Fra Kuala Lumpur til Fredrikstad: WLIC som utviklingstrigger

Hva har en utviklingsorientert bibliotekar fra Fredrikstad fått å tenke på etter en uke i Kuala Lumpur? Anne Trine Skjulhaug har deltatt på årets "World Library and Information Congress" - populært kalt IFLA-konferansen. Her gir hun oss smakebiter av sitt utbytte.

Anne Trine Skjulhaug fant nye bibliotekvenner på kulturell aften under WLIC 2018 i Kuala Lumpur. (Foto: Privat)

Utlånskiosker ved Niagara-on-the-Lake Public Library. Bibliotekkampanjen «Keeping up With the Librarians» fra Invercargill i New Zealand. Markedsføring i Helsingborg og New York. WLIC gir et videre perspektiv på den jobben vi gjør hjemme, det er alltid noen der ute som har hatt lignende utfordringer som oss.

Litt om meg

Jeg er leder av utviklingsavdelingen på Fredrikstad bibliotek. Fredrikstad er med sine drøyt 81 000 innbyggere landets 6. største by.  Fredrikstad bibliotek består av hovedbibliotek i sentrum, og to avdelinger, en på Gressvik, og en på Sellebakk. Temaet for årets IFLA-konferanse var: «Transform Libraries, Transform Societies : Reaching out to the hard to get» Jeg tenkte at dette temaet, på en konferanse med 3500 bibliotekarer,  måtte være et utmerket sted for inspirasjon til bedre måter å drive folkebibliotek på.

Hva er IFLA?

IFLA har medlemmer fra 140 land over hele verden. Hvert år arrangeres «World Library and Information Congress: IFLA General Conference and Assembly».  I år var stedet Kuala Lumpur, Malaysia.

Siden konferansen var stor, med en hel rekke parallelle foredrag, var jeg nødt til å foreta et utvalg. Jeg konsentrerte meg om mønsterpraksis i folkebibliotek, og markedsføring.  Dessuten var jeg bevisst på å få tid til å snakke med andre deltagere.

Mønsterpraksis i folkebibliotek 

Om å være der folk ferdes

Mange bibliotek sliter med at det er deler av befolkningen de ikke når. Ofte er dette borgere som virkelig hadde trengt bibliotektjenester.  Hva gjør man da?  Meråpent har vi mye av i Norge. Kan man gjøre noe annet også?

Smartlocker er et system med utleveringsbokser hvor bibliotekbrukere kan hente bestilt materiale, også utenom åpningstida. Her et eksempel fra Osborne Library, Winnipeg i Canada. (Foto: WPL)

Niagara-on-the-Lake Public Library, i provinsen Ontario i Canada, har en kjekk løsning de kaller «Smart-locker».  Dette er en utlånskiosk for utlevering og innlevering av bøker. Folk som ikke har anledning til å komme til biblioteket i ordinær åpningstid, eller som bor et stykke unna nærmeste filial, kan bruke denne. Man bestiller bøker i katalogen, huker av for at man vil hente i en «smart-locker». Deretter låser man opp med lånekortet og får tilgang til egne bestilte bøker. Alternativt kan man levere der.

Andre har forsøkt seg med «Bibliotek i boks». Det er transporterbare bokser med alt man trenger for et «popup-bibliotek». Perfekt om man vil være tilstede der folk ferdes.

«Wash and read», lesestund på vaskeriet var også en smart idé. Ikke direkte overførbart til Norge, men å være tilstede der folk uansett oppholder seg, er verd å tenke på.

Biblioteket som trygg og inkluderende møteplass for alle

Hvordan oppnå at biblioteket oppleves som en trygg og inkluderende møteplass for alle?

Folkebibliotekene i Toronto, Canada og Madison, USA, har jobbet med dette. De har brukt design for å oppnå at hjemløse får litt privatliv, samtidig som barnefamilier, og alle andre, føler seg trygge og velkomne. Jeg la spesielt merke til design av leseplasser og inngangspartier.

