Bibliotekrasering i Storbritannia

I Storbritannia er hvert tiende bibliotek stengt og hver fjerde stilling forsvunnet siden 2010. I fem år har det vært statlig politikk å la grupper av frivillige eller "veldedige sosiale selskap" konkurrere ut offentlig drift. I midten av oktober dro vi til Lincolnshire, som er ekstra sterkt ramma, for å snakke med bibliotekaktivister med smertelige erfaringer.

Anders Ericson er frilansjournalist, med lang erfaring fra ulike roller i bibliotekbransjen. (Foto: Privat)

Når sparekniven kommer i sving
Countiet
eller grevskapet Lincolnshire (heretter kalt fylke) er et relativt stille og rolig hjørne av East Midlands. Det preges av småbyer og landsbyer, strødd utover flate jordbruksområder, myrer og våtmarker ut mot Nordsjøen. Lincoln er administrasjonssentrum og den eneste større byen, på størrelse med Stavanger.

Men her starta den trolig råeste bibliotekraseringa i nyere tid, i alle fall i Vest-Europa. I bakgrunnen lurer den generelle økonomiske nedgangen og ei regjering som i 2011 varsla 28 prosent kutt i lokalforvaltningenes budsjetter, der bare helse og eldreomsorg til en viss grad er blitt spart. En halv million gikk i demonstrasjonstog mot dette i London samme år.

Den region- og lokalpolitiske strukturen varierer sterkt, men ofte, som i Lincolnshire, finansieres og drives bibliotek og andre velferdstjenester på fylkesnivå. Og med et solid konservativt flertall i fylkestinget, er Lincolnshire blitt «foregangsfylke» når det gjelder bibliotekkutt.

– Men sjøl hevder de at alt er blitt mye bedre, sier bibliotekvennen Angela Montague. Hun viser oss siste nummer av fylkestingets informasjonsblad, der forholdene presenteres som idylliske: «Better than ever! Improved buildings, new facilities, more activities and better books – have you been to a Lincolnshire library recently?»


Fakta:

I mars i år oppsummerte BBC bibliotekkrisa i UK de siste seks åra (vår oversetting) :

  • 343 biblioteker er stengt, av disse 132 bokbusser, pluss fire boken-kommer-tjenester.
  • Antallet nedlegginger i England er altså høyere enn regjeringas offisielle anslag på 110.
  • Ytterligere 111 nedlegginger er planlagt i år.
  • Antallet betalte ansatte falt fra 31977 i 2010 til 24044 i dag, en nedgang på 7933 (25%) for de 182 biblioteka som oppga sammenlignbare data.
  • Ytterligere 174 bibliotek er blitt overført til lokale grupper av frivillige, mens driften av 50 bibliotek er overlatt til eksterne organisasjoner («veldedige firmaer»).

Over hundre fikk sparken
– Før nedskjæringene hadde vi 47 ordentlige folkebibliotek. Nå er det femten igjen, men der er driften satt bort til et privat firma. Tre bibliotek er nedlagt, og av de resterende eksisterer 30 «på nåde» – bare med litt støtte fra fylket står lokale grupper av frivillige for den daglige driften. 100 bokbusstopp er også borte, og kombinert med de dårligere tjenestene i de mange «frivillig-biblioteka», er dette spesielt dramatisk for utkantene. Over 100 bibliotekansatte har mista jobben.

Angela har sittet i ledelsen for den regionale «forsvarskomiteen» siden angrepa starta i 2013. Hun er sjef for et lokalt PR-byrå, og hovedoppgaven hennes i bibliotekaksjonen er å lage informasjonsmateriell og å redigere hjemmesida.

– Vi har møtt alle tenkelige former for angrep og motarbeiding, forteller John Hough. Han er Labour-politiker og opposisjonsleder i fylkestinget, der han har sittet siden 1993. – Da nedskjæringsplanene kom, holdt fylkestinget høringsmøter rundt omkring, men de ble lagt til vanskelig tilgjengelige steder, og man måtte søke om å få delta. Og kritikk mot planene skulle ikke forekomme; det eneste debattemaet var måter å «nyordne» bibliotektilbudet på innafor de nye rammene, nemlig tjue millioner kroner mindre til rådighet.

