned på, de trengs ikke like mye i dag som tidligere. Vi finner mye på nett og ellers kan vi låne inn det vi trenger.

Glenn liker både arbeidsplassen og arbeidsmiljøet. UBO framstår som en god plass å jobbe.

– Har du som tillitsvalgt måttet håndtere noen konflikter?

– Nei, det er nok en enklere jobb å være tillitsvalgt her enn på andre store bibliotek. Vi har det bra her. Vi har mange goder, som fleksitid, sommertid, betalt lunsj. Medlemmene setter pris på dette. Så lenge vi beholder godene våre, har jeg en enkel jobb. Skulle ledelsen foreslå å kutte i dette, kan det bli annerledes.

Glenn Karlsen Svaan Bjerkenes er engasjert på mange fronter: Lokal tillitsvalgt, leder av NBFs spesialgruppe (Fjernlån og Referanse» og nå altså også på vei inn i BFs øverste ledelse. (Foto: Erling Bergan)

Fjernlån og Referanse

Glenn engasjerer seg langt utenfor UBO også, som leder av «Fjernlån og Referanse», en av NBFs spesialgrupper? Han ble valgt til leder der i fjor.

– Fjernlån er et viktig og hett tema i bibliotekkretser for tida. Men referansearbeid har avtatt kraftig i folkebibliotekene de siste tiårene. Er det samme utvikling i fagbibliotek?

– Referansearbeid har avtatt i UH-sektoren også. Så det er fjernlån som er det store temaet som vi snakker mest om i spesialgruppa. Men vi følger med på referansearbeid også, for eksempel «Morgendagens veileder», et prosjekt hvor de ser på hvilke referansetjenester folk har behov for framover. Prosjektet ledes av Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, sammen med tre andre folkebibliotek og to høgskolebibliotek. Utgangspunktet er at bibliotekene mottar synkende antall referansespørsmål, og at man vet for lite om kompleksiteten i det enkelte spørsmål. Det kan være behov for å fornye bibliotekarkompetansen på referansearbeidet. Vi følger med på dette. Men det er ingen tvil om at gruppa er satt sammen med tanke på at utfordringene er størst på fjernlån.

– Det kan se ut som det fjernlånssamarbeidende bibliotek-Norge går litt i oppløsning for tida?

– Vi ser at dette skjer i forbindelse med systemskiftene. Flere barrierer mellom bibliotekene gjør fjernlån vanskelig. Jeg har ansvar for innlån på HumSam-biblioteket. Vi låner mye fra utlandet og opplever ikke det samme der som folkebibliotekene i Norge gjør. Men det man ser, er at flere og flere av de store aktørene stenger seg ute mens de endrer på systemene. Deichmanske, Drammensbiblioteket, og etter hvert når Bergen og flere av de andre store skal bytte system. Når de tar i bruk system som ikke har fjernlånsmoduler, vil det bli flere som går ut av samarbeidet fram til de har noe nytt. Jeg tror og håper at dette er endringer vi bare må lide oss gjennom, at det blir bra når endringene er gjennomført. Vi må ha forståelse for at storbyene ikke venter på fjernlånsmodulene, så lenge det er så mye annet som er nyttig og bra med de nye systemene. Vi må bare følge med på hvordan det går underveis og vente til det blir ferdig.

– Du har ikke inntrykk av at det er bibliotek som ønsker å trekke seg ut av fjernlånssamarbeidet?

– Nei, inntrykket mitt er at dette er en overgangsperiode på grunn av manglende fjernlånsmoduler i de nye systemene. Disse må komme etter. Dette kan vi ikke akseptere som noen permanent tilstand. Fjernlånssamarbeidet er lovfestet her i landet, og det er ingen tegn til at de store aktørene trekker seg ut av det. Det har vært litt motvilje fra små bibliotek, som synes fjernlånet er en belastning. Og det er en utfordring der det ikke er avtaler med budbiler i Nord-Norge, hvor alternativet er dyr postgang. Men jeg ser ingen generell motvilje mot å delta i fjernlånssamarbeidet.

– Ser du positivt på de mange systemskiftene som skjer i bibliotekene?

– Jeg kjenner ikke til alle systemene i praksis. Men jeg regner med at de skifter fordi de nye er bedre, og at de kan snakke sammen bedre enn det som har vært tilfelle fram til nå. Overgangen til Alma og Oria er jeg positiv til. Det har vært bra på veldig mange måter. Fjernlånsmodulen i Alma/Oria var egentlig i gang hele veien. Men det har kommet utfordringer der også, med sammenkoblinger mellom folkebibliotek og Alma. Nå er det også bedre. Det er slike overganger vi må gjennom for å få noe bedre. Jeg ble kjent med BIBSYS blåskjerm i et par år før vi gikk over til Alma. Overgangen gikk fort. Alma har mange muligheter vi ikke hadde før. Det var et viktig og riktig å bytte.

Ny statsmann i BFs ledelse

Og nå skal altså Glenn også engasjere seg i BFs sentrale ledelse. Han er foreslått som medlem av forbundsstyret i tre år framover. Et viktig og krevende verv.

– Hvilke saker vil du brenne for som forbundsstyremedlem?

– Jeg kommer vel først og fremst til å jobbe for statlig sektor og for å øke BFs medlemstall på statsområdet. Det er viktig for meg å få flere medlemmer her. Ut over det ønsker jeg å være en stemme som representerer fagbibliotekene på en god måte, med problemene og utfordringene som dukker opp der.

– Er det noen faglige eller fagpolitiske spørsmål som du synes BF kunne ta mer fatt i?

– Jeg synes BF er flinke til å ta fatt i veldig mye, mer enn forventet. Det er veldig, veldig bra.

– Hvordan blir kombinasjonen med småbarn, jobb og flere verv?

– Det blir en utfordring. Men jeg regner med at det skal gå fint.