«Biblioteka Manhattan» – kreativt utviklingsarbeid i polsk kjøpesenter

Bibliotek i kjøpesenter er ikke noe nytt i Norge. Men hvordan har de løst samspillet mellom kultur og handel i kjøpesenteret Manhattan i den polske byen Gdansk? Anders Grønning har snakket med biblioteksjef Pawel Braun.

Biblioteka Manhattan utvikler tjenestene sine i et stort kjøpesenter i Gdansk. – Vi ser oss selv som en friby, og er nok mer liberale enn i andre deler av Polen. Vi har litt andre forutsetninger enn resten av landet, sier biblioteksjef Pawel Braun. (Foto: M. Goldszmidt)

I sommer tilbragte jeg en uke i den polske byen Gdansk. Den er sammen med Gdynia og Sopot en del av storbyområdet Trippelbyen, med en herlig blanding av ny og gammel kultur. Vel verdt et besøk. Mellom alle inntrykkene, satte jeg også av tid til å besøke et av de lokale folkebibliotekene, Biblioteka Manhattan. Det jeg fant her overrasket meg litt, nok til å skrive en artikkel.

Da jeg oppsøkte adressen ankom jeg et trikkestopp mellom store handelsbygg. Mennesker myldret rundt dette knutepunktet, men ingen forsvant inn på noe som minnet om et bibliotek. Jeg forhørte meg derfor hos forbipasserende, og traff etter tre forsøk på en mann, som til tross for ikke å være helt sikker, mente det måtte være inne på kjøpesenteret. Da jeg så litt nærmere på fasaden, skjønte jeg også hvorfor, da jeg fikk øye på ordet Manhattan blant resten av kjedene.

Kultur og handel
Bibliotek i kjøpesenter er ikke noe nytt. Norge har flere, fra Bergen til Luster. Likevel var det med spenning jeg gikk inn for å se hvordan denne foreningen av kultur og handel var løst. Navnet tilhørte tross alt kjøpesenteret, og ingen av de forbipasserende visste nøyaktig hvor biblioteket var.

Vel innenfor var det likevel ikke vanskelig å finne. Lysene fra studierommet på det åpne og inviterende biblioteket skinte ut fra store glassvegger. Like bortenfor lå inngangen, og skranken, med barneavdelingen i bakgrunnen. Her var det første jeg så et barn som lekte på en gyngehest, mens moren satt ved siden av og leste. Slik sett ga rommet inntrykk av å være et sted for den voksnes lesing, mens barnet ble underholdt på egne premisser. Følelsen ble forsterket av en ganske liten avdeling for barnelitteratur, som begrenset seg til et par hyller. Alt i alt, altså ganske forskjellig fra prioriteringen av leselyst for barn i mange norske bibliotek.

Alternativ bibliotekbruk
Turen gjennom lokalet avdekket også andre former for alternativ bibliotekbruk, deriblant et stort spillrom, en kafélignende terrasse, og tilgang til en platespiller. Veggene var heller ikke dekket med kunst, eller kanon i tradisjonell forstand, men heller innrammede tegneseriestriper. Dette siste oppdaget jeg samtidig som jeg passerte en tegneseriesamling, som var enorm etter norsk skala; tilsynelatende større enn både barnelitteraturen, filmen og musikken. Jeg undret meg over om alle disse tilpasningene skyldtes plasseringen på kjøpesenteret, eller om Polen var kommet enda lenger enn Norge i jakten på publikumstilfredshet. Dermed måtte jeg se hvordan det sto til med klassikerne, og oppsøkte hyllene for å finne norsk kanon – Hamsun og Ibsen – for sikkerhets skyld i biografihyllene. Hellet var ikke med meg; det nærmeste jeg kom gamle Henrik var den någet eldre Henry V, og for Hamsuns del, en av hans gamle meningsfeller.

Først på vei ut fant jeg noe norsk. På Manhattan, som hjemme, var krim skilt ut på egne hyller, og her strålte eksportvaren Nesbø side om side med flere nordiske brødre. Jeg smilte for meg selv, men satt også igjen med flere spørsmål. Hva skyldtes disse prioriteringene, og hvordan hadde det seg at et Polen, med sine historiske og økonomiske utfordringer, hadde greid å etablere et så moderne tilbud for sine innbyggere?

32 bibliotek i Gdansk
Vel hjemme igjen bestemmer jeg meg for å kontakte noen ved biblioteket for et intervju. Slik kommer jeg i kontakt med lederen for bibliotekene i Gdansk, Pawel Braun. Tidlig i intervjuet vårt forteller Braun at han har jobbet i sektoren i 22 år, blant annet som IT-manager og spesialist for EU-fondet. De siste åtte årene har han vært sjef for de 32 bibliotekene i Gdansk. Han forklarer videre at dette antallet er høyere enn ønskelig, og at de har mange små og ineffektive bibliotek, ikke ulikt enkelte kommuner i Norge. I likhet med oss, har Polen nemlig også en biblioteklov som regulerer hvor bibliotek skal være, men ikke hvordan tilbudet skal nå et passende nivå. Spesielt for Polen er imidlertid at samme lov også gjelder for både skole- og folkebibliotek, og man har ikke hatt noen oppdatering som nevner bibliotekenes sosiale funksjon.