Lincolnshire library-demo

Bibliotekvennene i Lincolshire var først ute med å aksjonere mot kutt, men måtte til slutt svelge noen kameler. Langtfra alle de tusenvis som i dag kjemper for britiske bibliotek er enige i alt de har gjort her. – Erfaringene våre får andre lære av, sier Angela Montague. (Foto: www.savelincslibraries.org.uk)

Utfordringsretten
– Vi gikk da til Høyesterett i London og krevde en vurdering av budsjettkutta i forhold til biblioteklovas krav om at tjenestene skal være «current and efficient». Vi viste til forverring særlig for utsatte grupper og til at planene faktisk var vedtatt før høringene.

De viste også til at firmaet GLL (Greenwich Leisure Ltd.) hadde levert et anbud og forplikta seg til å holde tjenestene, kompetansen og åpningstidene på samme nivå som til da. Dette er et såkalt «veldedig sosialt selskap» (charitable social enterprise), som alt i noen år har drevet bibliotek i to bydeler i London. Dette mente aktivistene ville være bedre enn å la grupper av tilfeldige, ukyndige frivillige overta.

De støtta seg her på den ellers svært omstridte Localism Act, vedtatt i 2011, for å øke det private og særlig det frivillige arbeidet. Her er den såkalte utfordringsretten sentral, som åpner for eksterne anbud også når den lokale myndigheten ikke har utlyst anbud. Eksterne kan få overta om man overbeviser politikerne om at man kan drive billigere enn kommunen. Flere slags lokale grupper, foreninger og kommunedelsutvalg (parish councils) kan levere anbud, men også firmaer som GLL, som hevder å drive veldedig og ikke-kommersielt (i Norge ble utfordringsrett foreslått av H, FrP og KrF på tidlig 2000-tall, men er hittil ikke gjennomført).

Den første lovlighetskontrollen ble en seier. Dommeren ga medhold i at høringene ikke hadde foregått på riktig måte og at fylkestinget ikke hadde tatt hensyn til «utfordringa» fra firmaet.

«Frivillig-bibliotek»
– Vi ønska jo aller helst fortsatt offentlig drift, sier Maurice Nauta. Han er pensjonist og tidligere biblioteksjef i fylket og sitter også i kampanjeledelsen. – Men erfaringa er at frivillige bare holder ut et års tid før entusiasmen tar slutt, sier Maurice. Han bor i en liten by med rundt tre tusen innbyggere og er med i annet frivillig arbeid der. – Det er få frivillige med noen bibliotekkompetanse, og nye bøker blir det lite av.

– Men vi følte at fylkestinget hadde unnlatt å lytte til alle gode råd fra folk om å ta biblioteket mer alvorlig, så vi trakk dem for Høyesterett på ny. Men denne gangen tapte vi.

Nå er likevel privat drift med GLL gjennomført i de femten gjenværende «normale» biblioteka, men her under navnet Better.org.uk. I hovedbiblioteket i Lincoln profilerer de seg aktivt. På alle brosjyrer, plakater og nettsider står logoen deres sammen med og er likestilt med fylkeskommunens logo. Firmaet forklarer navnebyttet med at GLL var så knyttet til virksomheten deres i London-området, i tillegg til at Better.org.uk sjølsagt «klinger bedre».

Flertallet i Lincolnshire fylkesting har stor prinsipiell tru på «frivillig-bibliotek». I et 49 siders dokument oppfordrer de grupper av lokale frivillige til å utarbeide egne «business plans» og søke om å få drive bibliotek og andre lokale velferdstiltak, som samlokaliseres i såkalte «community hubs». Man må innfri enkelte krav for å få tilskudd og hjelp, blant annet til lokaler, men kompetansekrav er det få av. Det tilbys noen enkle kurs, men ikke alt er engang gratis for deltakerne.

