E-bokutredningen: Bibliotekene ivaretar bredden

Mandag 8. juni offentliggjorde Kulturdepartementet utredningen om e-bøker og utlån i norske bibliotek. - En relativt god beskrivelse av virkeligheten, mener lederen av BFs e-bokutvalg Ørjan Persen.

Leder i BFs ebokutvalg Ørjan Persen (Foto: Embret Rognerød)

Leder av BFs ebokutvalg Ørjan Persen (Foto: Embret Rognerød)

– Kulturdepartementets utredning om e-bøker gir en relativt god beskrivelse av hvilke problemer vi står overfor når det gjelder utlån av e-bøker i norske folkebibliotek. Men det er noen uklarheter, særlig rundt tidsbegrensningene. I den gjeldende avtalen leier folkebibliotekene e-bøkene i minst tre år, ikke begrenset til tre år (slik det står i rapporten, jour. anm.). Og lisensene folkebibliotekene får gjennom Kulturrådets innkjøpsordninger skal være tilgjengelig i minst fem år, ikke begrenset til fem år.

– Det er nok mange i bibliotekverden som vil reagere svært negativt dersom bibliotekene må kjøpe inn e-bøkene fra innkjøpsordningen på nytt etter fem år, sier Persen.

Persen, som til daglig jobber i Bergen offentlige bibliotek, mener også at det er flere sentrale problemstillinger som ikke blir tatt opp i rapporten.

– Bibliotekene har for eksempel kun tilgang til rundt halvparten av de e-bøkene som er i salg på allmennmarkedet, og rapporten problematiserer i liten grad at forlagene ikke er pliktig å selge e-bøker til bibliotek. I rapporten er en av mulighetene for differensiering mellom bokhandlerne og bibliotekene at bokhandlerne skal få mulighet til å trekke titler fra bibliotekene. Bibliotekene har i dag ikke tilgang til digitale læreverk for den videregående skolen, berikede e-bøker, nedlastbare lydbøker eller språkkurs, i dag har vi kun ett digitalt språkkurs. Skal bibliotekene ha mulighet til å gjennomføre samfunnsoppdraget sitt, må vi få bedre tilgang til digitalt innhold, ikke dårligere, sier han.

– Legg vekk forslag om detaljstyring
Forlagsbransjen er opptatt av å få fjernet momsen på e-bøker, med den begrunnelse at en bok er en bok, selv om den er digital.

Ørjan Persen mener at om vi forestiller oss noen av forslagene i rapporten til Rambøll overført til trykte bøker, illustrerer det hvor galt dette bærer avsted:

  • Forlagene er med å bestemme hvor mange e-bøker bibliotekets lånere får lese.
  • Forlagene er med å bestemme om boken kan leveres inn før tiden.
  • Forlagene er med å bestemme om det skal være mulig å sette seg på venteliste på en bok.
  • Forlagene er med å bestemme om låneren skal kunne fornye lånet.
  • Forlagene kan vente i X antall måneder før de selger den til bibliotek.
  • Forlagene har mulighet til å trekke tilbake bøker fra bibliotekene.
Kulturminister Thorhild Widvey (Foto: Ilja C. Hendel).

Kulturminister Thorhild Widvey (Foto: Ilja C. Hendel).

– Hvis forlagene skal være med å bestemme hvor mange e-bøker bibliotekets brukere får låne, har vi da fortsatt en rollefordeling på linje med den som finnes for papirbøker? Svaret er selvsagt nei. Hvis Forleggerforeningen mener alvor når den sier «Utgangspunktet er at partenes vektlegging og rollefordeling i e-bokmarkedet bør være på linje med den som i dag finnes for papirbøkene», må forslagene om detaljstyring av folkebibliotekene legges vekk, sier Persen.

Hemmer ikke e-boksalget
Rapporten imøtegår også Forleggerforeningen på et viktig punkt, som har vært mye diskutert: Ifølge rapporten er det ikke grunnlag for å si at e-bokutlån i stor grad ødelegger for salget.

«På den ene side har utredningen vist at det er gode grunner til å anta at utlån av e-bøker i bibliotekene til en viss grad går utover salget av e-bøker. Dette gir grunner til å vurdere ulike former for friksjoner når en ny modell for utlån av e-bøker skal avtales. På den andre side finner vi også støtte for påstander om at utlån av e-bøker rekrutterer nye brukere av mediet og genererer (mer-)salg av e-bøker», konkluderer rapporten.

