Bibliotek + Skole = Sant

Folkebibliotekene skal stå til disposisjon for skolene, samtidig som skolene er lovpålagt å gi elevene tilgang til bibliotek og bruke biblioteket aktivt i undervisningen. Siri Odfjell Risdal viser gjennom egne erfaringer hvordan dette kan gjøres i praksis, selv med knappe ressurser og i hard konkurranse med andre prioriteringer.

Siri Odfjell Risdal

Siri Odfjell Risdal er teamkoordinator Barn og ungdom ved Sølvberget/ Stavanger bibliotek.

Jeg er prosjektleder for Nordisk barnebokkonferanse, som skal arrangeres på Sølvberget i Stavanger i februar 2015.

En av målgruppene våre for konferansen er skolebibliotekarer og lærere, fordi vi blant annet ønsker å inspirere til økt bruk av litteratur i undervisningen. Det siste året har jeg jobbet med flere prosjekter rettet mot skolen, og det har fått meg til å reflektere over hvordan folkebiblioteket og skolen kan styrke hverandre i arbeidet med å gi elevene kunnskap, skrivetrening og leselyst.

Hva sier lovverket?

Å stå til disposisjon for skolene er et av folkebibliotekets viktigste samfunnsoppdrag. Men skolene på sin side er også lovpålagt å gi elevene tilgang til bibliotek, og bruke biblioteket aktivt i undervisningen. Her er et lite utdrag fra lovgivning om skole og bibliotek (mine uthevinger):

”Elevane skal ha tilgang til skulebibliotek”

Opplæringsloven § 9-2

”Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.”

Forskriftene § 21–1

”Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon […]. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet

Lov om Folkebibliotek § 1

Sølvberget/Stavanger kulturhus og bibliotek i ny drakt i 2014. (Foto: Sølvberget)

Sølvberget/Stavanger kulturhus og bibliotek i ny drakt i 2014. (Foto: Sølvberget)

Hvordan kan vi med knappe ressurser og i hard konkurranse med andre prioriteringer få til dette i praksis? I denne artikkelen vil jeg dele mine erfaringer fra to morsomme samarbeidsprosjekter mellom bibliotek og skole som ble gjennomført på Sølvberget i 2014. Men først litt om Sølvbergets generelle skoletilbud.

Sølvberget

Sølvberget, Stavanger bibliotek- og kulturhus er et kommunalt foretak i Stavanger kommune. Vi åpnet i år en ny, moderne og åpen 1. etasje, og ble nylig nominert til Årets bibliotek 2014.
Sølvbergets Barne- og ungdomsbibliotek har en rekke arrangementer og lesestimuleringstiltak for elever i grunnskolen, blant annet leseaksjonen Årets bok, der om lag 5000 elever fra 1. – 7. trinn kårer sin favorittbok. I tillegg inviterer vi hvert år alle skolene i Stavanger til Bokmerke, barne- og ungdomsprogrammet under litteraturfestivalen Kapittel. Der får elevene møte aktuelle forfattere og illustratører innen barne- og ungdomslitteratur. De viktigste tiltakene vi har for skolene er imidlertid de tilbudene som gjelder hele året, nemlig invitasjon til klassebesøk, en egen skolesamling med skolelånekort og velkomstpakke til alle nye 1. klassinger.

Klassebesøk innebærer bokprat, innføring i lånerutiner og omvisning på biblioteket, og vi har stort sett klassebesøk hver dag fra mandag til torsdag hele året. Invitasjon sendes ut til 2., 6. og 9. trinn, men andre klassetrinn er også velkomne. Vi har også en egen samling bøker og andre medier forbeholdt skolene i Stavanger, som kan kjøres ut på bestilling. Samlingen er tilpasset ulike alderstrinn, og består av både fag- og skjønnlitteratur, enkelttitler og hele klassesett. Alle lærere får egne skolelånekort med 8 ukers lånetid, og kan enkelt bestille materiale fra samlingen til sine prosjekter på våre nettsider. I tillegg får alle som begynner i 1. klasse en velkomstpakke fra biblioteket. I pakken er det informasjon om biblioteket, lesetips, en button, et gavekort på en plakat av Per Dybvig og et stempelkort som elevene kan ta med når de låner.