Slitasjen på de frivillige fører til stadige kampanjer fra fylkestinget for å skaffe nye. Men rekrutteringa går treigt, og mange av de som gir seg, sier de egentlig ikke brant for å jobbe frivillig med et fag de ikke kan, men de ville jo støtte lokalsamfunnet.

Angela Montague

Angela Montague sitter i ledelsen for den regionale «forsvarskomiteen» for Lincolnshire-bibliotekene. (Foto: Anders Ericson)

Mange aksjonsmetoder
Fra et norsk ståsted kan denne typen frivillig oppofring virke fjern, men når vi ser på de sterke landsbytradisjonene her på øyene, er det lettere å forstå. Her er det tette, små forhold.

Bibliotekvennene i Lincolshire har altså svelget kameler. Langtfra alle de tusenvis som i dag kjemper for britiske bibliotek er enige i alt de har gjort her.

– Vi var litt uheldige som var først ute, sier Angela. – Men erfaringene våre får andre lære av. – Vi var også misfornøyd med CILIP, den britiske bibliotekforeninga, men etter det vi hører, tar den nye ledelsen gode initiativer nå.

De har også brakt videre erfaringer fra arbeids- og aksjonsmåtene sine. De samla underskrifter, i alt over 23 tusen, og 400 mennesker gikk i tog gjennom Lincoln. Vi får se fotografier fra lobbymøter i Parlamentet og utenfor Downing Street.

En annen metode har vært å innby lokale bibliotekbrukere til å si hva de mener om biblioteket sitt og om budsjettkutta. Over 900 bidro med store og små tekster, som alle kan leses både i bokform og på hjemmesida.

– Men etter tre års kamp er dessverre det eneste vi kan gjøre å kartlegge hvordan ting fungerer og ikke fungerer, sier Angela. – Særlig følger vi med på hvordan det går i de 30 «frivillig-biblioteka».

«Meråpne» bibliotek
Andre steder på øyene går politikerne inn for såkalte «meråpne» bibliotek, men ikke bare som en utvida sørvis til morgenfugler og de som er ekstra utholdende om kvelden. I bydelen Barnet i London har de nå mer ubemanna enn bemanna åpningstid, da staben skal reduseres med 47 prosent samtidig som åpningstidene utvides. Motstanderne la da ut en video som viser begrensningene og problemene som oppstår. Som når noe uforutsett skjer, som f.eks. akutt sjukdom. Og uregistrerte som sniker seg inn sammen med de som har nøkkelkort. Og at ingen under 16 får noe tilbud.

Andre igjen vil erstatte bibliotekfilialer med bokbestilling online og henting i automater på f.eks. et kjøpesenter. Her er Coventry en «foregangsby».

Og alt dette har britene gjort uten noen større kommunereform. Danskene la ned 130 bibliotek etter sin sammenslåing fra 270 til 100 kommuner, og mange frykter det samme hos oss. Og en kombinasjon med en framtidig Localism Act i Norge, høres ikke fristende ut.


Library-demo november 2016

(Foto: Alice Corbie)

2500 i tog mot bibliotek-kutt

5. november samla ansatte, brukere og andre venner av både bibliotek, museer og kunstgallerier seg i London for å protestere mot de svært alvorlige angrepa mot det offentlige kulturtilbudet.

Fagbevegelsen, blant annet Unison, det største forbundet for offentlig ansatte, deltok også aktivt.

Alan Wylie (se egen artikkel) skulle holdt hovedtalen, men på telefon like etter arrangementet, kunne han fortelle at han isteden overlot mikrofonen til flere andre viktige personer som hadde mye på hjertet, blant annet barnebokforfatteren Alan Gibbons og Sian Berry fra Green Party.

Fra flere byer kom det busslaster med demonstranter, og blant annet på twitter – på hashtaggen #5thNovDemo – går det fram at det også var lokale demonstrasjoner med samme budskap denne lørdagen.