– Vi snakker med våre lånere, spør hva de ønsker seg, og har endret ansettelsespolicyen vår på bakgrunn av dette. Heller enn å se etter folk med høy bibliotekfaglig bakgrunn, søker vi sterke personligheter med unik erfaring, sier biblioteksjef Pawel Braun i Gdansk. (Foto: Privat)

Fastlåst syn på bibliotek
Braun ønsker seg altså en mer spesifikk lov, og utdyper rundt de små bibliotekene:

– Når det gjelder distriktene er det også en stor utfordring at man ikke finner noen god plass for biblioteket. Brukerne har et litt fastlåst syn på hva biblioteket kan brukes til, og det finnes ikke gode lokaler.

– Hvilken stilling vil du si at biblioteket har i det polske samfunnet? Har det en høy posisjon, og er det mye brukt?

– Folk har høy respekt for biblioteket. Likevel har antallet lesere i Polen generelt gått ned med årene. I Gdansk har vi gjort noe spesielt, da vi har økt antallet lesere fra 40 000 til 120 000 over de siste seks årene.

– Vil det si at bibliotekene her skiller seg ut på noe vis, for eksempel fordi Gdansk er et turistmål?

– Vel, vi ser oss selv som en friby, og er nok mer liberale enn i andre deler av Polen. Slik sett har vi hatt litt andre forutsetninger enn resten av landet, med tanke på religion og så videre.

Åpne for muligheter
– Betyr dette også at dere har mer progressive og moderne bibliotek enn resten av Polen?

– Nei, det er nok fortsatt andre byer som har bedre bibliotek, og Wroclaw har de mest moderne bibliotekene i Polen. Bibliotekene i Gdansk er imidlertid vidåpne for de nye mulighetene, og vi prøver å inkorporere disse i biblioteket.

– Så utformingen av Biblioteka Manhattan er da mer å forstå som en lokal beslutning?

– Ja. Biblioteka Manhattan er for eksempel det første, og så langt siste biblioteket på et kjøpesenter i Polen. Det er også det første og eneste der du kan gjøre hva enn du vil, uansett idé. Vi har håpet å gjøre dette til en modell for hvordan det moderne biblioteket bør se ut. Vi håper også å lage ti store bibliotek som dette, men så langt er dette det siste.

Kulturen i Gdansk
Denne åpenheten til alt som har verdi for noen, er lett å få øye på i Gdansk. På stranden kan man leie hoppeslott og elektriske tråbiler av privatpersoner, mens staten tilbyr gratis treningsapparater. Inne i byen får du bestige tårnet i den eldgamle Mariakirken for femten kroner, mens et toppmoderne pariserhjul tilbyr den samme utsikten like bortenfor. Byens offisielle turistguide annonserer for både museum og strippeklubb med eskortetilbud. Så, midt i denne kulturelle smeltedigelen, har man dette moderne biblioteket, men på tross av hva de har fått til, opplever ikke Braun at biblioteket er noen uttrykt prioritering:

– Biblioteket er dessverre ikke så høyt prioritert. Ser man på det nye Shakespeare Theatre og Gdansk museum, så var dette store prosjekter som kostet 100 millioner euro. Til sammenligning kostet Biblioteka Manhattan 100 000 euro. Men her forente vi altså et mindre populært kjøpesenter med et svært moderne bibliotek, og viste at biblioteket kunne fungere som en magnet. Hver dag har biblioteket mellom 2000 og 2500 lesere som også handler. Kjøpesenteret er ganske fornøyd med dette.

– Unnskyld? 2000-2500 lesere?

– Per dag. Ja, det har vært en suksess. Vi har vist at kjøpesenteret kan være et godt sted for biblioteket. Folk var klare for en idé som dette. Spesielt unge folk.

Biblioteka Manhattan har jobbet mye for å nå de unge, med utlån av trommer, el-gitar og tegneserier. De vil vi vise at biblioteket ikke er et forutsigbart sted. (Foto: J. Pinkas)

Har prioritert de unge
Dette altså på et bibliotek som størrelsesmessig minner mer om et norsk skolebibliotek.

– Hvilke demografiske grupper er det da som helst besøker biblioteket? Er det først og fremst et sted for unge nå?

– Ja. Vi har jobbet mye for å nå de unge nå i en periode. Med Biblioteka Manhattan ville vi vise dem at biblioteket ikke er et forutsigbart sted. Vi har trommer, el-gitar, og tegneserier. Samtidig har nok dette gjort det mindre attraktivt for eldre som søker et rolig sted å lese. Dette er noe vi ønsker å jobbe mer med.

– Har dere noen kontakt med publikum? Finnes det noen direkte kanaler til påvirkning her?

