Bibliotekarhungrig lokalhistorieleksikon

Lokalhistoriewiki trenger bibliotekarer til å skrive artikler og styrke kategorier og bibliografier, og lokker med et godt arbeidsklima og et solid supplement til bibliotekets egne bibliografier og lokalsamlinger.

De mange bygdebøkene og lokalhistoriene som hvert år blir utgitt over hele landet vårt har i mange år fått behørig plass i bok- og bibliotek-hyllene. Nå får mange av dem også plass på lokalhistoriewiki.no.

”Bibliotekaren” møter bibliotekar Siri R. Iversen og informasjonsrådgiver Marianne Wiig i lokalene til Lokalhistorisk institutt, som befinner seg vegg i vegg med Nasjonalbiblioteket. Begge er utdannet bibliotekarer og jobber ved instituttet, og her utvikler de også lokalhistoriewiki til daglig. Iversen arbeider med bibliografiene og kildestoffet, mens Wiig er prosjektleder for wikien og har som sin viktigste oppgave å legge til rette for brukerne, administratorene og samarbeidspartnerne.

– Det kommer ut ekstremt mye. Oppgaven min er å følge opp det som blir gitt ut av bygdebøker og lokalhistorie, sier Iversen, som også peker på at det er stor forskjell på hvordan lokalhistorie blir katalogisert, noe som kompliserer organiseringen.

Marianne Wiig - Foto Odd Letnes

Det var flere grunner til at det i 2008 ble valgt en wiki-løsning til å avløse den trykte utgaven av bibliografi over bygdebøker, forteller informasjonsrådgiver Marianne Wiig. (Foto: Odd Letnes/CC)

– Det er en del av oppdraget vårt å fungere som et dokumentasjonssentrum. Men vi er helt avhengige av at folk bidrar selv, sier Wiig.

I 2007 utkom den siste trykte utgaven av bibliografien over bygdebøker fra Lokalhistorisk institutt. Instituttet hadde på dette tidspunktet allerede satset på lokalhistorie.no i noen år, men i 2008 valgte man i tillegg å opprette Lokalhistoriewiki, som oppsto i samarbeid med noen av administratorene på Wikipedia.

– Det var flere grunner til at vi gikk inn for denne løsningen. Lokalhistorie.no var tenkt som et samarbeidsnettsted, men tiden var ikke moden. Det ble en én til mange-løsning, sier Wiig.

Lokal digital dugnad
På mange måter var valget av en lignende leksikonmodell som Wikipedia naturlig. Lokalhistorie karakteriseres gjerne av samarbeidet mellom amatører og profesjonelle. Og som med alt annet dugnadsarbeid er enkelte mer aktive enn andre: Skedsmo kommune har en ansatt i 20 prosent stilling, som jobber med utfylling av bygdeboka, noe som har gitt utslag i en fyldig og innholdsrik wiki-seksjon. Det er også enkelte norske bibliotek som har koblet seg opp til lokalhistoriewiki på sine egne hjemmesider.

Til en viss grad er det naturlig at engasjementet varierer, mener prosjektlederen.

– Dette er et prosjekt som har vokst organisk. Vi har prioritert å arbeide inne på wikien, og har ikke drevet så mye markedsføring, sier Wiig.
I forbindelse med Norsk Bibliotekforenings 100-årsjubileum lanserte NBF Bibliotekhistorie.no. Denne siden var et forsøk på å samle alt tilgjengelig materiale av bibliotekhistorisk verdi i Norge på et åpent nettsted. Aktiviteten har ikke vært så høy som initiativtakerne ønsket seg. Prosjektet er derfor avsluttet, men innholdet blir overført til lokalhistoriewiki. Iversen og Wiig oppfordrer gjerne bibliotekarer som sitter på kildemateriale til sitt eget biblioteks historie til å bidra.

– Tanken med Bibliotekhistorie.no-prosjektet var at hvert bibliotek kan bygge ut hver sin artikkel. Men vi har flere bibliotekartikler på Lokalhistoriewiki og mange aktive brukere som er bibliotekarer, sier Wiig.

– Et fredelig arbeidsklima
Lokalhistoriewiki har opprettet flere hjelpesider, som skal gjøre jobben enklere for dem som ønsker å bidra. En av dem heter ”Hjelp, hvordan skrive bibliotekartikler?”. Lokalhistoriewiki er en fag- og forskningswiki, og i tråd med prinsippene for kildekritikk og etterprøvbarhet, må brukerne også registrere seg med fullt navn. Ellers legger de som jobber med Lokalhistoriewiki vekt på å ha en viss takhøyde.

– Det er en del brukere som jobber både på Wikipedia og hos oss. Vi ønsker ikke å ha for mange regler som brukerne må følge, men er åpne for mange måter å jobbe på, blant annet stiller vi ikke like strenge krav til leksikalitet som Wikipedia, sier Wiig.

Et av fortrinnene er angivelig et roligere arbeidsklima enn på Wikipedia – noe bibliotekar og bidragsyter på begge de to nettleksikonene Morten Olsen Haugen var inne på i forrige utgave av ”Bibliotekaren”.

– Hos oss hender det at stedsnavn kan sette sinnene i kok, sier Wiig og ler.

– Vi har vært bevisste på dette med arbeidsklimaet fra begynnelsen av. Det at wikien drives av en offentlig institusjon gir oss også mulighet til å skjære gjennom og for eksempel si at vi bruker offisielle navneformer i artiklenes titler.

Siri Iversen

Bibliotekar Siri R. Iversen følger med på det som utgis av bygdebøker og lokalhistorie. (Foto: Erling Bergan)

Solid kildearbeid
Administratorene på nettleksikonet går gjennom nye oppdateringer fortløpende og veileder blant annet i kildebruk.

– Kilder er grunnleggende i historiefaget, og hos oss kan folk skrive artikler basert på for eksempel kirkebøker, folketellinger og minnemateriale.
Her har Lokalhistoriewiki et fortrinn, mener de to bibliotekarene, ved at brukerne kan skape ny kunnskap på grunnlag av primærkilder.

– Hos oss er det en tre måneders baby som har en egen artikkel, sier Siri Iversen.
For bibliotekene kan Lokalhistoriewiki både være et sted å hente og bidra med informasjon. Wikien har blant annet bibliografier for alle kommuner og en del temaer. Også når det gjelder kategorier, vil bibliotekarenes kompetanse være nyttig for Lokalhistoriewiki.

Flere kvinner!
Å skrive lokalhistorie er tradisjonelt en mannsdominert virksomhet. Det samme gjelder skriving av leksikonartikler. Dette merkes også på Lokalhistoriewiki, der rundt en av fem bidragsytere er kvinner.

– Kvinner er gjennomgående mer aktive på sosiale og visuelle nettsider. Men vi vil veldig gjerne ha flere kvinner som bidragsytere hos oss, sier Wiig.

At færre kvinner bidrar kan gi seg utslag både i valg av temaer og vinklinger. Vi kan for eksempel tenkes å få mer utførlige skildringer av de politiske begivenhetene enn av hverdagslivet under krigen, påpeker Marianne Wiig. I dag er dessuten kun 10 prosent av biografiene om kvinner.

– Mange nettsteder er opphengt i hva som er populært. Vi går motsatt vei, og tar nå bort ”mest lest” på forsiden vår blant annet fordi dette kan ha en selvforsterkende effekt. Vi kan like gjerne løfte frem de gode artiklene som er minst lest, sier Wiig.