Noen ganger oppstår andre former for samarbeid mellom bibliotek og skole, som kommer i tillegg til de faste tilbudene, gjerne med bakgrunnen i et jubileum, en spesiell markering eller andre begivenheter som er relevante for skoler og folkebibliotek.

Prosjektbasert samarbeid

Noen ganger oppstår andre former for samarbeid mellom bibliotek og skole, som kommer i tillegg til de faste tilbudene. Det er dette jeg har valgt å kalle prosjektbasert samarbeid, og bakgrunnen for slike samarbeid er gjerne et jubileum, en spesiell markering eller andre begivenheter som er relevante for skoler og folkebibliotek. I slike tilfeller kan bibliotekets kjennskap til, og tilgang på, ny litteratur for barn og unge underbygge skolens arbeid.

Denne typen prosjekter tar ofte utgangspunkt i spesifikke deler av læreplanen, og knytter dette opp mot en eller flere aktuelle litterære utgivelser for barn og ungdom. Bibliotekets oppgave blir da å velge ut aktuell litteratur, skaffe prosjektmidler og ha ansvar for planlegging og administrasjon, mens skolens oppgave blir å implementere prosjektet i undervisningen.

Både skole og bibliotek blir stadig rammet av kommunale budsjettkutt, og slike prosjekter krever gjerne ekstern finansiering. Dersom boka som velges ut utgis på et større forlag, vil ofte forlaget være positiv til å bidra for å løfte fram egne titler. I tillegg finnes det både nasjonale og regionale støtteordninger hvor både bibliotek og skoler kan søke om bidrag til finansiering av samarbeidsprosjekter.

Skolelever-Kinosal-Sølvberget-Grunnloven i gave

Demokratiets framtid samlet på Sølvberget: Sjuendeklasser i Stavanger møtte forfatter og illustratør til boka ”I grunnlovens hus”, og fikk hvert sitt signerte eksemplar. (Foto: Øyvind Berekvam)

I tillegg til en viss ekstern finansiering kreves det selvsagt at både folkebiblioteket og skolene prioriterer å bruke arbeidstid på dette, og hensikten med denne artikkelen er derfor å vise hvor morsomme og virkningsfulle slike prosjekter kan være. Det første prosjektet jeg vil presentere var faglitterært, det andre skjønnlitterært. Men utgangspunktet for begge prosjektene var å bruke ny og aktuell litteratur som inngangsport til sentrale tema i undervisningen.

Grunnloven i gave – litterær kunnskapsformidling

Prosjektet Grunnloven i gave var Sølvbergets markering av Grunnlovsjubileet 2014, og innebar at vi delte ut fagboka I grunnlovens hus av forfatter Atle Næss og illustratør Lene Ask til alle elever på 7. trinn i Stavanger. I 2014 utgjorde dette ca 1400 elever. Tittelen Grunnloven i gave ble valgt fordi bokgaven også skulle være en symbolsk påminnelse om at alle norske ungdommer også har fått en grunnlov i gave. Alle elever og lærere ble invitert til Sølvberget i løpet av to dager, tirsdag 6. og onsdag 7. mai. Her fikk de utdelt en spesialutgave av boka, og fikk samtidig møte forfatter Atle Næss og illustratør Lene Ask, og høre dem fortelle om boka. Det var varaordfører Bjørg Tysdal Moe som ønsket velkommen, og slik ble prosjektet også knyttet opp mot vårt lokale demokrati.

Hensikten var at elevene skulle få formidlet historien om det som skjedde på Eidsvoll på en levende og lettfattelig måte, og at lærerne kunne bruke boka i undervisningen. Formålet med prosjektet var å formidle ny og aktuell faglitteratur til en målgruppe som står på terskelen til ungdomstid og selvstendige valg, og gi dem en inngangsport til historien om – og betydningen av – grunnloven vår. Kunnskapsformidling er en sentral del av bibliotekets samfunnsoppdrag, og i lys av terroren 22. juli 2011, er det å gi barn og unge bevissthet om grunnlov og demokrati viktigere enn noen gang. Prosjektet var også en mulighet til å spre leseglede og vise fram bibliotekets mangfold på en ny måte, og gi lærerne en spennende innfallsvinkel til et aktuelt tema i undervisningen.

