– Felles språk i bibliotekene

Jannicke Røgler ble valgt som BFs femte forbundsleder i november. Etter det har det gått i ett med kurs, fylkeslagsårsmøter, politisk arbeid, kontorrutiner, styremøter og ikke minst hektiske tarifforhandlinger. Etter et halvår i lederstolen for et forbund som fyller 25 år, ba vi Jannicke gi sitt syn på noen aktuelle saker for en BF-leder.

– Nå er det kollegaer med ulik høyere utdanning som jobber side ved side i bibliotekene. Dette kan gi bibliotekarer morsommere jobber, vi kan få nye oppgaver og nye roller. Men det forutsetter at de ulike gruppene har et felles språk og en felles forståelse av hvordan biblioteket skal jobbe, sier BF-leder Jannicke Røgler.

– Du har vært forbundsleder i seks måneder nå. Hvordan går det?

– Det er en bratt læringskurve. Ambisjonen så langt har vært å holde hodet over vannet. Jeg føler at jeg har rimelig god kontroll på det bibliotekfaglige og bibliotekpolitiske, på slikt som jeg har jobbet med de siste 10-12 årene. Utfordringen er å komme godt nok inn i lønn og tariff. Og Unio stiller høye krav til deltakelse på de enkelte områdene. Det er mange møter i en rekke ulike fora. I en ideell verden hadde et lederskifte vært bedre i et mellomoppgjør enn i et hovedoppgjør. Det hadde vært mer overkommelig. Men det er kjempeinteressant å være forbundsleder. Det er en ære og en jobb som jeg tar på største alvor. Det er medlemmene våre det handler om. Jeg er ikke ny i arbeidslivet, og har gjort meg mange ulike erfaringer opp gjennom årene. For BF som organisasjon dreier det seg om å ivareta hver enkelt på best mulig måte. Forbundsstyret og sekretariatet har høye ambisjoner for BF. Det forplikter at BF nå fyller 25 år.

– Er det mye historie i veggene her?

– Jeg opplever ikke det. Min kunnskap om BF har i stor grad vært bygd på det som publiseres i Bibliotekaren og på BFs nettsider. Bibliotekaren er kjempeviktig, og der har vi også mye historikk.

– Er det tradisjoner i BF som binder opp for mye, som hindrer videreutvikling?

– Nei, det tenker jeg ikke på. Det har dessuten vært stor utskiftning i forbundsstyret. Signalene så langt har vært at det er rom for å tenke nytt, i den grad man ønsker det. Også i sekretariatet er det jo flere som har begynte i jobben for ikke så lenge seiden. En fordel med å være ny er at du kan stille de dumme spørsmålene. Vi skal kunne gjøre ting på andre måter, samtidig som vi skal ha stor respekt for det som er gjort i de foregående tjuefem årene.

– Er det noe som har gjort spesielt inntrykk på deg i de første månedene som forbundsleder?

– Jeg har fått en enda sterkere respekt for tillitsvalgtrollen, hvor uendelig viktig tillitsvalgte er i arbeidslivet. Jeg har kanskje tatt de tillitsvalgte litt for gitt før. Men det er viktig å ta godt vare på de tillitsvalgte og sette pris på dem som gjør en jobb på vegne av fellesskapet.

– Hva med bibliotekfag og bibliotekpolitikk, er det viktig for BF?

– Jeg tenker at fag og politikk henger sammen med lønn og arbeidsforhold. Hvis vi ikke klarer å vise overfor politikere at bibliotek er viktig, så har vi ikke noen jobb å gå til etter hvert. Dette henger sammen. Jeg brenner for bibliotekpolitikk, men det må balanseres med arbeidet BF gjør med lønnsforhandlinger og rådgiving overfor medlemmer som trenger hjelp.

– BF ble stiftet for 25 år siden som et opprør mot at bibliotekarer var så spredt organisert. Opplever du BF som samlende i dag?

– Ja, jeg gjør det, og det tror jeg nok mange andre gjør også. Bibliotekarforbundet blir lyttet til. Men samtidig vet vi jo at bibliotekarer er organisert i ulike forbund på mange arbeidsplasser. Men BF har sin styrke i å inkludere alle bibliotekarer og bygge bro mellom bibliotekarer som jobber i forskjellige bibliotektyper. Samme hvor du jobber så er BF ditt fagforbund. Vi bidrar til å begrense fragmenteringen. Noen gjør forskjellene større enn de egentlig er. Folkebibliotekene driver for eksempel mer og mer med læringsaktiviteter, som er nært beslektet med arbeidet i UH-bibliotek.

– Hvordan bør BF forholde seg til Norsk bibliotekforening?

– Vi jobber tett sammen om sentrale bibliotekpolitiske spørsmål. Så har vi ulike innfallsvinkler i noen saker. Vi har naturlig nok fokus på de ansattes arbeidsforhold og rettigheter. For eksempel i diskusjonene om ubetjente bibliotek, så ønsker alle seg meråpent, men det er vår jobb også å påpeke at det har noen konsekvenser for de ansatte. Et annet eksempel kan være i spørsmål om antall bibliotekenheter og nedleggelse av filialer. For en bibliotekar er det å tilhøre et fagmiljø og delta i meningsbrytningen i et kollegafellesskap svært viktig. Små enheter kan bli for små. Det kan være en forskjell mellom BF og NBF i hvordan vi ser på slike spørsmål.

