Hva innebærer pensjonsreformen?

Pensjonsreformen, som gjelder fra 2011, fører til vesentlige endringer i alderspensjonen fra Folketrygden. Det er særlig fire områder som berøres av reformen: Løpende alderspensjon, levealdersjustering, ny opptjeningsmodell og ny uføretrygd fra NAV.

PensjonPensjonsreformen, som ble vedtatt med bred politisk oppslutning, hadde primært som mål å sikre et fremtidig bærekraftig pensjonssystem.

Med pensjonsreformen ble følgende fire endringer innført:

  • Ny regulering av løpende alderspensjon
  • Fleksibel uttaksalder
  • Levealdersjustering
  • Ny opptjeningsmodell

Nedenfor følger en kort oppsummering av hva som ligger i de enkelte endringene.

Løpende alderspensjon
Løpende alderspensjon ble fra 2011 regulert noe lavere enn tidligere. Når alderspensjonen kommer til utbetaling skal den ikke reguleres med G, men med G fratrukket 0,75 %. Tanken er at alderspensjonister ikke fullt ut skal ta del i den generelle lønnsreguleringen, men få en noe lavere regulering av folketrygdens grunnbeløp (såkalt G-regulering).

Fleksibel uttaksalder
En viktig endring med pensjonsreformen er at det ikke lenger nødvendigvis er et spørsmål om når du skal gå av med pensjon, men et spørsmål om når du skal ta ut pensjonen din fra folketrygden.

Alderspensjonen kan tas ut helt eller delvis fra fylte 62 år og avkortes ikke for annen inntekt. Du kan jobbe fullt samtidig som du hever full alderspensjon fra folketrygden. Denne retten til fleksibelt uttak i folketrygden gjelder de som er født i 1943 eller senere.

Totalpensjonen gjennom livet er ment å være «nøytral» med tanke på når man starter uttak av pensjonen. Med nøytralt uttak menes at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder. Velger man tidlig uttak, blir årlig pensjon lavere fordi pensjonen skal fordeles over flere år, motsatt om man utsetter uttaket.

Fordeler du opparbeidet pensjon på 15 år får du naturlig nok høyere årlig ytelse enn om du fordeler den samme pensjonen på 20 år. Er du ansatt i privat sektor, har du fleksibilitet når det gjelder uttak av AFP og tjenestepensjon også. For ansatte med offentlig tjenestepensjon gjelder fleksibiliteten kun pensjonen fra folketrygden, ikke tjenestepensjonen eller AFP.

Levealdersjustering
Alderspensjonen fra folketrygden blir levealdersjustert. I dette ligger det at den enkelte pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Antas levealderen å ha økt, vil den enkelte enten måtte kompensere ved å utsette uttak/øke pensjonsopptjeningen eller ta til takke med noe lavere årlig pensjon. Økt levealder skal med andre ord ikke medføre økte pensjonskostnader for folketrygden.

Hva som er forventet levealder fastsettes endelig det året man fyller 61 år. Endringer i levealdersutviklingen etter man har fylt 61 år påvirker altså ikke beregningene av den enkeltes pensjon. Antatt levealder settes likt for kvinner og menn i samme årskull, selv om kvinner statistisk lever noe lenger enn menn.

Ved innføringen av levealdersjusteringen misforsto mange de nye reglene og trodde at pensjonen ville bli redusert eller bortfalle dersom man «overlevde statistikken». Slik er det ikke – selv om størrelsen på den årlige pensjonen blir beregnet etter antatt levealder er alderspensjonen fortsatt livsvarig og utbetales så lenge man lever.

Ny opptjeningsmodell
Hva ligger i gammel og ny opptjeningsmodell og hvem blir berørt av hva?

De som er født i 1953 eller tidligere omfattes fullt ut av gammel opptjeningsmodell. I den gamle modellen er det de 20 beste inntektsårene som danner grunnlaget for størrelsen på tilleggspensjonen.

De som er født i 1963 eller senere omfattes fullt og helt av ny opptjeningsmodell.

Den nye opptjeningsmodellen for alderspensjon har følgende egenskaper:

  • En inntektspensjon som innebærer at en hvert år tjener opp pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Den årlige pensjonsopptjeningen summeres opp til en samlet pensjonsbeholdning. Den enkeltes årlige pensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som reflekterer antall år som pensjonist.
  • All inntekt fra første krone og opp til 7,1 G (664 801 kroner) er pensjonsgivende.
  • Inntektspensjonen tjenes opp gjennom arbeidsinntekt mv. fra 13 til 75 år.
  • I ny alderspensjon erstatter en garantipensjon dagens minstepensjon og er på samme nivå som denne.
  • Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon.

Litt fra hvert system: er du født mellom 1953 og 1963, får du opptjening fra både gammel og ny opptjeningsmodell, og er del av en overgangsordning. Ny opptjeningsmodell fases gradvis inn, slik at den som er født i 1954 får 90 prosent fra gammelt og 20 prosent fra nytt system osv.

Ny uføretrygd fra NAV i 2015
Det er vedtatt nye regler for uføretrygd som gjelder fra 1. januar 2015. Mens dagens uførepensjon beregnes som en pensjon, vil ny uføretrygd i langt større grad være knyttet opp til den enkeltes inntekt. Med dagens grunnbeløp utgjør maksimal uføretrygd 66 prosent av kroner 561 804 (6 G), dvs. kroner 370 791. I tillegg kommer eventuelle barnetillegg.

Sist oppdatert: 11. juli 2017.