Når er søndags- og helgedagsarbeid tillatt?

Arbeidsmiljøloven har i utgangspunktet et generelt forbud mot søn- og helgedagsarbeid, og tillater dette bare når «arbeidets art gjør det nødvendig».

ArbeidstidFør søndagsarbeid iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte med tillitsvalgte om søndagsarbeid er nødvendig (jfr. arbeidsmilølovens § 10-10 (3)). Utgangspunktet for vurderingen vil være om søndagsarbeid er nødvendig av produksjonsmessige grunner, eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Dette skal vurderes opp mot arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov.

Dersom det innføres søndagsarbeid, er det viktig å sørge for at reglene knyttet til både arbeidstid og kompensasjon blir fulgt. Både arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalene inneholder bestemmelser om dette.

Når det gjelder søndags- og helgedagsarbeid, er det et vilkår i loven om at arbeidstaker som har utført slikt arbeid som hovedregel skal ha fri påfølgende søn- eller helgedag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 (4).

Dette innebærer at dersom du som arbeidstaker har arbeidet for eksempel Kristi Himmelfartsdag, skal du ha fri den første søndagen etter. Imidlertid vil mange av de arbeidsplassene hvor søndagsarbeid er aktuelt ha avtalt gjennomsnittsberegning av arbeidstid, og innenfor denne avtalen vil det være adgang til å gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Ved slik gjennomsnittsberegning skal du som arbeidstaker ha fri minst hver tredje søndag.

Tariffavtalene fastsetter hvilken godtgjørelse som skal gjelde for søn- og helgedagsarbeid innen din sektor. I KS-sektoren skal søndagstillegget være på minst 50.-kr pr time (ifølge hovedtariffavtalens kap. 1 punkt 5.2) For arbeid på helge- og høytidsdag er tillegget satt til 1 1/3 timelønn per arbeidet time (kap. 1 pkt. 5.3.1.) I Oslo kommune er bestemmelsene om tillegg regulert i Dok 25, kap. 10.

I hovedtariffavtalen i statlig sektor er godtgjøring for søndagsarbeid og helge- og høytidsdager regulert i kap. 3 § 15 og 16.

Sist oppdatert: 11. januar 2016.