Britiske perspektiver på universitetsbibliotekene

Tre trender vil prege fremtidens universitetsbibliotek, hevder britiske Mike Berrington.

– Man kan se på disse tre som utfordringer eller muligheter, sa universitetsbiblioteklederen Berrington foran den forsamlingen av norske bibliotekansatte som besøkte Bibsys-konferansen i Trondheim 15. mars.

Berrington, som til daglig har ansvaret for brukerkontakten på Nottingham Trent University, røpet følgende teser om hva han mener universitetsbibliotekene bør være oppmerksomme på i årene fremover:

  1. Utvikle en visjon for digitale bibliotektjenester
  2. Finne strategier som reduserer kostnader til å kjøpe innhold
  3. Finne anvendelige metoder for fastslå verdiskapingen bibliotekene står for

Mike Berrington er ansvarlig for brukerkontakten ved universitetsbiblioteket i Nottingham Trent University. (Foto: NTU)

Strategisk arbeid
Berrington baserer sine fremtidsscenarier på utviklingsarbeidet han har hatt ansvaret for i Nottingham, og foredraget hans under Bibsys-konferansen baserte seg på argumenter for tiltak Berrington har iverksatt de siste årene.

– Vi har jobbet med digitale løsninger i flere år, og når vi har gjort dette, har vi særlig forsøkt å kikke på hvordan en slik strategi påvirker hele bibliotekarbeidet. Vi begynte ikke med dette for å erstatte den tidligere strategien vår, men vi ville utvikle biblioteket med henblikk på en digital fremtid.

Berrington forteller at begrepet digital læring utgjorde startpunkt for utviklingen av digitale bibliotektjenester. Det britiske universitetsbiblioteket baserte seg på det såkalte JISC-programmet, som skal sørge for at samfunnet er digitalt kyndige. Ifølge Berrington økte dette arbeidet bevisstheten blant de ansatte på flere måter.

– Som en del av forarbeidet kom bibliotekarene også tettere på både akademiske team og utviklingsenheten. Vi begynte også å bli mer oppmerksomme på hvordan vi presenterte ting for studentene. Det påvirket alt fra å sette opp Linkedin-profiler til å jobbe med data.

Kostbare tidsskrifter
En kjent problemsstilling i den akademiske verden, er at prisen på tidsskrifter stiger, og at kostnadene for tidsskrifter øker mye mer enn budsjettene. Dette er noe blant andre universitetsbiblioteket i Oslo har slitt med. Berrington tegnet et bilde av en dyster ressurssituasjonen i England, som rett og slett ikke er bærekraftig – fordi gapet mellom budsjettvekst og kostnadsvekst er betydelig. Og situasjonen er angivelig enda verre når det kommer til bøker enda verre med ebøker.

– Som et resultat av dette er vi blitt mye mer systematiske på hva vi tar inn. Og det var på høy tid. Måten vi gjør det på, er å se på kostnad i forhold til bruk. På slutten av året ser vi tilbake på hvor mye vi har betalt og vi mye det vi har kjøpt inn er brukt, sier Berrington.

Må dokumentere effekten
Det tredje punktet Berrington pekte på under Bibsys-foredraget var synliggjøring.

– Det er blitt svært viktig for oss de siste årene å demonstrere at vi har en positiv og målbar innvirkning på universitets kjernevirksomhet – enten det handler om å produktiviteten på forskingssiden eller studentenes resultater, sa han.

– Vi som jobber her vet at alle universiteter må ha et godt bibliotek. Også akademikerne vet det. Men å vise det til en økonomisk ansvarlig er noe annet enn å vise det til en akademiker.

Link mellom bibliotekbruk og eksamensresultater
I følge Berrington finnes det forskning som viser en klar link mellom bibliotekbruk og eksamensresultater, og at fremgangsrike studenter bruker biblioteket mer enn ikke-fremgangsrike. Det er imidlertid verre å påvise sammenhengen – er de flinke fordi de bruker biblioteket, eller bruker de biblioteket fordi de allerede er ivrigere.

– Et grep vi har gjort, er å endre måten vi leverer dokumenter på. Vi begynte å måle leveringstid, og å vise hva vi oppnår. Poenget er å kunne fortelle at man risikerer å miste disse resultatene dersom man kutter.

Berrington avsluttet imidlertid med en problemstilling som tør være kjent for de fleste bibliotekfolk, uansett sektor:

– Vi leter fortsatt etter argumentet som tar livet av all debatt.