Det brede og det smale

Boksalget og utlånet i folkebibliotekene er blitt likere og mer preget av nye, populære titler. Debatten går på hva det skyldes og på hvordan og i hvilken grad bibliotekarene kan påvirke.

Morgenbladet om kasseringDa Morgenbladet-kritiker Bernhard Ellefsen kritiserte nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og bibliotekstrategien i februar, viste han til HiOA-forskeren Cecilie Naper. Naper publiserte artikkelen Fra mangfold til enfold: Norsk litteraturpolitikk og norske lesevaner i forandring i Nytt norsk tidsskrift, nr. 1, 2009.

Her sammenligner Naper topplister fra bokklubber og folkebibliotekene i 1993 og 2006/2007. Blant de ti mest utlånte bøkene på folkebiblioteket i 1993 fant hun nobelprisvinner Sigrid Undset, klassikerforfatter Amalie Skram og de to kritikerbelønte forfatterne Roy Jacobsen og Herbjørg Wassmo. I tillegg var Anne Karin Elstad representert med fire av de historisk-romantiske bøkene om Innhaugfolket.

Femten år senere mener Naper å finne en langt større litterær ensretting – både på bokklubbens liste og i folkebibliotekenes utlånsstatistikk. De mest populære forfatterne opererer her i all hovedsak innenfor krim- og spenningssjangeren, konkluderer Naper.

Situasjonen i dag
I oversikten under har vi samlet topplistene fra Napers forskningsartikkel. Om vi ser på topplistene i vinter (2015/2016), går halvparten av titlene fra utlånstoppen igjen på Bokhandlerforeningens bestselgerliste. (To av de aktuelle titlene som går igjen er oppført på listen både som pocket og innbundet: Moyes og Mytting).

Halvparten av bøkene på utlånstoppen er krim- og spenningsbøker, og alle de ti bøkene er dessuten nyutgitte (siste to år). De samme karakteristikkene kan sies å gå igjen også lenger ned på toppstatistikken fra Bibliofil, som finnes tilgjengelig på nettsidenes deres. Dersom man legger Napers premiss til grunn, er det altså mindre bredde nå enn i 1993 og i prene etter.

Samlet til Facebook-debatt
Bredde og tilgjengelighet er kjernen i debatten som har pågått de siste ukene rundt kassering i folkebibliotekene. Mye av debatten som har kommet til overflaten i Morgenbladet er også blitt utviklet på Facebook-siden til Vagant-redaktør Audun Lindholm.

Lindholm inviterte her til diskusjon 22. februar, blant annet med utgangspunkt i Elisabeth Smiths innlegg i Morgenbladet. Smith reagerte slik etter å ha besøkt biblioteket i Drammen:

”For et par uker siden trengte jeg både Macbeth og Et vintereventyr, ingen av dem var i hyllen… En ansatt tok meg med ned i kjelleren dit magasinet var flyttet. Der var det heller ikke stort. Vi fant til slutt den riktige Macbeth, men Et vintereventyr måtte bestilles fra Haugesund. Den kom ganske raskt, men i en eldre og sliten oversettelse og ikke André Bjerkes som jeg hadde bedt om. Er det virkelig mulig? Det er til og med Shakespeare-år, og det dreier seg ikke om den aller mest obskure forfatteren, for å si det mildt”, skriver Smith.

Statistikk som parameter
”Dette med å bruke utlånsstatistikk som kasseringsparameter – hva med alle oss som gjerne leser på biblioteket, og derfor ikke etterlater elektroniske spor om hva vi har lest?” skriver Lindholm på Facebook.

Han får svar på tiltale fra NB-bibliotekaren Håkon Sundaune: ”Det bør ikke være eneste parameter nei, men definitivt ett av dem”.

Nasjonalbibliotekaren, bibliotekstudenter, NB-ansatte og flere forfattere er blant dem som har kastet seg inn i debatten. Flere uttryker glede over at kassering og samlingsutvikling nå er blitt gjenstand for offentlig debatt.

”Endelig noen som stiller spørsmål om folkebibliotekenes væren og intet, og gjør diskusjonen allmenn. Hvem vet best hva folkebibliotekets eksistens bør være? Folket sjøl (brukerstyrt), bibliotekarene (samlingsstyrt), litteraturviterne (kvalitetsstyrt), litteraturhusene (formidlingsstyrt), politikerne (pengestyrt)? Bedriver vi nå et blandings(mis)bruk der folkebibliotekets frie vilje kjører oss i grøfta? Eller er vi darwinister som utvikles i takt med tiden?” skriver Lene Romstad, rådgiver ved Trondheim folkebibliotek.

Kioskveltere og kjernesamlinger
”Den gode bibliotekar vil selvfølgelig heller enn å barbere samlingen for sjeldne blomster til enhver tid sette dem i omløp, helst de mest obskure og upopulære, selv om disse til vanlig står i magasin vil de hentes opp, sendes rundt, settes på utstilling, sirkulere i depoter rundt omkring, finne nye tilhengere og slik utgjøre en motvekt til kioskvelterne som kjøpes inn i ti eksemplarer hvorav åtte kasseres etter et halvt år. Her bør innsatsen ligge, heller enn å på autopilot skulle beholde flest mulig kilo med papir”, skriver NB-bibliotekar Håkon Sundaune.

Charlotte Myrbråten, arrangementsansvarlig ved Bergen Offentlige Bibliotek, forteller at de holder på å bygge en kjernesamling.

