Bøkers vernetid

JUSS FOR BIBLIOTEKARER: Rettighetene til en forfatters tekster er vernet i hele opphavsmannens levetid og 70 år etter hans dødsår. Men en bok kan inneholde flere verk av forskjellige opphavsmenn: Oversettelser, antologier, bøker med tegninger. Måten sidene er satt opp på kan gi ”satsrettigheter”.

Cyrille Nolin

Cyrille Nolin er juridisk rådgiver i Nasjonalbiblioteket

Rettighetene til en forfatters tekster er som kjent vernet i hele opphavsmannens levetid og 70 år etter hans dødsår. Det man ikke alltid tenker på er at en bok ofte kan inneholde flere verk av forskjellige opphavsmenn, og dessuten kan vi ha å gjøre med forskjellige kategorier verk. Her vil vi ta for oss noen av disse situasjonene og gi noen tips til den som skal vurdere om innholdet fortsatt er vernet eller ikke.

En vanlig problemstilling gjelder oversettelser. Her kan vernetiden ”ligge i flere lag”, oversetteren er jo ofte en annen person enn forfatteren av originalverket. Det oversatte verket har altså opphavsrettslig vern, vi tenker oss at oversetteren har tilført ”skapende innsats” i og med oversettelsen. Oversetteren må avklare kommersiell bruk med forfatteren av hovedverket på samme måte som forfatteren av originalteksten ikke kan bruke oversettelsen uten å avklare det med oversetteren. Vi sier gjerne at oversettelsen er en bearbeidelse av originalverket – den utgjør med andre ord en del av en større helhet samtidig som den har eget vern.

Hvis to opphavsmenn har skapt hver sin del av teksten uten at de enkelte delene kan skilles ut som selvstendige verk, da har vi med såkalte fellesverk å gjøre. Her beregnes vernetiden ut fra når den lengstlevende av opphavsmennene gikk bort. Når det eksempelvis gjelder antologier er vi som regel ikke i denne situasjonen, for her kan vi gjerne skille ut hvem som har skrevet hva, samt at tekstene som oftest kan stå på egne ben. Hvis vi har å gjøre med en sammenstilling der skapende innsats har kommet til uttrykk kan også redaktøren/sammenstilleren få rett til sammenstillingen, og da som såkalt ”samleverk”. Her kan vi også tenke oss sammenstilling av forskjellige typer verk, for eksempel tegninger og fotografier.

ILL-åpen bokTegninger og fotografier vil uansett ha vern på bakgrunn av tegnerens eller fotografens levetid. Når det gjelder fotografier skal man passe på skillet mellom såkalte fotografiske verk og fotografiske bilder. De fotografiske verk har samme vern som bokens tekst (og tegninger), men fotografiske bilder er vernet ut fotografens levetid og 15 år etter hans dødsår, og minimum i 50 år fra utløpet av det år bildet ble tatt. Kort fortalt kan vi nevne at et fotografisk verk gjerne innebærer mer enn kun den rene gjengivelse hva som kunne sees fra en bestemt posisjon i et gitt øyeblikk, for eksempel at det tas i bruk kunstneriske virkemidler som gir uttrykk for noe mer enn ytre fakta.

Selv om teksten har falt i det fri betyr ikke det at verket fritt kan benyttes kommersielt av andre aktører bare ved å sladde eventuelle bilder og verk som fortsatt er vernet. Måten selve sidene i boken er fremstilt på vil kunne ha vern etter formålsbestemmelsen i markedsføringsloven, og dette kalles gjerne ”satsrettigheter”. Disse rettighetene vil som regel være i spill med mindre boksidene så godt som mangler formatering, eller det har gått tilstrekkelig lang tid siden boken kom ut. Som en tommelfingerregel kan man legge til grunn at satsrettighetene ikke strekker seg ut over 50 år, men i konkrete tilfeller kan man kanskje også nå frem med at disse rettighetene løper ut tidligere, for eksempel der det er lenge siden boken var i salg.

(Artikkelen sto i tidsskriftet Bibliotekaren nr 3 – 2014.)