Bibliotekene holder stand, bare slått av idretten

46 prosent går på folkebibliotek i løpet av et år, viser Norsk kulturbarometer 2016 som ble offentliggjort i dag. For fire år siden var det 49 prosent. - Stort sett har interessen for de ulike kulturtilbudene endret seg lite fra 2012 til 2016, skriver Statistisk sentralbyrå, som står bak undersøkelsen. Den viser at det fremdeles kun er idretten som slår bibliotekene i besøkstall.

Det er fire år siden forrige «Norsk kulturbarometer». Les hele undersøkelsen på SSB.

Norsk kulturbarometer viser fremdeles at kvinner går mer på folkebibliotek enn menn, at barn og unge benytter tilbudet mest, og at høy utdanning og bibliotekbesøk henger sammen.

Vi gikk i gjennomsnitt 23,4 ganger på kulturtilbud i løpet av året i 2016, en oppgang fra 22 ganger i 2012. I 2016 representerte idrettsarrangement 30 prosent (opp fra 26 % i 2012), som tilsvarer 7 besøk per person (opp fra 5,8 i 2012) i alderen 9-79 år. I 2016 representerte besøk i folkebibliotek 18 prosent (ned fra 20 % i 2012), som tilsvarer 4,3 besøk per person (det samme som i 2012).

Undersøkelsen viser også at 74 prosent har vært på folkebibliotek i løpet av de siste fem åra, Tilsvarende tall i 2012 var 75 %. Kun 4 prosent har aldri vært på folkebibliotek. I løpet av siste år har 35 prosent lånt bok på bibliotek, 10 pro­sent har lånt cd, film eller lydbok, og kun 3 prosent har lånt e-bok.

Tallene viser at selv om gjennomsnittlig antall besøk var 4,3 i 2016, var gjennomsnittlig antall besøk blant bibliotekgjengere på 9,2 per år.

Barn og unge bruker folkebiblioteket mest. Blant 13-15-åringer er det 70 prosent som bruker folkebiblioteket per år. Blant personer i alderen 20-24 år er besøksande­len på 40 prosent. Kvinner bruker folkebi­blioteket mer enn menn. Dette gjelder alle aldersgrupper.

Gjennomsnittlig antall besøk på ulike kulturtilbud siste 12 måneder. (Norsk kulturbarometer 2016, SSB)

Lavest andel brukere per år finner vi blant menn i alderen 45-66 år, med 35 prosent. Høyest antall besøk blant bibliotekbrukerne er kvinner i alderen 67- 79 år, med 11,2 ganger per år.

Personer med høy utdanning bruker folke­biblioteket mer enn andre. Inntekt og bo­sted har derimot liten betydning for hvor mye man bruker folkebiblioteket. Det er personer med akademiske yrker og elever/studenter som bruker dette kulturtilbudet mest, med en andel på henholdsvis 50 og 52 prosent per år. Personer i manuelt arbeid er den yrkesgruppen som i minst grad bruker det, med en andel på 27 pro­sent. Det er enslige, særlig enslige forsør­gere som bruker folkebiblioteket mye.