En kraftig kasseringsbølge

Statistikken viser at folkebibliotekene hadde 3,2 millioner færre bind å tilby sine brukere i 2014 enn ti år tidligere, en reduksjon på hele 16 %. Har en kasseringsvekkelse hjemsøkt vårt land?

kasseringDet heter samlingsutvikling på fagspråket. Det dreier seg om bokinnkjøp, mottak av kulturfondbøker, magasinering, avhending til depotbiblioteket. Og kassering. Denne virksomheten som bibliotekarer ofte frykter kan bli tatt ille opp av pressa og folk flest. Kaste bøker? Offentlige midler er brukt til omhyggelig å kjøpe inn bøker som en gang ble vurdert som verdifulle, og så kastes de?

Kritikk i Morgenbladet
Diskusjonene om kassering blusser opp fra tid til annen. Nå har det reduserte arealet til Nye Deichman i Bjørvika satt fart i debatten igjen. Bernhard Ellefsen i Morgenbladet var i forrige måned ikke nådig mot kasseringstrenden.

I en annen artikkel i dette nummeret ser vi på om det er bestselgerne som styrker seg i bibliotekene på bekostning av bredden. Her skal vi se hva bibliotekstatistikken kan fortelle oss, om kasseringsbølgen har tiltatt og om tilveksten holder tritt med kasseringen.

Vi har undersøkt landsstatistikken med fem års mellomrom fra 1994 til 2014. I de første ti årene av denne 20-årsperioden lå samlet bokbestand i norske folkebibliotek relativt stabilt på i overkant av 20 millioner bind. Men fra 2004 til 2009 ble det ca 1 million færre bind. Og fra 2009 til 2014 slo bølgen inn: Antall bind ble redusert fra 19,3 til 17,1 millioner bind. Andre tall viser også at det er i løpet av de siste ti årene at de store endringene har skjedd.

Gjennom de tjue årene fra 1994 til 2014 har tilveksten ligget ganske stabilt på rundt 5 % av bokbestanden. Men avgangen – altså kasseringen – har steget fra 3 % av bestanden i 1994 til hele 9 % av bestanden i 2014.

Oppretting?
Har kasseringsbølgen vært så kraftig i denne perioden, fordi den har måttet rette opp mange års manglende kassering? Det er grunn til å håpe det. For hvis bølgen fortsetter med uforminsket styrke i de neste tiårene, vil det føre til en halvering av bokbestanden i norske folkebibliotek i løpet av en generasjon.

Om vi ser på forskjellen mellom barnebøker og voksenbøker, er det markante forskjeller. Bestanden av barnebøker steg helt fram til 2009, men har de siste årene falt merkbart. Avgangen av barnebøker i 2004 var 4 % av bestanden, mens den i 2014 var 10 % av bestanden. Det er likevel voksenbøkene som har merket kasseringsiveren mest. Mens norske folkebibliotek i 2014 hadde 1 % færre barnebøker enn i 2004, hadde de 22 % færre voksenbøker i 2014 enn i 2004.

I den samme tiårsperioden har Norges befolkning økt med 12 %. Samlet bokbestand i norske folkebibliotek i 2004 var 4,44 bind pr innbygger. I 2014 var dette redusert til 3,34 bind pr innbygger.

Hva med Oslo?
Ettersom debatten denne gangen startet med kritikk av kasseringen i Oslo i forbindelse med flytting av Deichman til redusert areal i Bjørvika, er det naturlig å se om hovedstaden følger de samme trendene som resten av landet. Og det gjør de, men med kraftigere utslag. Deichman hadde for tjue år siden dobbelt så stor tilvekst som avgang av bøker. For ti år siden balansert tilvekst og avgang. Men i 2014 hadde Deichman en tilvekst på 59 000 bind i 2014, og en avgang på 108.000.

Sett i forhold til befolkningsveksten i Oslo – den var på 22 % de siste ti årene – viser bibliotekstatistikken dramatiske tall. Samlet bokbestand i hovedstaden har sunket fra 2,74 bind pr innbygger i 1994, via 2,53 bind pr innbygger i 2004, til 1,77 bind pr innbygger i 2014.

Areal
Vi har også sett om det samlede areal i norske folkebibliotek har skrumpet tilsvarende som bokbestanden. Det har det ikke. Samlet areal har ligget pluss/minus 320.000 kvm i hele tjueårsperioden.

Forbehold
Tallene vi gjengir her er hentet fra den årlige nasjonale bibliotekstatistikken, utgitt av Statens bibliotektilsyn, senere ABM-utvikling, og nå Nasjonalbiblioteket.

Statstikken forteller ikke om hva som var årsaken til kasseringen – om det var dubletter som ble kastet, om det var slitasje eller manglende etterspørsel, om det var innholdet som ble regnet som utdatert.

Tabellene under viser utviklingen over en tjue års periode fra 1994 til 2014. Alle kurvene viser utviklingen i prosent siden 1994, der startåret er satt til 100 %.

Kasserings-graf