#Faktajakt på Wikipedia

Wikipedia er en kunnskapsdugnad. Et nettleksikon som alle kan bidra til og redigere, og januar er måneden for bibliotekenes Wikipediainnsats. Wikipedia ber bibliotekarer verden over om å legge til kilder i Wikipedia-artikler. Bli med på #faktajakt!

Astrid Carlsen

Astrid Carlsen er daglig leder i Wikimedia Norge.

Wikipedia = Ring en venn du stoler på

For mange av oss er Wikipedia inngangsporten til kunnskap. Vi vil gjerne sjekke noe kjapt for å få et svar. Deretter går vi gjerne videre til referanselisten i Wikipedia-artikkelen for å fordype oss i et emne. Vi spurte Sabine Rønsen, student ved Høgskolen i Oslo og Akershus, på arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, om hvordan hun bruker Wikipedia:

– Jeg bruker Wikipedia hver dag til å sjekke store og små ting. Hver gang jeg lurer på noe egentlig. I diskusjoner med andre er det Wikipedia vi bruker for å finne svar. På skolen bruker jeg Wikipedia for å få ting forklart på en forståelig måte, få en kjapp oversikt over et tema og til å gi meg en god pekepinn for videre lesing og gode kilder. Det funker litt som Ring en venn du stoler på, mener jeg. Jeg synes at Wikipedia som kilde til kunnskap har utviklet seg fra å være en rebell, en løsning som tok makta fra de som satt på den, som lærerne på skolen, det husker jeg som noe utrolig. Så kom en motreaksjonen; du kan ikke stole på Wikipedia, men de siste årene har det jevnet seg ut.

Kilder og referanser
Wikipedias styrke er kildene og referansen som innholdet bygger på. Som lesere kan vi aldri stole blindt på hva som er skrevet. Vi må selv sjekke kildene. På Wikipedia kan vi lese dette om anbefalt kildebruk: ”Hensikten med å oppgi kilder i en artikkel er at det skal bli mulig for leseren (og andre skribenter) å spore hva som er faglig og saklig grunnlag for artikkelen, og ikke minst hvor tidligere skribenter har avveket fra oppgitt kildegrunnlag. Samtidig er kildehenvisningene en dokumentasjon av hva en har brukt av kunnskap, resultater og idéer fra andres arbeider.”

Sabine Rønsen2

I januar og februar har bibliotekstudent Sabine Rønsen praksis hos Wikimedia Norge, for å jobbe med #faktajakt. (Foto: Astrid Carlsen)

Kildekritikk og det postfaktuelle
I 2016 kåret Oxford Dictionaries post truth til årets ord og det tyske Gesellschaft für deutsche Sprache kåret postfaktisch til årets ord. Etter året vi nettopp har lagt bak oss er kildekritikk blitt enda mer viktig enn før. Videre på Wikipedia sin artikkel om kilder kan vi lese:

”Hva som er en kilde, og ikke minst en god kilde, er en vedvarende diskusjon. En kilde er generelt bare en bit (en rest) av totalbildet, og selv om vi bruker flere kilder har vi ingen garanti for at hele totalbildet er dekket. En kilde kan også beskrives som en effekt av virkninger fra tidligere forhold. Det gjør at kilden kanskje bare beskriver enkelte forhold.” 1
Hovedgrunnene for å sitere kilder, det vil si dokumentere opprinnelsen til informasjon, er for å:

  • sikre at artiklenes innhold er troverdig, og kan sjekkes av enhver leser eller skribent
  • forbedre Wikipedias troverdighet og autoritet
  • vise at din redigering ikke er original forskning
  • hindre eventuelle uenighet om innholdet
  • kreditere en kilde for informasjonen og for å unngå anklager om plagiat.

Praksis i Wikimedia Norge
I januar og februar skal Rønsen ha praksis hos Wikimedia Norge, og hun skal jobbe med nettopp #faktajakt. Hvilken rolle spiller kildekritikk i dag, spurte vi henne:

– Tenk hvilken informasjonstilgang vi har i dag! Jeg tror vi så vidt har begynt å venne oss til denne enorme tilgangen og at det som blir avgjørende i tiden fremover er evnen til å sortere informasjon og utøve kildekritikk. Man tenker at det er noe vi kan, at vi automatisk er trent i kildekritikk, men det tror jeg ikke stemmer. Nye generasjoner vil ikke automatisk ha denne evnen, det er noe vi må lære. Dessuten kan det være et overskuddsprosjekt å være kritisk. Vi har forskjellige utgangspunkt for å kunne være det og vi trenger å lære oss verktøy.

– Wikipedia demokratiserer kunnskap. Alle kan bidra og det sikrer kvaliteten. Sammen med open access synes jeg vi ser en omlegging av hvordan kunnskap deles. Denne omleggingen vil jeg være en del av. Jeg håper bibliotekarer, og andre, kan delta i #faktajakt av samme grunn.

Stadig forandring
Som kilde til informasjon er Wikipedia i stadig forandring, en Wikipedia-artikkel er aldri ferdig skrevet. Å utøve kildekritikk er nødvendig både som leser og bidragsyter på Wikipedia. Ved å delta i #faktajakt kan bibliotekarer selv granske allerede oppgitte kilder i Wikipedia og legge til nye. Slik får man en praktisk innsikt i hvordan Wikipedia redigeres og forbedres i fellesskap. Bibliotekene er i en unik posisjon når det gjelder å utfordre myten om at man ikke kan stole på Wikipedia og vi håper mange vil bidra i #faktajakt og diskusjonen videre om kildekritikk. Vi har laget noen enkle verktøy som kan hjelpe deg i gang (se boksen under).


1)  https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia: Bruk_av_kilder Besøkt 21.12.2016


Wikipedia-logo

Om #faktajakt