BF om statsbudsjettet i 2019: Særskilte statlige midler

- Mange bibliotek opplever en krevende ressurssituasjon, skriver forbundsleder Jannicke Røgler i BFs innspill til statsbudsjettet for 2019. Hun anerkjenner at det er kommuner, fylkeskommuner, høgskoler og universiteter som har hovedansvaret for tilstrekkelige driftsbudsjetter, og at regjeringen derfor må sikre tilstrekkelige rammebevilgninger. - Samtidig spiller særskilte statlige midler til bibliotekformål en avgjørende rolle for å stimulere til fellestiltak, utvikling og nyskaping, skriver BF.

BF vil ha særskilte statlige midler til bibliotekformål, men legger vekt på at regjeringen må sikre de ordinære rammebevilgningene til kommuner, fylkeskommuner, høgskoler og universiteter. Det er der hovedansvaret for driftsbudsjettene ligger. Her fra HumSam-biblioteket ved Universitetet i Oslo. (Foto: Erling Bergan)

Bibliotekarforbundet har oversendt sitt innspill til statsbudsjettet for 2019, til alle relevante instanser i regjeringa: Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, i tillegg til Statsministerens kontor. Her kan du lese hele innspillet:


 

Bibliotekarforbundets innspill til statsbudsjettet for 2019

Bibliotekarforbundet oversender med dette sitt innspill til statsbudsjettet for 2019.

I «Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018» skriver kulturministeren at bibliotekene må «… utvikle seg som kulturarenaer og fortsette å stimulere til integrering, ytringsfrihet og debatt. Informasjon, kunnskap og kulturarv skal gjøres tilgjengelig for alle, både på fysiske og digitale plattformer.»

Tilsvarende gjelder for fag- og forskningsbibliotek som kunnskapsarenaer, og for skolebibliotek som del av det pedagogiske arbeidet.

Kulturutredningen i 2014 fastslo at norske kommuner sett under ett systematisk har nedprioritert folkebibliotekene. Mange bibliotek opplever en krevende ressurssituasjon, og har problemer med å oppfylle sin funksjon som kunnskaps- og kulturformidler.

Hovedansvaret for å følge opp med tilstrekkelige driftsbudsjetter ligger hos kommuner, fylkeskommuner, høgskoler og universiteter. Regjeringen må derfor sikre tilstrekkelige rammebevilgninger da disse er avgjørende for bibliotekutviklingen i Norge.

Samtidig spiller særskilte statlige midler til bibliotekformål en avgjørende rolle for å stimulere til fellestiltak, utvikling og nyskaping.

Bibliotekarforbundet foreslår:

  • Prosjektmidler
    Prosjektmidler tildelt gjennom Nasjonalbiblioteket har stor effekt på innovasjon og kompetanseutvikling i bibliotekene. Bibliotekarforbundet mener at disse midlene må økes vesentlig. Den delen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping som settes av til dette formålet bør dobles i 2019. Dette vil gi rom for at det også kan legges inn en føring som styrker bibliotekenes rolle i integreringsarbeidet.
  • Skolebibliotek
    Skolebibliotekene må få økonomiske stimulanser til å styrke bemanningen, etter modell fra Sverige. Skoler med svake resultat eller spesielle utfordringer, bør kunne søke om midler fra en sentral pott til bemanningsøkning på skolebiblioteket. Dette vil øke skolebibliotekenes muligheter til å støtte elevenes læring, stimulere leselyst og fremme språkutvikling. Bibliotekarforbundet foreslår at det øremerkes 30 millioner kroner til slike stimuleringsmidler.
    Bibliotekarforbundet ønsker en utvidelse av innkjøpsordningen for litteratur slik at barn og ungdom får en betydelig økt tilgang til ny norsk litteratur gjennom sitt skolebibliotek.
    Bibliotekarforbundet mener det er viktig å sikre den bibliotekfaglige kompetansen i skolebibliotekene. Dette bør gjøres ved å øke antall studieplasser ved skolebibliotekstudiet ved Universitetet i Agder, samt sette inn tiltak for å øke bibliotekarkompetansen i grunnskolen.
  • Digital deltakelse
    Det er viktig å sikre grunnleggende digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Gjennom Digidel og Digihjelpen har regjeringen vist at de anerkjenner viktigheten av å satse på dette området.  Alle folkebibliotek må kunne søke om tilskudd til etablering av en veiledningstjeneste, eventuelt videreutvikling av et eksisterende tilbud. Bibliotekarforbundet mener tilskuddet bør økes til 10 millioner for å hindre sosial, økonomisk og arbeidsmessig ekskludering.
  • Digitale medier
    Folkebibliotekene er sentrale i ivaretagelsen av det norske språket ved å tilby et bredt spekter av medier på ulike plattformer. Tilgang til digitalt innhold for innbyggerne er viktig. Både e-bøker og e-lydbøker er viktige medier for folkebibliotekene. Bibliotekarforbundet mener Nasjonalbiblioteket må ta et nasjonalt ansvar for å sikre at bibliotekene kan tilby tilgang til det norske språk uavhengig av medier.
  • Digitale lisenser
    Regjeringens satsning på tiltak for åpen tilgang til offentlig finansiert forskning er gode tiltak. Tiltakene skal blant annet bidra til å støtte et nasjonalt universitets- og høgskolekonsortium for innkjøp av åpne, norske tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsfag. Dette bør styrkes ytterligere. Bibliotekarforbundet mener det er viktig å sikre tilgang til kvalitetssikret informasjon og forskning ikke bare for er studenter og forskere, men for hele befolkningen. Gjennom CRIStin kan fagfolk utenfor UH-institusjoner og alle innbyggere gis tilgang til kvalitetsinformasjon som i dag er forbeholdt de få.
  • Statlig kompetanseprogram for bibliotekarer
    Den teknologiske utviklingen, folkebibliotekenes utvidete mandat og satsningen på skolebibliotek gjør at det er et behov for å videreutvikle bibliotekarkompetansen. Bibliotekarforbundet mener derfor at det trengs et statlig kompetanseprogram for etter- og videreutdanningen av bibliotekarer, samt et statlig finansiert program for lederutvikling.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Fagbibliotekene i statsforvaltningen drives i dag svært kostnadseffektivt. Samtidig ser vi at kostandene til forlag og databaseleverandører stadig øker. Dette gir lite rom for å hente ut gevinster i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Bibliotekene har kompetanse til å forvalte kunnskap og systematisk finne fram det forskere og fagfolk trenger i sitt daglige virke. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen bør stoppes fordi den medfører dårligere tilbud til moderinstitusjoner og vanskeliggjør de kunnskapsbaserte arbeidsprosessene i statsforvaltningen. Til syvende og sist går dette ut over befolkningen som for dårligere tjenester fattet på foreldet eller feil kunnskapsgrunnlag.

Med vennlig hilsen
Jannicke Røgler
forbundsleder
Bibliotekarforbundet