Årets folkebibliotek

Jeg hadde store forventninger til kåringen av «årets folkebibliotek». Her ble jeg ikke skuffet. Her er finalistene:

  • ­­School 7, det nye biblioteket i Den Helder i Nederland
  • Parque Villa Lobos , et nytt bibliotek i Sao Paulo, Brasil
  • Det nye biblioteket i Austin, Texas, USA
  • Tampina Regional Library i Singapore
  • Biblo Tøyen

Folkebiblioteket «School 7» i Den Helder i Nederland vant den gjeve prisen «Public Library of the Year» under årets WLIC i Kuala Lumpur. (Foto: Van Veen Architecten BV)

School 7 ligger i en ombygd skole fra 1904. Her har man virkelig klart å lage byens storstue, med en rekke ulike tjenester. Leseplasser i de gamle toalettbåsene var artig. Selv er jeg en smule skeptisk til for mye uniformering på jobb, men kjolene til damene fra Den Helder var fine. Uniformene var laget etter initiativ fra personalet.

Parque Villa Lobos er et bibliotek som har skapt endring.  Alle fra hjemløse til professorer har funnet seg godt til rette på biblioteket. Både miljøvern og bekjempelse av fattigdom var for viktig planleggerne. Biblioteket ligger i en stor park, der det tidligere var en søppeldynge.

Biblioteket i Austin er blitt et landemerke. Også her har arkitektene tenkt bærekraft. Her er blant annet solcellepaneler og oppsamling av regnvann på plass. Det var spennende å høre Heidi Tse, selv innvandrer fra Kina, fortelle. Hun har brukt sitt møte med biblioteket og et fremmed språk som inspirasjon til å lage gode bibliotektjenester.

Tampina Regional Library i Singapore er en integrert del av et lokalsenter og et livsstilsenter. Kvartalet er også et kollektivknutepunkt. Jeg la spesielt merke til et treningskjøkken, og leseplasser der stolene er byttet ut med ergometersykler.

Biblo Tøyen ble presentert av Reinert Mithassel. Han fortalte om hvordan de har jobbet fram biblioteket. De fikk tak i en referansegruppe på 30 ungdommer som fortalte om hva som var viktig for dem, og hva de drømmer om. Deretter kontaktet de en arkitekturpsykolog. Biblo driver med kunnskap og kultur selv om innpakkingen er annerledes enn på andre bibliotek. Mithassel brukte Frelsesarmeens motto suppe, såpe og frelse som forbilde. For å nå de unge på Tøyen må man lokke med mer enn bøker, men målet er lesing. 

Alle de 5 finalistene er flotte og nytenkende. Alle har tatt utgangspunkt i lokalsamfunnets egenart og behov. Her må juryen ha hatt en utfordrende jobb.  School 7 vant.

Firmaet Bibliotheca viste sine løsninger hvor brukeren selv kan effektuere lånet med mobilen sin. Foto: Bibliotheca)

Nye tekniske løsninger

På en stor verdensomspennende bibliotekkonferanse, er det mye morsomt nytt å se.  Spørsmålet er hva som kan passe i et middels stort folkebibliotek i Norge. Her var kanskje Bibliotheca sitt foredrag det mest interessante. Som flere andre, kommer de opp med smartere løsninger for mobil, enn de vi har i dag. Dette gjelder både til ansatte og til publikum.  De går bort fra e-post og bruker pushvarsler isteden. Det blir mulig å låne bøker med mobilen. Løsningen blir perfekt for de med en eller to bøker. De som skal låne større bunker, vil nok fremdeles foretrekke utlånsautomatene.  For bibliotek på festivaler, og andre lignende steder, vil løsningen være kjærkommen.

Markedsføring

Jeg hadde store forventninger til «Expand your reach in a digital World: How to be in a 1000 places all the time».

Hovedbudskapet var: «Ta utgangspunkt i styrkene til det personalet, lokalet og lokalsamfunnet du har. Vær bevisst på hvem du henvender deg til.»