– Dessverre er det ganske få lånere å støtte seg på i så måte. Bevisstheten om mulighetene ved biblioteket er for lav. Vi har dessuten en enorm utfordring, nemlig at 70% av befolkningen i Gdansk ikke er aktive på sosiale tilbud, uavhengig av tilbud. Dette er ikke et problem blant de unge, men først og fremst den store andelen eldre, som ikke er vant til å samles og bo i byen. Dette har nok med den kommunistiske bakgrunnen å gjøre. Så når det gjelder medvirkning, snakker vi med våre lånere, og spør hva de ønsker seg. Dette er en ung idé i Polen. Men vi har endret ansettelsespolicyen vår på bakgrunn av dette. Heller enn å se etter folk med høy bibliotekfaglig bakgrunn, søker vi sterke personligheter med unik erfaring. Det kan være fra jus, biologi, musikk eller kunst.

Samme tendens som i Norge
Det siste han sier om ansettelsespolicyen overrasker meg litt. Stillingsutlysninger uten krav om bibliotekfaglig bakgrunn, er en tendens vi også har sett i Norge, men en konkret policy på området synes likevel å være skrittet videre. Jeg har dessverre ikke tid til å gå nærmere inn på konsekvensene, og går videre til bakgrunnen for det nye innholdet.

– Da jeg var på Biblioteka Manhattan fant jeg en imponerende samling med tegneserier. En polsk venn av meg fortalte at dette og abstrakt kunst var en måte å uttrykke seg på under de strengeste periodene av kommunismen. Er det noen sammenheng her? Vil du si at biblioteket brukes til å reflektere over nasjonal fortid?

– Nei, dette har en ganske enkel forklaring. Jeg har vært foreleser ved bibliotekarstudiene, og møtte en person som overbeviste meg om tegneseriens plass i biblioteket. Etter dette ble vi det første biblioteket med tegneserier. Det har krevd en enorm innsats å overbevise folk om at biblioteket kan være et sted for denne typen medier. Selv om flere bibliotek har fulgt etter, har vi fortsatt den største samlingen av tegneserier i Polen.

– Biblioteka Manhattan har også et stort spillrom. Kan du si noe om rollen til spill i polske bibliotek?

– Det er bare nok en måte å tiltrekke seg unge folk på. Å vise at biblioteket ikke er forutsigbart.

Flere polske biblioteksjefer har vært på studietur til bibliotek i Akershus, Buskerud og Vestfold. – Vi bestemte oss for å ta det beste fra Norge, og gjøre det til noe som passet i Gdansk, sier biblioteksjef Pawel Braun. (Foto: B. Bańka)

Bookemon Go
– I lys av utviklingen, er det noe du selv har lyst til å løfte frem av spesielle hendelser fra de senere årene?

– Vi har omtrent 5000 arrangement hvert år i vårt bibliotek. Ikke alle er store, men vi fokuserer på å skape aktiviteter i alle deler av Gdansk. Et av de største er kanskje den regelmessige krimfestivalen. Her prøver vi å involvere det lokale politiet, rettsvesenet og så videre. Det skaper mange aktiviteter rundt om i byen, og nytt av i år er at det i større grad vil ta form av et spill. Vi bygger da på et tidligere konsept kalt Bookemon go, i sin tur inspirert av Pokemon Go. Her gjemte vi bøker rundt om i byen og på stranda, og folk kunne bruke en applikasjon på mobilen for å finne frem. Vi har også hatt noe kalt The Sherlock Holmes games, som også brukte en applikasjon, litteratur og bykartet.

– Dette må jeg si er en inspirasjon for Norge, for jeg har ikke hørt om noe av en slik skala her hjemme.

– Vel, vårt arrangement er igjen da basert på mye norsk og nordisk litteratur. Krim er den mest populære litteraturen her til lands.

Studietur til Norge
Det forklarer alle de nordiske navnene i krimavdelingen. Han forteller også om en annen inspirasjon fra Norge, nemlig bibliotekfaglig:

– Du nevnte at biblioteket selv var inspirert av Norge, kan du fortelle litt om det?

– Vel, vi var flere biblioteksjefer som dro på en reise til Norge, og var der i syv dager. Underveis besøkte vi flere bibliotek i Akershus, Buskerud og Vestfold, og oppdaget aktiviteter som ikke var så åpenbare for oss. Vi bestemte oss deretter for å ta det beste fra Norge, og gjøre det til noe som passet i Gdansk. Det var et flott og inspirerende besøk.

Med denne positive kommentaren avslutter vi samtalen. Personlig ble jeg inspirert av besøket ved Biblioteka Manhattan. Ikke fordi det var så forskjellig fra det norske, men kanskje mer fordi det var likt.

Etter kommunismens fall
Det meste av moderne tradisjoner i Polen har som Braun sier vokst frem i de siste 20 årene etter kommunismens fall. Fortsatt er 70% av befolkningen i Gdansk fraværende fra offentlige sosiale aktiviteter, og det i en by som syder av aktivitet. Når bibliotekarer møtes på studiereiser, så tar de altså idéene med seg tilbake til sine historisk situerte institusjoner. Besøkstallene ved Biblioteka Manhattan viser at en del av de progressive, og kanskje til dels fremmede idealene, kan slå rot og til og med blomstre. Nå gleder jeg meg bare til å besøke resten av verdens bibliotek. Sharing is caring, er det ikke det de sier?