Bibliotekarutdanninger lytter til praksisfeltet

Etter evalueringa av masterutdanningene i fjor, vurderer ABI nå en oppfølging: Styrke koblingen mellom masterstudiet og praksisfeltet gjennom å opprette et avtakerpanel. Etter modell fra Danmark. I Sverige viser evaluering at det er behov for endring. Det rører på seg i flere bibliotekarutdanninger i Norden.

Det var på et seminar 11. mai at ABI (Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus) drøftet hvordan få til en «tettere dialog mellom ABI og praksisfeltet» når det gjelder masterkandidatene. Avtakerpanel var ett av forslagene i fjorårets master-evaluering.

Noen vil kanskje påpeke at behovet for tett dialog like mye gjelder bachelor- som masterutdanningene i Norge. Vi kommer tilbake til det, og til at de i Sverige har satt søkelys på sin bibliotekarutdanning og sett behov for endringer.

Men først avtakerpanel i Norge. Dette er et ukjent begrep for de fleste, så her må danskene tre støttende til.

Pia Borlund

Pia Borlund er professor i interaktiv informasjonsgjenfinning ved Det Informationsvidenskabelige Akademi (IVA) i København. I dag deler hun IVAs erfaringer med avtakerpanel på et seminar ABI har i Oslo.

Dansk avtakerpanel som modell

Målsettinga med dagens ABI-seminar er å opprette et slikt avtakerpanel for masterkandidatene. Pia Borlund fra bibliotekarutdanningen i København (IVA) forteller om deres erfaringer. Hos dem er panelet satt sammen av 8-10 eksterne representanter for IVAs «aftagerområder», valgt for en toårs periode, pluss 2-4 representanter fra IVA selv. Lista over medlemmer av panelet avslører hva som menes med avtakerområder: Her er to fra universitetsbibliotek, flere fra private firma, et folkebibliotek er med, de statlige bibliotekmyndigheter er representert og det er også Bibliotekarforbundet.

Avtagerpanelet, som møtes 3-4 ganger årlig, har som formål å inngå «i dialog med IVA om uddannelsernes kvalitet og relevans», med følgende oppgaver:

  • Rådgive og vejlede IVA i forhold til arbejdsmarkedets behov
  • Understøtte de studerendes karrieremuligheder
  • Understøtte IVAs netværk med erhvervslivet
  • Bidrage til markedsføring af IVAs uddannelser
  • Bidrage til evaluering af IVAs uddannelser
  • Afgive udtalelse om spørgsmål, der vedrører uddannelsesområdet
  • Understøtte IVAs strategiarbejde

Avtagerpanelet bidrar også til utvikling av eksisterende og nye utdanninger og undervisnings- og prøveformer, samt til utdanningenes internasjonalisering.

Svensk reorientering?

Men så over til Sverige.

På Bibliotekshögskolan i Borås har man nettopp startet en utredning for å se hvordan utdanningen av kommende bibliotekarer burde endres. Katarina Michnik, som sammen med Amanda Glimstedt er programansvarlig for skolens to program for bibliotekarutdanning, deltar i arbeidet.

Katarina Michnik

Katarina Michnik er universitetsadjunkt ved Bibliotekshögskolan i Borås.

– Vi ser en rask teknologisk utvikling samtidig som det skjer mye innen forskningsfeltet. Samfunnet forandrer seg også og det stilles nye krav og forventninger til bibliotekarer. For oss er det viktig at våre program er attraktive og relevante. Arbeid med kvalitetsheving pågår hele tiden, sier Michnik til det svenske Biblioteksbladet.

De skal se på bibliotekarutdanningene både i Sverige og i de andre nordiske land, hvordan de er oppbygd, hva de inneholder. De har har hatt en spørreundersøkelse blant biblioteksjefer der de vil vite hvilke nøkkelkompetanser som finnes på det aktuelle biblioteket og hvilke kompetanser nyuteksaminerte  er spesielt sterke eller svake på.

– Vi har ikke behandlet materialet ferdig ennå, men så langt er det framtredende at de kompetanser man synes er svake er håndtering av det sosial og litteraturkunnskap, mens mange har løftet fram at studentene har god digital kompetanse, sier Michnik.

Manglende sosial kompetanse

I artikkelen i Biblioteksbladet gis eksempler på tilbakemeldinger fra biblioteksjefer.

Fra et folkebibliotek: «De verkar generellt ha lite dålig koll på vad jobbet som bibliotekarie egentligen innebär, att det är ett servicejobb där man jobbar med, och för, människor. Har träffat alltför många nyutexaminerade som hellre jobbar med katalogisering än hjälper låntagare!»

Fra et skolebibliotek: «Om man väljer att arbeta som skolbibliotekarie så är det bra om man har någon form av pedagogik i sin utbildning och kunskaper om hur man kan arbeta läsfrämjande.»

Fra et universitets- og høgskolebibliotek: ”System, system och åter system. Överhuvudtaget att jobba med digitala tjänster. Metadata, e-resurser, systemadministration är en jättebrist hos de nyutexaminerade. Det är mycket svårt att rekrytera den kompetensen.” Og Biblioteksbladet legger til: – Här bedömer man att de nyutexaminerade har stor insikt i vetenskaplig teori och metod. Däremot efterfrågas systemkompetens då det är en verksamhet som ökar vid biblioteken. Och så förstås, som hos dem alla, en hög grad av social kompetens.

Etterlyser formidlingskompetanse

Så tilbake til Norge, og bachelorutdanninga av bibliotekarer ved ABI. I kommende nummer av «Bibliotekaren» har vi et intervju med leder av studentforeninga Alexandria, Elisabeth Reinertsen. Som bibliotekstudent kommer med følgende klare melding:

Elisabeth Reinertsen

Elisabeth Reinertsen er bachelorstudent ved ABI/HiOA og leder av studentforeninga Alexandria. (Foto: Erling Bergan)

– Jeg er veldig glad i det bibliotektekniske, i KoG-fagene, men det er grenser for hvor mange Dewey-nummer en folkebibliotekar skal lage. Det er grenser for hvor mange tesauruser jeg skal bygge fra grunnen av. Det er viktig å lære dette, og jeg synes det er morsomt. Men jeg skulle ønske vi brukte mer tid på formidling.

Kravene til hvordan bibliotekarutdanningene bør være er sterke. Vi husker Storbybibliotekenes innspill til daværende kulturminister Torhild Widvey i 2014: «Storbybibliotekene rekrutterer i dag annen kompetanse enn den tradisjonelle bibliotekaren. Årsaken er at vi har behov for bredere kompetanse og spesialister på blant annet digital kommunikasjon og litteraturformidling. Dette er utfordrende for mindre bibliotek. Det er vår klare anbefaling at bibliotekutdanningen må oppdateres.»

Det kan være et spørsmål om oppdatering, eller kanskje heller om veivalg. I arbeidet med å gjøre disse veivalgene, å tilpasse bibliotekarutdanninga til arbeidslivets behov, kan altså avtakerpanel vise seg å bli et verktøy.