Den digitale utviklingen betyr mye for hvordan vi tilbyr tjenester og for hvordan vi markedsfører dem.  Vi må bestrebe oss på å utvikle oss i takt med samfunnet rundt.

Vi ble vist mange eksempler på god markedsføring. Helsingborg i Sverige kan være verdt å ta en titt på.  Kommunen ble kåret til Sveriges beste it-kommune i 2015.

New York City Library er alltid gode på markedsføring. Her fikk vi høre hvordan de har jobbet for å øke å øke engasjementet hos innbyggere og politikere. Utgangspunktet var innsparinger biblioteket mente at ville gå kraftig utover tilbudet. De klarte å snu utviklingen.

Et ikonisk bilde gjenskapt: Folkebiblioteket i Invercargill på New Zealand har klart å få verdensomspennende omtale av reklamekampanjen sin.

Det var veldig inspirerende å høre hvordan bibliotekarene fra Invercargill, New Zealand, hadde jobbet for å lykkes med «Keeping up With the Librarians, en kampanje basert på «Keeping up With the Kardashians». Her har et helt vanlig folkebibliotek klart å få verdensomspennende omtale for reklamekampanjen sin. Ingen av de ansatte har utdannelse innen markedsføring.

I løpet av konferansen så jeg en rekke veldig gode, og veldig forskjellige, reklameplakater og filmer. Det meste er laget med enkle midler.

Alt det andre

Jeg har snakket med mange spennende kollegaer, om mange spennende tema. Lik og gratis tilgang til informasjon og kunnskap, er et av IFLAs mål. Problemstillinger rundt «Open access» er noe de fleste er opptatt av, uavhengig av nasjonalitet og hvilken del av biblioteksektoren vi jobber i.

Det var en ny erfaring å bli sett på som hun «blonde, digre, dama fra annerledeslandet langt opp i nord». Er bibliotekkort virkelig helt gratis? Kan man låne alt på dette kortet? Er det for absolutt alle som bor i landet? Har dere ingen sensur? Jeg er utrolig takknemlig for å kunne svare ja på dette.

Malaysia er et muslimsk land, men en drøy tredjedel er ikke muslimer. Du finner hindutempler, taoisttempler, buddhisttempler og kirker overalt. Folk er smilende og serviceinnstilte. Det er lett og tro at alt er bare idyll, men religionsparagrafen trumfer alt. Her er det islam (sunni) som gjelder. Menneskerettigheter, sensur og religionsdialog ble tema i mange samtaler.

Jeg var med på tur til tre bibliotek i Malakkaprovinsen. Her fikk vi omvisning på biblioteket på en eliteskole for jenter, et tekniske universitet, og et folkebibliotek. Mye er likt norske bibliotek. De er opptatt av at biblioteket skal være et godt sted å være og å lære. Her var det mye sittegrupper og lesesalsplasser. Teknologisk er de kommet langt, men samlingsutvikling gjøres annerledes enn i Norge.

Delegater på bibliotekbesøk i Kolej Tunku Kurshiah, en kostskole for jenter sør for Kuala Lumpur. (Foto: Anne Trine Skjulhaug)

Oppsummering

IFLA har gitt meg et videre perspektiv på den jobben vi gjør hjemme. Det kan virke som en umulig jobb å skulle endre et bibliotek i Norge, slik at det kan endre lokalsamfunnet. Samtidig er det bra å ha noen store mål å jobbe etter. Det er godt å vite at man er en del av at verdensomspennende nettverk. Det er alltid noen der ute som har hatt lignende utfordringer som oss.

Vår viktigste ressurs er oppegående ansatte som ser muligheter.

Et slagord som stadig ble gjentatt var: «Det dreier ser ikke så mye om bygninger, teknologi, design eller samlinger. Det dreier seg mest om mennesker!»


Anne Trine Skjulhaug har fått reisestipend fra BF til deltakelsen på WLIC 2018.