I-Grunnlovens-husTil alle sjuendeklassinger

Ideen til prosjektet oppstod våren 2013, da vi diskuterte hvordan Sølvberget skulle markere Grunnlovsjubileet 2014. Vi ønsket å formidle historien om hva som skjedde på Eidsvoll for 200 år siden til barn og unge i Stavanger, og tenkte at det kunne være morsomt å få laget en tegneserie. Vi kontaktet den lokale tegneserieskaperen Lene Ask, og fikk vite at hun allerede var i gang med å illustrere en fagbok for barn og unge om 1814. Det var boka I grunnlovens hus skrevet av Atle Næss. Vi forhørte oss med Gyldendal om muligheten for å dele den ut til alle elever på 7. trinn i Stavanger. De tente på ideen, og ga oss et godt tilbud på opptrykk av boka i 1400 eksemplarer. I tillegg dekket Gyldendal royalty til forfatter og gjenbrukshonorar til designer. Vi søkte om midler, og fikk 50 000 kroner fra Stavanger kommune og 30 000 kroner fra Sparebankstiftelsen SR-Bank. Dette dekket innkjøp av bøkene. Prosjektledelse, gjenbrukshonorar til illustratør og utgifter til utdelingsseansen ble dekket av Sølvberget.

Selve gjennomføringen gikk knirkefritt. Alle 7. klasser i Stavanger meldte seg på, og ble fordelt på fire forestillinger. Etter forestillingene delte vi ut bøkene, og de som ville kunne stille seg i kø for å få signatur og snakke litt med forfatter og illustratør. Nesten alle klassene valgte å bli igjen for å få signert boka, og tilbakemeldingene fra elevene var at dette hadde vært veldig kjekt og lærerikt. Lærerne var også veldig positive, og flere sendte e-post etterpå og fortalte hvordan de hadde brukt boka i undervisningen. Forfatter Atle Næss og illustratør Lene Ask var også veldig fornøyde, og uttrykte stor glede over å få formidle boka til målgruppen på denne måten. Dette er med andre ord en prosjektform som vi gjerne bruker igjen ved en lignende anledning.

Morfars motorsagMorfars motorsag – et skriveprosjekt

Prosjektet Morfars motorsag ble til som en del av årets Bokmerke, barneprogrammet under litteraturfestivalen Kapittel. Utgangspunktet var at forfatteren Bjørn Arild Ersland og illustratøren Per Dybvig, begge med lokal tilknytning, hadde laget bildeboka Morfars motorsag sammen. Boka skulle lanseres omtrent samtidig med festivalen i midten av september, og det var derfor tidlig klart at vi gjerne ville ha denne boka med i festivalprogrammet.

Bjørn Arild Ersland kunne imidlertid fortelle at denne boka hadde en litt spesiell fødsel. Tegningene ble ferdige før teksten var påbegynt, og dermed måtte historien skrives etter bildene. Vi ble enige om at denne særegne tilblivelsesprosessen også kunne være en spennende metode for et skriveprosjekt i skolen, og bestemte oss for å lage et prosjekt knyttet til boka. Vi inviterte 3. trinn og 5. trinn på to ulike skoler i Stavanger til å være med. Tanken var å gi elevene alle tegningene fra boka i riktig rekkefølge, men uten tekst. Og deretter utfordre dem til å skrive sine egne historier, med utgangspunkt i bildene. Hva slags historier ville de da fortelle?

Skrev sine egne fortellinger

Vi kontaktet forlaget Cappelen Damm, som var positive til ideen. De sendte oss en fil med alle tegningene uten tekst, og dekket utgiftene til å trykke opp 130 eksemplarer av den tekstløse versjonen av boka (7500 kr). Deretter sendte vi Bjørn Arild Ersland på klassebesøk til hele 3. trinn på Nylund skole, og hele 5. trinn på Storhaug skole. Der snakket han om hvordan det var å være forfatter, og viste elevene hvordan man kan bygge opp en fortelling. Han gikk også gjennom bildene i Morfars motorsag uten tekst. Elevene fikk fortelle hvordan de tolket bildene, men fikk ikke vite noe om handlingen i den ferdige boka, som på dette tidspunktet fortsatt ikke var ferdig trykket. Ingen av elevene hadde altså noen som helst mulighet til å ”jukse”. Til slutt fikk elevene hver sin heftede bok, og to uker på å skrive sin egen fortelling. Lærerne satte av norsktimene til friskriving, og informerte foreldrene om prosjektet på ukeplanen.

