BF i høring om statsbudsjettet

Regjeringens forslag til statsbudsjett er til behandling i Stortinget, som inviterer til høring fra ulike samfunnsaktører. BF skal møte utdannings- og forskningskomitéen i dag og familie- og kulturkomitéen på torsdag.

I forbindelse med disse to høringene har Bibliotekarforbundet sendt innspill til de respektive komitéene:


 

Innspill til Utdannings- og forskningskomitéen om statsbudsjettet for 2018

Bibliotekarforbundet gir med dette innspill på følgende budsjettposter:

  • Programkategori 07.20 Grunnopplæringa
  • Programkategori 07.60 Høgre utdanning

Styrking av barn og unges språk-, lese- og skriveferdigheter

Det er viktig å sikre god språk-, lese- og skriveopplæring for alle. Å stimulere til leselyst og leseferdighet hos barn og unge er en oppgave som kontinuerlig byr på utfordringer under hele opplæringen. Regjeringen foreslår å øke tilskuddsordningen for lesestimuleringstiltak for barn og unge til nær 20 mill. kroner. I tillegg til private, frivillige og ideelle organisasjoner skal nå også kommuner og fylkeskommuner kunne søke om midler til styrking av lesestimuleringstiltak i regi av skole- og folkebibliotekene.

Bibliotekarforbundet er positivt til at tilskuddsordningen som er etablert gjennom Språkløyper – nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016–2019) utvides. Men ordningen bør økes til 30 millioner for å sikre at lesestimuleringstiltakene når flest mulige når ordningen utvides til at også skole- og folkebibliotek kan søke tilskudd..

Regjeringens satsning på tidlig innsats i forhold til lesing og leselyst er positivt. I grunnopplæringa bør skolebibliotek spille en vesentlig rolle i dette arbeidet. Et skolebibliotek skal være et redskap for å støtte elevene i å nå målene som ligger i lærerplanen. Et godt skolebibliotek tilfører elevenes opplæring viktige elementer innen leseferdigheter, dybdelæring, dannelse og kritisk tenkning i et stadig voksende og komplisert verdensbilde.

I forskrift til Opplæringsloven heter det at «Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgang til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek.» Skolemyndighetene har i dag ingen kvalitetskrav til skolebibliotek.

Forskning tilsier at skolebibliotek fremmer leselyst og læring. I boka Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century (2017) vises det til nasjonal og internasjonal forskning om at barn og unge som leser variert skjønnlitteratur på skolebiblioteket og i klasserommet utvikler et engasjement for lesing og deler sine leseropplevelser. Studiene viser også at godt utbygde skolebibliotek og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer er avgjørende for å utvikle en kultur for lesing i skolen.

I den svenske rapporten til Cecilia Gärdén: Skolbibliotekets roll för elevers lärande : en forsknings- och kunskapsöversikt år 2010 – 2015 henvises det til en artikkel av Haycock  (2011) hvor det kommer frem at:

«över 40 års forskning, genomförd på olika platser, på olika utbildningsnivå, i olika socioekonomiska områden, med olika forskningsfinansiärer, av olika forskare, med råge har gett oss kunskap om vilken betydelse kvalificerade skolbibliotekarier och skolbibliotek har för eleverna. Välutrustade, välfungerande skolbibliotek med kvalificerad och motiverad personal leder till kapabla och entusiastiska läsare, informationskompetenta elever och högkvalitativa samarbeten mellan lärare och bibliotekarier.”

For å kunne fremme leseglede og læring på alle trinn og for best å løfte alle elever, trengs det gode og robuste skolebibliotek. Det er dessverre ikke situasjonen i dag. For å få til dette i Norge trengs det en storstilt utbygging og utdanningspolitisk satsning på landets skolebibliotek og skolebibliotekarer.

Bibliotekarforbundet mener det er viktige å sikre den bibliotekfaglige kompetansen i skolebibliotekene. De fleste skoler har ikke fagutdannet bibliotekar. Bibliotekarforbundet mener derfor at skoleeiere må få stimulanser til å styrke kompetansen og bemanningen i skolebibliotekene. I Sverige har regjeringen avsatt en egen pott for å øke bemanninga ved skolebibliotekene. Målet er å øke skolebibliotekenes muligheter til å støtte elevenes læring, stimulere til leselyst og fremme språkutvikling.

