BF i høring om høyere utdanning: – Bibliotek fremmer kvalitet og minsker frafall!

Onsdag 15. mars er Bibliotekarforbundet invitert til høring om stortingsmeldinga "Kultur for kvalitet i høyere utdanning". Budskapet er klart: Bibliotekene bidrar til å minske frafall, de er grunnleggende for kvalitet i UH-sektoren, og bibliotekrommet utgjør en daglig ramme for studiekvalitet.

St.meld. nr. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanningDet vakte oppsikt og irritasjon i bibliotekmiljøet da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la fram Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning i slutten av januar i år. Ikke fordi det var store kontroverser om det som stod der. Irritasjonen gikk på det som ikke sto der. Det oppsiktsvekkende var at bibliotekene overhodet ikke var nevnt i denne stortingsmeldingen.

Bibliotekarforbundet tok derfor med glede imot Stortingets invitasjon til høring om meldingen.

– Bibliotekarforbundet er selvsagt fornøyd med at regjeringen har som mål å satse på kvalitet i høyere utdanning. BF ser mange av verktøyene som skisseres i meldingen som viktige for å nå målet. Men BF stiller seg undrende til at bibliotekenes betydning for utdanningskvalitet ikke eksplisitt er nevnt i meldinga, sier forbundsleder Margunn Haugland, som representerer BF under høringa.

Haugland varsler at BF vil ta opp flere punkter under høringa:

Bibliotekene bidrar til å minske frafall

Bibliotekene identifiseres i flere undersøkelser som viktig for at studenter ikke faller fra de høyere utdanninger (se bl.a. undersøkelse av 30.000 laveregradsstudenter ved University of Minnesota der studenter som brukte biblioteket på campus i første semester, gjennomsnittlig hadde høyere avgangskarakterer. I tillegg hadde førsteårsstudenter, som brukte biblioteket, større sannsynlighet for å møte opp til tredje semester).

Stortingsmeldingen slår klart fast at «frafall skjer hovedsakelig i de to første semestrene.» Det er grunn til å se på konsekvenser av bruk/ikke-bruk, men også på konsekvenser av ulik kvalitet og tilgang. Slik vil bibliotekutviklingen kunne styrkes på en kunnskapsbasert måte.

Bibliotekarforbundet anbefaler derfor at det også i den norske UH-sektoren gjennomføres undersøkelser om sammenhengen mellom bibliotek og gjennomføringsgrad i høyere utdanning.

Bibliotekstjenestene er grunnleggende for kvalitet i UH-sektoren

Bibliotekene i UH-sektoren har endret seg mye de siste tiårene. Digitalisering og nettbaserte tjenester gjør at mange, både studenter og fagpersoner, bruker bibliotektjenester i hverdagen uten å se at det er det de faktisk gjør. Bibliotekene leverer tjenester direkte fram til den enkeltes pc eller mobil både på og utenfor campus. Samtidig er det fremdeles store mengder fysiske bøker og tidsskrifter i omløp.

Bibliotekrommet utgjør en daglig ramme for studiekvalitet

Bibliotekrommet på campus har på bare noen tiår skiftet karakter, fra fysiske samlinger og transaksjoner til varierte lokaler for tilgang til ressurser, gruppearbeid, undervisning, annet samspill mellom studenter og undervisere, og gode rammer for alenestudier.

Bibliotekarenes funksjon

Bibliotekarene har i tillegg endret sine kompetanser i tråd med kvalitetsambisjonene og bidrar til utviklingen av fag- og forskingsbibliotekene. Bibliotekenes kompetanse i håndtering av metadata, opphavsrett, kildekritikk og søkestrategier, er avgjørende kunnskaper for studenter på alle nivåer. Det er god ressursbruk, og bidrar til kvalitet, å bruke bibliotekarenes kompetanse direkte i undervisning på ulike måter.

– Vi vil be Stortinget vektlegge disse poengene i sin innstilling, sier BF-leder Margunn Haugeland.