Motorsag i Sølvberget

Bjørn Arild Ersland satte opp et tre i biblioteket i forkant av utstillingen – og sagde det ned under åpningen. (Foto: Siri Odfjell Risdal)

En uke før Kapittel-festivalen ble alle elevenes bøker levert til Barne- og ungdomsbiblioteket, og vi leste gjennom alle bidragene og kåret den beste fortellingen på hvert trinn. Det ble en utrolig vanskelig oppgave! Vi ble imponert over hvor fantasifulle elevene hadde vært, og noen av historiene var så absurde at vi lo høyt mens vi leste. Det mest rørende var hvordan alle elevene hadde fullført oppgaven, uansett språk- og skriveferdigheter. Det var tydelig at det var motiverende for skriveprosessen å ta utgangspunkt i bildene til en kjent illustratør, og at de fikk sin egen bok å skrive i. Dette bekreftet også lærerne, som fortalte at selv de mest språksvake elevene som vanligvis ikke liker friskriving ble inspirert av denne oppgaven.

En ekstra motivasjon var det nok også at alle bøkene ble stilt ut på Barne- og ungdomsbiblioteket, sammen med Per Dybvigs originaltegninger fra boka.

Med verneutstyr i biblioteket

Utstillingen ble åpnet første dag av Kapittelfestivalen, og alle elevene var selvsagt invitert sammen med forfatter og illustratør. Til stede var også foreldre, presse, festivaldeltakere og besøkende, og det ble et veldig morsomt arrangement. Bjørn Arild Erland hadde i forkant plassert et stort tre midt i biblioteket, og under den høytidelige åpningsseansen tok han på seg verneutstyr, fant fram motorsagen og sagde ned treet – til stor jubel fra elevene! Deretter kåret vi vinnerne, og så var det fest med brus og spesiallagede sjokolader med Morfars motorsag-tegninger på som forlaget hadde ordnet!

I ukene som fulgte var mange foreldre, besteforeldre og andre som hadde hørt om prosjektet innom biblioteket for å se på bøkene til elevene, og for å låne med seg hjem den originale Morfars motorsag-boka. Og vi fikk mange positive tilbakemeldinger fra både lærere og elever. Den mest inspirerende tilbakemeldingen kom likevel fra en kollega. Datteren hennes hadde ikke vært med på prosjektet selv, men gikk på en av skolene som var med. Og en dag kom hun hjem fra skolen og fortalte at de hadde fått en kjempegøy oppgave på skolen! Læreren hadde kopiert opp bildene i en bildebok fra skolebiblioteket og tatt bort teksten, og så hadde elevene fått skrive sin egen historie til bildene.

Dette viser hvor enkelt, morsomt og ikke minst effektfullt samarbeid mellom bibliotek og skole kan være. Og hvordan det kan inspirere til mer bruk av litteratur og bibliotek i undervisningen. Bibliotek + Skole = Sant.

Kilder og artikler

http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Pdf-filer/Publikasjoner/Brosjyrer/Skolebibliotek_LR.pdf
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1985-12-20-108
http://www.rogalandsavis.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=93298
http://www.forlagsliv.no/halvekongeriket/2014/10/01/pa-kapittel-festivalen-med-morfars-motorsag/
http://www.aftenbladet.no/kultur/Slik-blir-du-forfattar_-3c-3497343.html
http://www.tvvest.no/Video/22340/
2014/05/07/7.-klassinger-f%C3%A5r-bok-i-anledning-grunnlovsjubileet.
http://www.tvvest.no/Video/28938/
2014/09/14/Morfars-motorsag-i-mange-varianter
http://www.tvvest.no/Video/29147/
2014/09/16/TV-Vest-17.-september