””Til kjernen” er et utviklingsprosjekt som har som formål å øke bevisstheten om litterær kvalitet, både eksternt og internt i organisasjonen. I dagens mediebilde møter vi et stadig mer utvannet og flyktig kvalitetsbegrep. Vi ønsker å stille spørsmål ved dette, og å tydeliggjøre bibliotekets rolle som formidlere av den gode og bevaringsverdige litteraturen. Underveis ønsker vi å arrangere litteraturarrangement og debatter med kvalitetsbegrepet i fokus”, skriver Myrbråten.

Sira Myhre testet Sølvberget
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre kommenterer også på veggen til Lindholm. Han fastholder at NB sikrer bredden og mangfoldet, slik han også har gjort i Morgenbladets spalter.

”Jeg vet altså ikke nøyaktig hva som kastes overalt, bare det at Nasjonalbiblioteket sikrer at ingenting som det ikke finnes fire eksemplarer til utlån av i vårt depotbibliotek ikke kastes. Det er vår oppgave, og den utfører vi til punkt og prikke. Vi sikrer tilgang til det som kastes, men bestemmer ikke hva det er som forsvinner”, skriver Sira Myhre.

”Jeg gjorde en test på mitt gamle bibliotek i Stavanger, som har gjort nettopp det som framstilles så negativt. De har åpna magasiner og laga arrangementslokaler i dem. Arrangementene går utrolig bra, jeg snakka nettopp for 300 mennesker klokka ett på formiddagen om Sigbjørn Obstfelder der, men hva så med bøkene. Et raskt søk viste at de hadde 234 titler av Shakespeare, 24 av Inger Elisabeth Hansen og 19 av Ole Robert Sunde inne i hyllene sine. Etter at de har kassert. Det synes ganske bra for meg”, skriver Sira Myhre.


 

Mest kjøpte bøker i Bokklubben Nye Bøker 1992/1993:

  1. Herbjørg Wassmo: Lykkens sønn
  2. Anne K. Elstad: Julie
  3. Isabel Allende: Den endeløse planen
  4. Knut Faldbakken: Ormens år
  5. Vigdis Hjorth: Fransk åpning
  6. Gunnar Staalesen: Begravde hunder biter ikke
  7. Roy Jacobsen: Fata morgana
  8. Mario Vargas Llosa: Til stemorens pris
  9. Vita Andersen: Sebastians kjærlighet
  10. Anne Holt: Blind gudinne

Utlånstoppen for 1993 (etter antall utlån):

  1. Sigrid Undset: Kransen
  2. Anne K Elstad: Veiene møtes
  3. Anne K. Elstad: Folket på Innhaug
  4. Anne K. Elstad: Nytt rotfeste
  5. Roy Jacobsen: Seierherrene
  6. Herbjørg Wassmo: Lykkens sønn
  7. Herbjørg Wassmo: Dinas bok
  8. Anne K. Elstad: Maria, Maria –
  9. Amalie Skram: Hellemyrsfolket
  10. Anne K. Elstad: Magret

Mest solgt i Bokklubben nye Bøker 2006/2007:

  1. Anne B. Ragde: Ligge i grønne enger
  2. Jo Nesbø: Snømannen
  3. Unni Lindell: Honningfellen
  4. Karin Fossum: Den som elsker …
  5. Anne K. Elstad: Hjem
  6. Morten Ramsland: Hundehode
  7. Anne Holt: 1222
  8. Herbjørg Wassmo: Et glass melk takk
  9. Anne Holt: Presidentens valg
  10. Stieg Larsson: Luftslottet som …

Utlånstoppen for 2007:

  1. Anne B. Ragde: Eremittkrepsene
  2. Anne B. Ragde: Ligge i grønne enger
  3. Anne B. Ragde: Berlinerpoplene
  4. Jo Nesbø: Snømannen
  5. Khalid Hosseini: Drageløperen
  6. Stieg Larsson: Jenta som lekte med ilden
  7. Anne K. Elstad: Hjem
  8. Jo Nesbø: Frelseren
  9. Khalid Hosseini: Tusen strålende soler
  10. Stieg Larsson: Menn som hater kvinner

Bibliofils ti mest utlånte voksenbøker siste seks måneder (februar 2016)

  1. Jørn Lier Horst: Blindgang
  2. Jo Nesbø: Blod på snø
  3. Jojo Moyes: Etter deg
  4. Jojo Moyes: Den ene pluss en
  5. Camilla Läckberg: Løvetemmeren
  6. Roy Jacobsen: Hvitt hav
  7. Jo Nesbø: Mere blod
  8. Jussi Adler-Olsen: Den grenseløse
  9. Jojo Moyes: Et helt halvt år
  10. Lars Mytting: Svøm med dem som drukner

Topp 10 – salg av voksenbøker 2015 (ifølge Bokhandlerforeningen):

  1. Jojo Moyes: Den ene pluss
  2. Jojo Moyes: Etter deg
  3. Trine Sandberg: Trines mat: favoritter og ukemenyer
  4. Jo Nesbø: Blod på snø
  5. Jojo Moyes: Et helt halvt år
  6. Terry Hayes: Jeg er Pilegrim (pocket)
  7. Jojo Moyes: Et helt halvt år
  8. Lars Mytting: Svøm med dem som drukner (pocket)
  9. Lars Mytting: Svøm med dem som drukner
  10. Jon Michelet: En sjøens helt: Blodige strender