Denne modellen bør innføres i Norge og det bør derfor avsettes 30 millioner fra Kunnskapsdepartementets budsjett til stimuleringsmidler. Skoler med svake resultat eller spesielle utfordringer, bør kunne søke om midler fra en sentral pott til bemanningsøkning på skolebiblioteket. På denne måten vil flere skoler få mulighet til å ha et bibliotek som blir et viktig hjelpemiddel for å fremme lærelyst og leselyst.

Open Access
Regjeringen foreslår i forslaget til statsbudsjett at det settes av 12 millioner kroner til tiltak for åpen tilgang til offentlig finansiert forskning. Tiltakene skal blant annet bidra til å støtte et nasjonalt universitets- og høgskolekonsortium for innkjøp av åpne, norske tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsfag. Bibliotekarforbundet mener det er viktig å sikre tilgang til kvalitetssikret informasjon og forskning er ikke bare for studenter og forskere, men for hele befolkningen.

Effektiviseringskutt i høyere utdanning

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2018 igjen varslet om flate kutt i statlig sektor på 0,5 %. Bibliotekarforbundet mener effektiviseringskuttet i UH-sektoren må reverseres. Ytterligere kutt i denne sektoren vil ikke føre til effektivisering, men ramme kvaliteten på tjenesten.

Med vennlig hilsen

Margunn Haugland
Forbundsleder


 

Innspill til Familie- og kulturkomitéen om statsbudsjettet for 2018

Bibliotekarforbundet gir med dette innspill på følgende budsjettposter:

  • Programkategori 08.20 Kulturformål

Bibliotekarforbundet mener det fremlagte statsbudsjettet for 2018 er skuffende for bibliotekvirksomheten i Norge, selv om det er enkelte lyspunkt. I Sverige satser den svenske regjeringen på nasjonal bibliotekstrategi for hele biblioteksektoren med 250 øremerkede millioner årlig til utvikling av folkebibliotekene. Den norske regjeringen er langt unna en slik satsning.  Øremerkede midler i en tidsavgrenset periode, betyr ikke at staten skal ta over bibliotekene eller at den kommunale forankringen blir forringet. Det er å gi et tiltrengt løft etter år med systematisk underbudsjettering slik Enger-utvalget påpekte i 2014.

Prosjektmidler/fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk tipping

Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling i norske folke- og fagbibliotek. Tiltakene skal ha verdi utover det enkelte bibliotek, og de skal fremme nye tilbud.

Prosjektmidler som tildeles gjennom Nasjonalbiblioteket har stor effekt på innovasjon og kompetanseutvikling i bibliotekene. Bibliotekarforbundet synes derfor det er beklagelig at det i 2017 var den en nedgang på nesten 6 % i prosjekt- og utviklingsmidlene på bibliotekfeltet. Dette samtidig som det var en økning i spilleoverskuddet på 4,6%
Bibliotekarforbundet mener at disse midlene må ha en vesentlig økning, ikke en nedgang. Den delen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping som settes av til dette formålet bør dobles i 2018. Dette vil gi rom for at det også kan legges inn en føring som styrker bibliotekenes rolle i integreringsarbeidet.

Tilgang til digitale medier
Folkebibliotekene er sentrale i ivaretagelsen av det norske språket ved å tilby et bredt spekter av medier på ulike plattformer. Tilgang til digitalt innhold for innbyggerne er viktig. Både e-bøker og e-lydbøker/strømming av lydbøker er viktige medier for folkebibliotekene.

Bibliotekarforbundet mener Nasjonalbibliotek må ta et nasjonalt ansvar for å sikre at bibliotekene kan tilby tilgang til det norske språk uavhengig av medier.  Bibliotekarforbundet synes det er veldig alvorlig om ikke bibliotekene sikres tilgang til e-bøker og strømming av lydbøker.

Effektiviseringskutt
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2018 igjen varslet om flate kutt i statlig sektor på 0,5 %. Bibliotekarforbundet mener effektiviseringskuttet må reverseres, ikke minst hos Nasjonalbiblioteket. Ytterligere kutt vil ikke føre til effektivisering, men ramme kvaliteten på tjenesten og utvikling av biblioteksektoren.

Med vennlig hilsen

Margunn Haugland
Forbundsleder