En bibliotekstudents møte med Wikipedia

Kildebruk i Wikipedia kan gi noen dilemmaer. Når artikkelforfatteren har kjent en biografert person, og gir av sin førstehånds kunnskap i artikkelen, skal man da fjerne utsagnet pga manglende annen kilde? Risikerer man da å fjerne denne kunnskapen for alltid? Slikt fikk bibliotekstudent Sabine Rønsen i fanget i sin praksisperiode hos Wikimedia Norge.

Sabine Rønsen3

Artikkelforfatter Sabine Rønsen på Tøyen bibliotek. (Foto: Astrid Carlsen)

I januar og februar hadde jeg, som bibliotek- og informasjonsvitenskapstudent fra Høgskolen i Oslo og Akershus, praksis hos Wikimedia Norge. Å jobbe hos Wikimedia Norge var skikkelig gøy og noe jeg lærte mye av. Fra første redigering og opprettelse av ny artikkel, til jakten på referanser, var oppgavene veldig lærerike. I begynnelsen var jeg ganske nervøs for hvordan «wikipedianerne» (brukere som bidrar masse og over lengre tid) kom til å reagere på en nykomling som meg. Jeg var redd jeg skulle gjøre masse feil og irritere på meg et helt nettsamfunn. Men det var ikke tilfelle i det hele tatt. Fra første sekund ble jeg godt mottatt. Jeg fikk en velkomst fra en erfaren bruker, og jeg ble vist forskjellige nyttige hjelpesider inne på Wikipedia. Om jeg gjorde feil ble det raskt rettet opp av andre brukere, og jeg fikk tips og råd og oppfordring om å fortsette.

Jeg har jo skjønt at det til tider kan være vanskelig for nye brukere å vite hvordan de skal redigere på Wikipedia. For meg viker det som om den interne diskusjonen blant Wikipedias brukere om hvordan man kan holde på nybegynneren, virkelig har hatt noe for seg.

Kjønnsubalanse på Wikipedia
Den første artikkelen jeg opprettet var en biografi om en norsk kvinnelig skuespiller. At det var en kvinne er et poeng i seg selv. Wikipedia sliter med at det er en overvekt av mannlige biografier. Kun ti prosent av bidragsyterne på Wikipedia er kvinner. Det fører til at det ikke bare er færre biografier om kvinner, men at temaer og områder som kvinner ofte er interessert i, ikke har egne artikler, eller de er lite utfyllende. Wikipedia på nynorsk og Wikipedia på bokmål er faktisk bedre enn mange andre Wikipediaer på dette, men forbedringspotensialet er fortsatt stort. Til nå har leksikon i stor grad blitt skrevet av menn, og veien til å bli «leksikonverdig» har tradisjonelt vært lengre for kvinner. Ofte har kvinners bedrifter kommet i skyggen av mannens og mange har blitt glemt av historien. Hvem som helst kan skrive artikler på Wikipedia. Det betyr at vi nå har muligheten til å gi disse kvinnene en oppreisning og den plassen i historien de fortjener. Jeg har selv så smått begynt å legge planer om å utbedre artikler om kvinnelige bluesartister på Wikipedia.

#faktajakt
I perioden jeg hadde praksisplass hos Wikimedia Norge har prosjektet #faktajakt rullet og gått. Prosjektet gikk ut på å mobilisere bibliotekarer til å finne kilder til utdrag fra wikipedia-artikler som trenger referanser. I dette arbeidet har jeg støtt på noen interessante dilemmaer. Noen påstander lar seg rett og slett ikke verifisere. Dette kan være i en biografi hvor artikkelforfatteren har førstehåndkunnskap og kanskje kjenner eller kjente personen og kommer med opplysninger bare den personen veit om. Skal man da fjerne utsagnet? Det kan jo vise seg å stemme, og hvis man da fjerner det kan akkurat den kunnskapen bli borte for alltid. Jeg synes det som gjør Wikipedia unikt er at artiklene ofte er mer utfyllende enn tradisjonelle leksikon. Arbeidet med å bygge en artikkel består av flere faser. I en tidlig fase kan det være hensiktsmessig å la noen utsagn uten referanser få stå en liten stund og heller følge litt ekstra med. Men et problem som da kan oppstå er at for eksempel en journalist med litt slapp kildekritikk kan bruke artikkelen som kilde, og så bruker noen andre den nyhetsartikkelen som kilde til den samme wikipedia-artikkelen. Selv fjernet jeg ikke noen av utdragene jeg ikke fant kilder til. Etter å ha sett hvor drevne enkelte bidragsytere er på faktajakt er jeg trygg på at de finner det som finnes kan, og derfor kan ta beslutningen om fjerning på et bedre grunnlag enn meg.

Å delta i #Faktajakt har vært veldig matnyttig. Jeg går første år på bibliotek- og informasjonsvitenskap på HiOA og referansearbeid og informasjonssøking er veldig relevant for mitt studie, derfor er jeg ekstra glad for å ha fått trening i det. Dessuten var det fint å komme over den første frykten for å «rette» på andres artikler. Heldigvis er det ikke slik folk på Wikipedia tenker, men snarere at det er best å samarbeide om å forbedre artiklene. Det er jo tross alt et felles prosjekt hvor alle drar i samme retning. For det meste i alle fall.

Wikitreff
Det var også hyggelig å få være med på Wikitreff på Litteraturhuset i Oslo i januar. Wikitreff er organiserte møter for bidragsytere og andre interesserte hvor det tas opp relevante temaer og diskusjoner, og alle er velkomne. Deltagerne på møtet hadde gjort seg opp mange tanker rundt hvordan man skal ta vare på nye brukere og gjøre samarbeidsklimaet på Wikipedia bedre. I tillegg var det morsomt å se hvem som står bak brukernavnene jeg etter hvert hadde begynt å kjenne til.

Alt i alt har dette vært veldig gøy og nesten litt avhengighetsskapende. Jeg skal absolutt fortsette å redigere på Wikipedia etter endt praksis. Det kan gå en kule varmt på diskusjonssidene, men felles for alle er at man vil være med på å bidra til summen av all menneskelig kunnskap. Og det er flott!

[Artikkelen har stått i Bibliotekaren 3/2017]