– BFs medlemstall har holdt seg på omtrent samme nivå de siste sju-åtte årene. Har BF mulighet til å bli større?

– Jeg håper det. BF har potensial til å vokse. Men da må vi være synlige, ikke minst overfor studentene og spesielt i overgangen fra studieliv til arbeidsliv. Vi må fortsatt inviteres inn i politiske prosesser av betydning for feltet vårt. Vi må levere på lønn, både sentralt og lokalt. Vi må gjøre de tillitsvalgte trygge, gjennom et godt skoleringsarbeid.

– Du har selv undervist på bibliotekarutdanninga. Hvordan virker de yngre kollegaene som kommer inn i bransjen?

– Kullene på Bislet blir tøffere. De er opptatt av aktiv formidling, de vil være relevante for egne brukere. For 10 år siden ble det stadig snakket om bibliotekenes død. Det er det slutt på.

– Er bibliotekarers nettkompetanse god nok?

– Der er det rom for forbedringer. Dette er jo også ett av poengene i SVs foreslåtte bibliotekløft. De vil ha en plan for kompetansehevingstiltak for bibliotekansatte. Vi ser ikke minst behovet på skolene, der lærerne forventes å være digitale, uten alltid å få det til. Her kan skolebibliotekarer med digital kompetanse spille en viktig rolle.

– Folkebibliotekene har levd med ny formålsparagraf noen år nå, med pålegg om å være «arena for offentlig samtale og debatt». Blir dette fulgt opp?

– En streng tolkning av samtale og debatt er det nok mest de store og mellomstore bibliotekene som følger opp. Men ellers er det jo en eksplosjon av arrangement i bibliotek.

– Stiles det for høyt ved at dette pålegges alle folkebibliotek?

– Nei, dette jobbes det bra med over hele Norge. I Nasjonalbibliotekets tildeling av arenamidler sist, var f. eks nesten alle folkebibliotekene i Buskerud med.

– Er utdanninga på høyde med dette kravet?

– Det vet jeg for lite om. Man snakker ofte om bibliotekarutdanninga som om den ikke har endret seg siden man selv gikk der, men det stemmer naturligvis ikke. Utdanning er dynamisk. En treårig bachelor er et utgangspunkt, så praktiserer man i arbeidslivet og bygger kompetansen stein på stein. ABI har en ny gjennomgang av utdanningsprogrammet nå.

– Bør skolebibliotekarer utdannes i Oslo, Tromsø eller Kristiansand?

– Det viktige er å vite hvordan lærerne jobber. Skolebibliotekarer må være matnyttige for lærene. For noen kan det bety lærerutdanning i bånn og ett år i Agder oppå det. For andre kan det være bibliotekarutdanning og læring i praksis.

– BF har vedtatt skolebibliotek som ett av tre satsingsområder i denne landsmøteperioden. Hvordan følges dette opp?

– Vi fremhever skolebibliotek i mange bibliotekpolitiske sammenhenger. Vi bidrar i Aksjon skolebibliotek. Vi har styremedlemmer som skriver og debatterer. Det er tidvis mye oppmerksomhet rundt skolebibliotek, men det er en seig materie å jobbe med.

– Hva er det viktigste i fag- og forskningsbibliotek nå?

– Endringene som kommer med Open Access. Regjeringen har utarbeidet nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang som jeg håper vil få stor effekt. Å gi befolkningen god tilgang til forskningsresultat er svært viktig for et kunnskapssamfunn som vårt. UH-bibliotekene er gode til å fornye seg for å håndtere dette arbeidsområdet. Økt tilgang til det fysiske fagbiblioteket er også et viktig spørsmål, der det jobbes med meråpent ved flere bibliotek. På universitetsbiblioteket i Stavanger er det f. eks døgnåpent.

– Ser du optimistisk på BFs muligheter framover?

– Jeg henter mye motivasjon fra studentene, fra de kommende fagfolkene på bibliotekfeltet. Og så er det jo utrolig mange dyktige bibliotekarer. Vi har behov for å jobbe godt med våre felles interesser, så det er absolutt liv laga for et profesjonsforbund for bibliotekarer. Samtidig kommer det nye yrkesgrupper med annen utdanning inn i bibliotekene. Den gamle todelingen mellom bibliotekarer og merkantile er stort sett borte, nå er det kollegaer med ulik høyere utdanning som jobber side ved side i bibliotekene. Dette kan gi bibliotekarer morsommere jobber, vi kan få nye oppgaver og nye roller. Men det forutsetter at de ulike gruppene har et felles språk og en felles forståelse av hvordan biblioteket skal jobbe, en felles bibliotekdidaktikk. Her er det fremdeles en del uavklart og en del ugjort. Og det er slik det skal være!

(Intervjuet har også stått i Bibliotekaren nr 2/2018)