Bred biblioteksatsing i Sverige

En kvart bibliotekmilliard. Granskning av skolebibliotek som pedagogisk ressurs. Offentlig rapport om bibliotek som "Den femte statsmakten". Og en nasjonal bibliotekstrategi om halvannet år. Er en bred biblioteksatsing på gang i Sverige?

Kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke får rapporten «Den femte statsmakten» av Erik Fichtelius, koordinator for ny bibliotekstrategi, i et fullsatt auditorium ved Stockholms universitet 13. september. (Foto: Anders Ericson)

7. september meldte det statlige svenske tilsynsmyndigheten «Skolinspektionen» at de starter «kvalitetsgranskning av skolbibliotek». Hensikten er å «granska om och hur skolan använder skolbiblioteket som pedagogisk resurs för att främja elevers lärande.» 13. september fikk den svenske kultur- og demokratiministeren Alice Bah Kuhnke overlevert rapporten «Femte statsmakten», som lanserer temaer til en nasjonal bibliotekstrategi basert på en «fördjupad omvärldsanalys». 15. september meldte den svenske regjeringen at de vil bevilge 250 millioner kroner årlig til bibliotekutvikling.

For bibliotekfolk vil det bli interessant å sjekke «svenske tilstander» på vårt felt i årene som kommer. Fra det norske Bibliotekarforbundet reiser en delegasjon til Stockholm i begynnelsen av november for et felles skandinavisk møte med danske BF og svenske DIK-förbundet, hvor de nye initiativene i Sverige vil bli drøftet.

La oss se på hver av disse tre satsingene:

Kvart milliard

Den svenske regjeringen foreslår altså at det avsettes 250 millioner kroner årlig i 2018, 2019 og 2020 «för att öka utbudet och tillgängligheten till biblioteksverksamhet i hela landet».

– Nå som polariseringen og den bevisste desinformasjonens iskalde vinder biter oss i ansiktet, trenger vi varme rom fylt med kunnskap og veiledning. De som mener alvor med vakre ord om menings- og ytringsfrihet må sørge for at bibliotekene er åpne, tilgjengelige og bemannet. Nå gir regjeringen tydelig beskjed om at bibliotekene er en garantist for et levende demokrati, sier kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke om satsingen.

Alice Bah Kuhnke er kultur- og demokratiminister i Sverige, for Miljöpartiet. (Foto: Kristian Pohl)

Regjeringen mener det er en urovekkende trend at antall folkebibliotek og bibliotekfilialer har blitt færre over tid. Samtidig med et synkende antall bibliotek, går også antall besøk, fysiske utlån og andelen av befolkningen som er aktive brukere ned, heter det i regjeringens pressemelding, som avsluttes slik:

– Flere bibliotek gjør at flere mennesker får mulighet til å låne bøker og lese aviser. Det gjør også at flere får tillgang til bibliotekenes øvrige virksomhet, som for eksempel språkkaféer, lesefremmende tiltak, foredrag og utstillinger.

Det er Vänsterpartiet som tar noe av æren for at kvartmilliarden kom på plass, gjennom budsjettforhandlingene med regjeringen.

– Dette er en viktig likestillings- og demokratireform, sier Ulla Andersson, Vänsterpartiets finanspolitiske talsperson. – Tanken er at det blir permanent etter 2020, legger hun til.

Pengene skal gå til kommunene og så er det opp til dem å avgjøre hva i bibliotekvirksomheten det skal satses på.

– Det kan for eksempel handle om å starte nya virksomheter, endre på åpningstider, få bokbussen ut til bygder i distriktene eller skaffe flere bokbusse. Det handler om å styrke bibliotekene og til syvende og sist demokratiet, sier Andersson.

Skolebibliotek

Selv om alle skoler i Sverige er pålagt å ha bibliotek, har Skolinspektionen ved tidligere kvalitetsgranskninger sett at «skolbiblioteken inte i tillräcklig utsträckning används som den pedagogiska resurs de är avsedda att göra». Dette kan lede til at elever ikke får tilgang til tekster, litteratur, databaser med mer som er tilpasset deres alder, behov og kunnskaper, påpeker Skolinspektionen.

Den nye granskningen skal ta for seg et tjuetalls skolebibliotek overfor «grundskolans mellanstadieår». De skal belyse i hvilken utstrekning rektor tar ansvar for et godt fungerende samspill mellom bibliotek og lærere, samt i hvilken utstrekning skolen bruker skolebiblioteket som en integrert del av den pedagogiske virksomheten. De skal intervjue elever, lærere, skolebibliotekarer og rektorer. Resultatene skal publiseres i juni 2018.

Femte statsmakten

Hvilke utfordringer og muligheter står bibliotekene overfor? Det er utgangspunktet for rapporten «Den femte statsmakten» som Kungliga biblioteket har jobbet med i to år. Det er både en «omvärldsanalys» og ansatser til en bibliotekstrategi.

Det var den svenske kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke som i 2015 ga Kungliga biblioteket oppdraget.

– Biblioteket skal være et samlingspunkt med litteraturen i fokus. Samtidig er det også et rom for samtale og dermed en sentral byggestein i vårt demokrati. Den siste tidens debatt om bibliotekene belyser også behovet av en nasjonal bibliotekstrategi, sa kulturministeren om oppdraget i 2015.