Ifølge Persen er det også feil at e-bøker gir bokhandlerne et strukturelt handicap.

– Det finnes allerede en sterk friksjon for bibliotekene: Vi får ikke kjøpe e-bøker, kun leie dem, og den eneste utlånsmodellen som tillates er lisensmodellen som gir lange ventelister på de populære titlene. Det er også enklere å legge inn restriksjoner på utlån av e-bøker enn p-bøker, noe flere av forslagene i rapporten viser.

Foreslår blandingsmodell
Når det gjelder utlånsmodeller, peker rapporten på at det mest hensiktsmessige er en blandingsmodell mellom en lisens- og en klikkmodell: «Nærmest samtlige av våre informanter mener en blandingsmodell kan være en god idé», skriver Rambøll.

Ørjan Persen mener dette kan være en god løsning, men han understreker at de samlede vilkårene er viktigere enn hvilken modell man lander på. Og det store spørsmålet, i tillegg til pris, er hvem som skal bestemme utlånsvilkårene, påpeker han.

– Vi må ikke la forlagene eller Nasjonalbiblioteket være med på å bestemme hvor lenge e-bøker skal kunne lånes, om de skal kunne leveres før tiden – dette er faktisk diskutert i rapporten, om en skal kunne fornye, hvor mange en skal kunne låne samtidig og så videre. Store og små bibliotek har forskjellige behov, og det er viktig at bibliotekene selv bestemmer over for eksempel utlånstid og antall fornyinger, sier Ørjan Persen, som også mener at fylkesbibliotekene bør være representert dersom Nasjonalbiblioteket skal forhandle frem avtaler på vegne av norske folkebibliotek.

Høy tilfredshet blant lånerne
Rambøll har utredet e-bøker og utlån i bibliotek på oppdrag fra Kulturdepartementet, med følgende mandat:

  • Innkjøps- og utlånsmodeller for e-bøker mellom bibliotekene og den kommersielle delen av bokbransjen i ulike land, inkludert Norge
  • Tilgangen til og bruk av e-bøker i folkebibliotekene
  • Hvilke utlånssystemer for e-bøker som er i bruk i folkebibliotekene
  • Forholdet mellom bibliotekenes utlån av e-bøker og det kommersielle salget av e-bøker

E-bøker er også et av temaene i den nasjonale bibliotekstrategien, som skal offentliggjøres i august. På departementets nettsider sier kulturminister Thorhild Widvey at hun mener rapporten gir et godt utgangspunkt for å utforme politikk på området. I Dagsavisen 8. juni – samme dag som rapporten ble offentliggjort – varsler kulturministeren at hun ikke vil sette begrensninger på hva bibliotekene låner ut.

– På biblioteket kan du låne alle andre papirbøker også, og bransjen kan umulig mene at de ikke skal kunne låne ut de samme e-bøkene som er til salgs. At det bidrar til at færre kjøper e-bøker, er ikke et holdbart argument. Det blir akkurat det samme som med papirbøker, sier Widvey til Dagsavisen.

Den nye utredningen viser en sterk økning i bibliotekenes kjøp og utlån av e-bøker i perioden høsten 2013 til 2014. Likevel utgjør e-bøkene bare 1-2 prosent av det totale utlånet. Brukerne av e-bøker i bibliotekene oppgir høy tilfredshet, og de peker særlig på tilgjengeligheten og enkelheten som grunner til at de velger å låne e-bøker.

Det er ikke bare «bestselgerne» som lånes ut i e-bokformatet: En sammenligning av de 40 mest solgte e-bøkene med de 40 mest lånte e-bøkene viser at kun 8 e-bøker eller 20 % er med på begge topplistene. Dette tyder på at bibliotekene lykkes med å formidle et allsidig tilbud av e-bøker til lånerne.

Ett svar til “E-bokutredningen: Bibliotekene ivaretar bredden”

  1. […] – Kulturdepartementets utredning om e-bøker gir en relativt god beskrivelse av hvilke problemer vi står overfor når det gjelder utlån av e-bøker i norske folkebibliotek. Men det er noen uklarheter, særlig rundt tidsbegrensningene. I den gjeldende avtalen leier folkebibliotekene e-bøkene i minst tre år, ikke begrenset til tre år (slik det står i rapporten, jour. …  […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *