Bokprat for ungdomsskoleelever

Hvorfor er det nødvendig å drive aktiv formidling av barne- og ungdomslitteratur? Er det ikke nok at bøker og andre medier for ungdom er tilgjengelig på hyllene i biblioteket? Finnes det ikke bokanmeldelser, og hvorfor kan ikke ungdom få velge selv?

Ingunn Astrup

Ingunn Astrup presenterer her en studie av Unge Deichmans klassebesøk med bokprat for 9. klassinger, basert på hennes bacheloroppgave i bibliotek- og informasjonskunnskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Etter endringene vedtatt 17. juni 2013 står det nå blant annet i målsettingen til Lov om folkebibliotek: “Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling [min utheving] og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.”

Dette inspirerte meg til å lage en undersøkelse av hvordan nettopp aktiv formidling drives i dag av ansatte ved Barne- og ungdomsavdelingen ved Deichmanske hovedbibliotek.

Min idé var å sette fokus på hvordan Unge Deichman satser på ungdom i grunnskolen som målgruppe og særlig på den måten man driver aktiv formidling overfor disse brukerne gjennom bokprat. Jeg ønsket å undersøke hvilke kvalifikasjoner en bokprater trenger og hvordan hun legger an sin formidling for å nå fram til elevene.

Vinteren 2014 fulgte jeg bibliotekarene Sylvi Linge Hermansson og Lina Malm på i alt fire klassebesøk med bokprat for 9. klasser fra to skoler Oslo. Jeg intervjuet også de to om bakgrunnen for ordningen og hvordan de jobber med å forberede og gjennomføre tiltaket.

 

Aktiv litteraturformidling og bokprat

Formidling betyr ifølge Norsk ordbok (1994) å overføre, videresende, være mellomledd for noe eller få i stand noe. Aktiv litteraturformidling innebærer ifølge Åse Kristine Tveit (2006) å gi brukerne innblikk i verket uten “å si alt». Målet er å pirre leserens nysgjerrighet og gi dem lyst til selv å lese videre (s.81). Den svenske litteraturpedagogen Karna Nyström (2005) refererer i Tidsskriftet Barn och kultur til begrepet “bokprat” og det tilsvarende engelske “book talks”. “Talk” er et vidt begrep som blant annet innebefatter foredrag, diskutere, uttrykke tanker (s. 56). Synnøve Ulvik (1995) skriver om bokprat i sin bok Portåpneren at det er en metode der man formidler opplevelser av bøker til andre for å inspirere til lesning. Dette innebærer både en informasjons- og en kommunikasjonssituasjon, der man også deler objektive opplysninger om bøkene (s. 29).

 

Bokprat 01Nødvendigheten av aktiv litteraturformidling for ungdom

Hvorfor er det nødvendig å drive aktiv formidling av barne- og ungdomslitteratur? Man kan spørre seg om det ikke er nok at bøker og andre medier for ungdom er tilgjengelig på hyllene i biblioteket? Finnes det ikke bokanmeldelser, og hvorfor kan ikke ungdom få velge selv? Nyström (2005) påpeker at det finnes en bred offentlig samtale om voksenlitteratur gjennom tv, aviser, radio og ukepresse. Men det samme gjelder ikke for barne- og ungdomslitteratur, og det er derfor større behov for bokprat for disse målgruppene. Hun skriver: “Bokprat sprider kunnskap och blir ett effektivt redskap att kunna göra val” (s. 57). Bokprat inngår ifølge Nyström (2005) i så og si alt lesefremmende arbeid, enten man vil skape en interesse for lesing i sin alminnelighet eller hjelpe elevene i deres utvikling som lesere.

 

Viktige forutsetninger

Ulvik (1995) skriver at en vellykket bokprat er avhengig av om den er tilpasset brukergruppen og om det har vært gjort et godt forarbeid på den måten at bibliotekaren har gjenoppfrisket innholdet i boken og eventuelt plukket ut partier som egner seg til høytlesning. Under selve presentasjonen legges boken fram ved at man gjengir noe av handlingen og gjerne leser et lite avsnitt (s. 30). Nyström (2005) er opptatt av formidlerens engasjement: “Egentlig handlar det om att låta sin entusiasm over litteratur smitta av sig i den form och på det sett som best passar ens egen personlighet” ( s. 57 ). Hun framhever betydningen av det å kunne fange målgruppens interesse og nysgjerrighet og påpeker også at bibliotekaren bør har et mål for hva hun vil oppnå med presentasjonen. I tillegg bør presentasjonen være lagt opp slik at den blir levende og variert (s. 57).

 

Elevenes psykososiale utvikling og leseroller

Ungdom i tenårene gjennomgår et stadium der det skjer store fysiske og psykiske forandringer og hvor det tar tid å bli trygg på hvem de selv er. Erik Homburger Erikson (2000) skriver i boken Barndommen og samfunnet at den sosiale utviklingen i tenårene er preget av motsetningen mellom en rolleforvirring på den ene siden og utvikling av identitet på den andre siden.

Joseph A. Appleyard (1990) opererer med 5 stadier eller leserroller. Ifølge Sylvi Penne (2001) befinner de fleste ungdomsskoleelever og elever i den videregående skolen seg i en fase som tilsvarer Den meningssøkende eller den tenkende leseren (s. 288). Ifølge Appleyard bruker denne leseren historier for å finne meningen med livet og søker verdier og livssyn som det er verdt å tro på. Og sist, men ikke minst, er denne aldersgruppen på jakt etter rollemodeller de kan leve opp til (s. 303).

Sylvi Penne (2001) har spurt ungdom om hva som kjennetegner litteraturen de foretrekker å lese og fikk til svar at de ønsket:

  1. involvering og identifikasjon
  2. handlingen ligner på virkeligheten
  3. innhold som gir dem noe å tenke på

Penne konstaterer at ungdomsleseren vil at litteraturen skal ligne det virkelige livet og stemme med det de selv har erfart. Men de vil også lese om død og alvorlig sykdom, katastrofer og tragedier (s. 304).

 

Bokprat for ungdomsskoleelever i regi av Unge Deichman

Ordningen Klassebesøk med bokprat ble satt i verk i 2012. Skoleåret 2013/2014 var det i alt ni elevgrupper eller adopsjonsklasser med i ordningen. Tre bibliotekarer hadde fast ansvar for hver sine grupper innenfor disse. Adopsjonsklassene har tilbud om å komme på biblioteket fulgt av læreren sin en gang i måneden for å lytte til bokprat. Om målet med ordningen uttaler Sylvi at de ønsker at elevene skal bli vant til å besøke biblioteket jevnlig, slik at dette kan bli en naturlig del av hverdagen. Et annet mål for ordningen er å øke elevenes leselyst gjennom å gi dem et innblikk i hva som fins av medier.

De valgte 9. trinn som målgruppe fordi dette erfaringsmessig er en aldersgruppe som er mer modne og mottakelige og derfor har lettere for å delta i en dialog med bokpraterne.

Klassebesøk med bokprat varte hver gang mellom 40 og 45 minutter. I løpet av mine fire observasjoner presenterte bibliotekarene et varierende antall bøker.

 

Valg av tema og litteratur

Gjennom bokpraten formidles norsk og oversatt ungdomslitteratur, aktuell faglitteratur og filmer. I all hovedsak var det skjønnlitteratur som ble presentert de dagene jeg observerte. Når det gjelder valg av tema, sier Sylvi at hun velger emner som hun selv er opptatt av, eller dagsaktuelle tema, om da ikke skolen har levert et ønske. Ungdom og seksualitet er et slikt eksempel på skolens eget ønske.
På spørsmålet om hvilke kriterier de har for valg av bøker, svarer Sylvi: «Bøkene bør være så bra at jeg kan snakke om dem og at det er noe jeg kan anbefale. Det må være noe jeg mener kan treffe elevene, eller at det kan overraske dem”. Sylvi uttaler videre at det også bør være faktabøker og film innenfor emnet som presenteres og at målet er å tilby en variasjon av medier slik at man kan nå flest mulig i målgruppen. Bibliotekarene er opptatt av hva ungdom i denne alderen trenger og velger titler ut fra det. Sylvi sier:

Det går nok mye på dette med eget liv, at de ønsker noe de kan identifisere seg med. De leter på den ene siden etter bøker som kan gi dem en slags livserfaring eller erkjennelse, uten at de trenger å oppleve alt selv. På den andre siden ønsker de bøker som kan gi dem en opplevelse av at de ikke er alene i verden om å ha følelsene de har.

På spørsmål om de velger bort litteratur de selv mener er for dårlig, svarer Lina at hvis enkelte av de aktuelle titlene er innenfor et valgt tema hun ikke liker, spør hun seg selv om elevene ville likt dem. Om svaret er ja, blir de alltid tatt med i presentasjonen. Sylvi nevnte at serier som Perfekt kjemi av Simone Elkeles eller House of Night av P. C. Cast gjerne blir tatt med i bokprat. Dette gjør de blant annet for å vise at det er akseptabelt å lese denne type litteratur og fordi elever av og til gir tilbakemelding om at de for alvor har begynt å lese takket være slike serier.

 

Forberedelser

Sylvi og Lina hevder at det først og fremst gjelder å ha lest bøkene så grundig at man kan dem. I neste instans bestemmer bibliotekarene seg for i hvilke sammenhenger de skal snakke om litteraturen, det vil si hvilket tema den skal presenteres i sammenheng med. Og, sist, men ikke minst er det viktig å holde av medier, slik at de er tilgjengelig for utlån etter bokpraten. Bibliotekarene lager alltid Power Point-presentasjoner der det er mulig å forstørre opp tekst og bilder fra bøkene, og de bruker i tillegg nettsider, filmer og trailere til filmer som kan fungere som innfallsvinkel til litteraturen og de andre mediene de skal presentere. Begge formidlerne holder bokprat uten manus.

 

Bokpraternes metode og de virkemidlene som brukes for å fremme leselyst

Felles for alle klassebesøkene jeg fikk overvære var innledningen der bibliotekaren ønsket velkommen og startet med å spørre elevene om de husket navnet hennes. Responsen uteble ikke, elevene visste hva begge het.

Til tross for at begge formidlerne kommer fra deler av landet der det snakkes dialekter som er forskjellig fra målformer som brukes i Oslo, gjorde ingen av dem forsøk på å normalisere dialekten sin.
Sylvi framhever betydningen av å kunne by på seg selv og sier at hun ofte viser til egne opplevelser og erfaringer, og det å være direkte i sin henvendelse til elevene, som ved eksemplet nedenfor:

Trur dere på kjærlighet ved første blikk? -Jaa, sier elevene i kor. Sylvi: wow, forrige klassen jeg snakket med, sa nei. Men det gjør altså dere. Tror dere at det fins en person i verden for dere – en person!? Joo, sier flere av elevene i kor. – Jammen, tenk om den ene personen fins på den andre siden av jordkloden? Hvordan skal du klare å møte ham da?

Ved presentasjonen av Ekspert på å rødme (2009) av Katarina von Bredow er Sylvi ikke bare direkte med elevene, hun inviterer dem også til å tenke på hva de selv mener om viktige hendelser i boka:

Er det greit å bli forelsket i stebroren sin? Er det greit når dere bor i samme hus? Er det fortsatt greit om en av dere gjør det slutt og tar med en ny kjæreste til det som er deres felles hjem?

Hun bygger noen av sine presentasjoner på egne erfaringer. Eksempelvis knytter hun noen av sine egne opplevelser som ung til temaet dagbøker, memoarer, blogger:

Da jeg var ti år, fikk jeg ei hjerteforma bok, ei rosa bok med en kattunge på, av søsteren min til jul. Det var lås på den, og det fulgte med en liten nøkkel.. I den boka skrev jeg alle hemmelighetene mine, å Gud så mange hemmeligheter jeg hadde. De handlet om at jeg hadde krangla med venninna mi og at søsteren min hadde lånt buksa mi; sånne ting. Det var så viktige ting at jeg låste dagboka etter at jeg hadde skrevet i den. Slik dreiv jeg på helt til at jeg oppdaget at søstera mi og broren min åpnet låsen, de dirket den opp og leste om alle hemmelighetene mine. Trur du jeg ble rasende? Rasende var bare fornavnet! Men jeg fortsatte å skrive dagbok, den andre dagboka mi var blå, husker jeg.

Ved presentasjonen av boka Hjertets fryd (1992) av Per Nilsson tar hun på en billedlig måte med seg elevene til stedet der handlingen i boka skjer. Her så å si zoomer hun inn situasjonen ved å beskrive scenen der handlingen i boka skal komme til å utspille seg:

Tenk dere at det er i en drabantby, det er forsommer og fint vær. Det er blå himmel med hvite skyer på. Og så i den ene blokka, det er oppgang B, der går dere inn og opp i 3.etasje og inn ei dør. Dere kommer inn i en korridor. Derfra går dere inn på badet. På det badet med blå fliser, med turkise håndklær er det masse damp. Det må være noen som har dusjet der nettopp. Og det lukter Hugo Boss. Foran vasken på det badet står det en gutt. Han er snart 16 år, han er lang og hengslete. Han ser ikke ansiktet sitt, for speilet er helt dugget[..]

At Sylvi heller ikke er redd for å sjokkere, viser hun ved å lese utdrag fra den erotiske novellesamlingen HÅTT (2013).

For Lina er dialog et mye anvendt virkemiddel. Hun henvendte seg til elevene med spørsmål en rekke ganger i løpet av presentasjonen, og det var som regel en eller flere av elevene som besvarte spørsmålene. Jeg la også merke til at flere elever kom med innspill til presentasjonen. Lina kommenterer dette slik:

Jeg liker at elevene spør og kommer med andre innspill. Det hender derfor at jeg ikke får presentert alle bøkene jeg har lagt opp, men det gjør ingenting.

De to bibliotekarene bruker ofte filmsnutter fra YouTube som tilnærming til tema. Dette begrunner de med at det skal være litt “underholdende” og for å unngå at det blir for ensformig på grunn av “for mye snakk”. Hensikten med dette er også at det kan være en innfallsvinkel som vekker interesse for tema, spesielt med tanke på de elevene som i utgangspunktet ikke interesserer seg for å lese. Slike kortfilmer brukes også som avslutning på bokprat.

 

Lån av bøker

På spørsmål om elevene låner bøkene etter presentasjonen svarer bibliotekarene at noen klasser låner lite eller ingen ting av det som er blitt presentert, mens andre låner en god del. Noen elever sier rett ut at de ikke er interessert i å lese bøker. Det hender likevel at de kommer tilbake senere og spør etter bøker som de fikk høre om under siste bokprat. Sylvi anbefaler dem dessuten å bruke biblioteket de sogner til.

Jeg spurte om det var et uttalt mål med opplegget at elevene låner bøker etterpå, og om de vurderer opplegget ut i fra hvor stort dette utlånet til enhver tid er. Hun svarer slik:

Jeg ser det jo ikke alltid så godt på hvor mye de låner, men jeg merker det på ansiktsuttrykkene deres under presentasjonen at de er med. Særlig gjelder det mediene som skal presenteres på bokpraten i dag, så vet jeg på forhånd at de ikke låner noe som helst. [Tema var Ungdom og seksualitet].

Bibliotekarene sier at noen elever er engstelige for at andre skal se hva de låner. Derfor sier de alltid til klassene at bøkene er der, og at biblioteket holder åpent lenger enn skolen – det går an å komme tilbake å låne.

Våren 2012 ba Unge Deichman skolen om en tilbakemelding angående opplegget, og responsen de fikk var ubetinget positiv. Lærerne rapporterte at elever som tidligere ikke hadde interessert seg for bøker nå hadde begynt å lese, mange snakket om biblioteket på en helt naturlig måte og lærerne hadde et inntrykk av at elevene i større grad nå mente at det å låne bøker var mere akseptert som noe man bare gjør.

 

Bibliotekarenes kompetanse

Bibliotekarene har god kjennskap til ungdomslitteratur, og det gjøres et grundig forarbeid til presentasjonene. Det er tydelig at bibliotekarene ved Unge Deichman er bevisst på hva denne brukergruppen har behov for.

De har begge et personlig uttrykk, en variert tilnærming til litteraturen og et tilpasset tema- og litteraturutvalg. Når det personlige uttrykket får virke sammen med et valg av emner og medier som er i samsvar med brukernes behov ut fra deres utviklingstrinn og leserrolle, da er formidlerne ved Unge Deichman noen steg nærmere målet, nemlig å øke elevenes leselyst og medvirke til at de bruker biblioteket mer.

 

Litteratur

  • Appleyard, J. A. (1991). Introduction. I Becoming a reader: The Experience of Fiction from Childhood to Adulthood. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Bibliotekloven (1985) Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven). Hentet fra http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108
  • Book talk. (2013) I Wikipedia. Hentet 10.mars 2014 fra http://en.wikipedia.org/wiki/Book_talk
  • Erikson, E. (2000). Barndommen og samfunnet. Oslo: Gyldendal akademisk forlag.
  • Hellevik, A. (Red.). (1994). Norsk ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Oslo: Samlaget.
  • Kunnskapsløftet (2006) Utdanningsdirektoratet. Hentet 3.april 2014 fra http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/
  • Nasjonalbiblioteket (2013) Statistikk for norske folkebibliotek. Hentet 4.januar 2014 fra http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tall-og-fakta/Statistikk-for-norske- bibliotek/Folkebibliotek
  • Nyström, K. (2005). Engagera med bokprat! I Barn och kultur. Idetidsskrift for barn-, skol- och Gymnasiebibliotek. (2), 56-57.
  • Statistisk sentralbyrå (2013) Barns mediebruk. Hentet 5.01.2014 fra http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/norsk-mediebarometer-2012
  • Tveit, Å., K. (2006) Innganger. Bergen: Fagbokforlaget.

 


Artikkelen er basert på Ingunn Astrups bacheloroppgave i bibliotek- og informasjonskunnskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Alle illustrasjonsfoto er ved Karyn M. og er ikke tilknyttet eksemplene eller personene som omtales i artikkelen.