I «Den femte statsmakten» står den enkelte forfatter selv ansvarlig for sin tekst og sine forslag. Det er altså ingen ferdig bibliotekstrategi som er lagt fram nå. Men rapporten peker nok ut interesseområder og mulige retninger. Våren 2018 kommer et utkast til nasjonal bibliotekstrategi i Sverige, og i mars 2019 kommer den endelige anbefalingen til Kulturdepartementet.

Anders Ericson savner de store eksistensielle utfordringene for bibliotek i den svenske omvärldsanalysen. (Foto: Anita Bødtger)

Eksistensielle utfordringer

Den erfarne norske bibliotekaren, journalisten og bloggeren Anders Ericson har fulgt svensk bibliotekutvikling i en årrekke. Vi har spurt ham om noen reaksjoner etter første raske gjennomlesing av den 500 sider lange rapporten.

– Det meste av viktige problemstillinger er nevnt i rapporten. Men de store eksistensielle utfordringene for bibliotek kan det se ut til at de legger liten vekt på. Sluttkapittelet med konklusjoner blir derfor litt slapt. Jeg hadde venta meg noen scenarier, for eksempel med utviklinga i Storbritannia som «worst case». Og de store utfordringene som ligger i dominansen som Google, Facebook og Amazon utgjør i informasjonsformidlingen. Hva med bibliotekenes forhold til digitalisering og nettnøytralitet?

Han finner mye bra i kapittelet om ebøker, men er også kritisk:

– Dagens problemer blir bokstavelig talt avfeid med «Förhoppningsvis är detta digitala barnsjukdomar».

Anders misunner svenskene begrepet «omvärldsbevakning», et ord som ikke har noen direkte oversettelse til norsk, i alle fall ingen som låter bra. Men noe tilsvarende ble likevel gjort i Norge i 2006, med Bibliotekreform 2014, med litt oppdatering i bibliotekmeldinga i 2009.

– Og i bibliotekmeldinga ble alle de viktige forslagene i Bibliotekreform 2014 forkasta. Uansett er det veldig lenge siden begge disse kom, så fort som utviklinga går i dag, sier Anders, som ikke vil gi slipp på de store spørsmålene om informasjonsstrømmer og makt.

Når de store dominerer informasjonsstrømmen: Amazon har fjernet dårlige anmeldelser av Hillary Clintons «What happened».

Slaver av bokutlånet

– De store nettaktørene låser oss fast inne i sine avgrensa, og for dem lønnsomme, deler av internett. Der de kan nedtone det som ikke passer dem. Se bare hvordan Amazon nå har luka vekk over tusen negative kommentarer til Hillary Clintons nyutgitte bok «What Happened» for å gi boka en femstjerners vurdering. Bibliotekene burde jo spille en vesentlig rolle i å gjøre folk klokere og hjelpe til å sortere klinten fra hveten. Isteden er det utlånsstatistikken av bøker som holder biblioteka i live. Hvis den går ned, er det det politikerne ser i Kostra, og da blir de ikke mer positivt stilt i alle fall. Vi er blitt slaver av bokutlånet, sier han.

Anders Ericson hiver en kraftsalve inn i sin «omvärldsanalys»:

– Jeg mener folkebiblioteka abdiserte da Google ble den ene, ledende nyhetsmaskina. Da la vi ganske raskt ned de kvalitetssorterte, håndplukka emneportalene vi hadde bygd opp etter at vi var offensive og ledende i verdensvevens første fase. Nå formidler folkebiblioteket nyheter stort sett bare passivt via papiraviser i det fysiske biblioteket. I den svenske utredninga har jeg ennå ikke sett noen konkrete forslag til hva biblioteket skal gjøre med dette. De snakker om å informere og holde kurs og foredrag om kildekritikk. Men dette veit vi jo stort sett blir for de som på forhånd er interessert.

Anbefalt lesning: Rapporten inneholder «omvärldsanalyser» og er et skritt på veien til ny nasjonal bibliotekstrategi i Sverige.

Hvor er scenariene?

I rapporten står det at biblioteket skal være «en framåtlutad aktör» på vegne av brukerne, folk flest. Men Anders Ericson lurer på om de lokale bibliotekene evner og har kapasitet til det, og hva strategien vil gjøre med det.

– Jeg har jo min kjepphest som jeg kaller BTS – Biblioteket tar saka – om at folkebibliotek på hjemmesida bør «speile» de daglige nyhetene i aviser og kringkasting og myndigheters hjemmesider, men med lenker til sjølve saksdokumentene og også kritisk informasjon. Sjølsagt kvalitetssortert, som med bøkene. Men noe sånt ser jeg ikke noe til i den svenske utredninga.

Ericson har merket seg at mediestrateg Brit Stakston i sitt kapittel skriver: «Effekten i stort av att mänskligheten nu är förenade och sammankopplade bortom den närmaste fysiska omgivningen eller landsgränserna är det ännu för tidigt att riktigt kunna analysera konsekvenserna av.»

– Men hvorfor ikke engang forsøke? Den svenske strategien har jo ei sjølerklært tidsramme til 2030. Burde det ikke lages noen scenarier? Såvidt jeg kan huske var IFLA bedre på dette i sin trendrapport alt i den første utgaven i 2012. Inntrykket etter begrensa lesing av den svenske rapporten, er at de bortimot eksistensielle utfordringene for bibliotekene ikke er lagt særlig vekt på, avslutter Anders Ericson.