Alexandria – der bibliotekstudenter skal føle seg velkomne!

- Mange av de obligatoriske oppgavene på studiet blir skrevet som gruppeoppgaver, og det er lettere å jobbe i grupper med folk du kjenner. Vi lager en sosial arena hvor man kan møtes og bli kjent. Det har vist seg å være nyttig, både for å finne seg venner og for å finne grupper å jobbe sammen i, sier Alexandria-leder Elisabeth Reinertsen.

Elisabeth Reinertsen er styreleder i Alexandria - bibliotekstudentenes linjeforening ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Erling Bergan)

Elisabeth Reinertsen er styreleder i Alexandria – bibliotekstudentenes linjeforening ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Erling Bergan)

Vi møter Elisabeth Reinertsen, bibliotekstudent og styreleder i linjeforeninga Alexandria. De skal snart ha filmkveld på P48, bygget der bibliotekarutdanninga holder til. Våren er kommet til Oslo og for noen frister nok været heller til en utepils eller tur i marka. Men Alexandria har lovet å vise Funny Face med Audrey Hepburn for de som har gledet seg til det. Og da blir det filmkveld.

Alexandria er linjeforening for bibliotek- og arkivstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Men hva betyr det?

– Vi jobber for et godt sosialt miljø på studiet. Vi vil at studentene skal ha en god sosial arena der de kan gjøre morsomme ting sammen. Så har vi litt faglig påfyll, ting som er mer gøy enn bare faglige forelesninger.

Helt analogt
– Hva slags sosiale aktiviteter?

– Vi har spillkvelder, med brettspill. Kortstokker og domino, Ticket to Ride, Small World og Munchkin. Vi har en bred samling brettspill, og folk er også velkomne til å ta med sine egne spill.

– Dette er totalt analogt?

– Ja, helt analogt. Det blir mer sosialt da. Vi kan legge til rette for grupper som vil ha rollespill, for eksempel Dungeons & Dragons. Men det skjer ikke på brettspillkveldene.

– Ingen digitale spill?

– Folk kan gjerne ta med seg Nintendoen sin, men vi har ikke opplevde det ennå. Spillkveld er jo mest for å sitte sammen.

– Dere har strikkekafé, ser jeg på facebook?

– Ja, da møtes vi cirka en gang i måneden, sitter på kafé, strikker og hekler og skravler. For de som vil det.

– Hvordan er kjønnsfordelinga?

– Det er jo en overvekt av kvinner på studiet, og det gjelder også på strikkekaféene. Men det hender det dukker opp en og annen fyr. Vi har opplevd det.

– I kveld skal dere ha filmkveld med en romantisk musikalkomedie fra 1957. Er Alexandria litt retro?

– Vi kjørte fri kategori i dag. Vanligvis pleier vi å sette opp 4-5 filmer innen et tema, med mulighet til å stemme fram den man vil se. Forrige filmkveld så vi Pans labyrint av Guillermo del Toro, fra 2006.

Lånepils
– Skeier dere ut noen gang?

– Vi arrangerer lånepils hver måned. Like etter at lånet blir utbetalt, kan det passe å drikke litt øl. Da går vi Samfunnet, studentpuben her på Bislet. Der er det litt billigere studentpriser. Så har vi noen større fester, med kviss eller spillturneringer, og semesteravslutningsfester hvor man også kan ta seg en øl. Men vi synes det er viktig at man ikke må drikke alkohol. Folk kan drikke brus eller vann eller ingenting. Alexandria handler om å kunne være sammen og ha det hyggelig.

– Hva slags faglige ting tar dere opp?

– Vi hadde et foredrag med barnebibliotekar Oddmund Kårevik fra Enebakk bibliotek. Han snakket om formidling. Det ble veldig bra, skjønner godt hvorfor han ble stemt fram som publikumsvinner under NM i litteraturformidling i fjor høst. Så har vi hatt Moldes biblioteksjef Evy Sisilie Bergum, med foredrag om hvordan det er å være bibliotekleder. Vi har også besøkt Biblo på Tøyen, i to grupper på 30 studenter. Vi vurderer å komme tilbake med førsteklassingene til høsten, hvis de er interessert. Og så har vi hatt et jobbsøkerkurs i samarbeid med Bibliotekarforbundet, hovedsakelig for andre- og tredjeklassingene.

– Har dere økonomi til all denne aktiviteten?

– Vi søker penger fra Velferdstinget i Oslo og Akershus. De støtter studentforeninger slik som Alexandria. Og så samarbeider vi, for eksempel med Fagforbundet om et bokbad med Agnes Ravatn i fjor høst. Foredraget med Evy Sisilie Bergum var et samarbeid med NBF. Vi prøver å gjøre ting så billig som mulig. Vi har lite penger og prøver å bruke dem så gjennomtenkt som mulig.

Alexandria har mye å by på, alt for at studentene skal ha det kjekt og bli kjent med hverandre.

Alexandria har mye å by på, alt for at studentene skal ha det kjekt og bli kjent med hverandre.

Høsten er best
– Hvordan er oppmøtet på arrangementene?

– Det kommer flest folk på høsten, da har vi godt oppmøte. Spesielt førsteklassingene er aktive da. I vårsemesteret er det mer labert, da er både første- og andreklassingene i praksis, det er en del store oppgaver som skal leveres, og tredjeklassingene skal levere bacheloroppgaven.

Elisabeth minner om at ABI – altså Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus – har rundt 700 studenter. Hun vil ha fram sammenhengen mellom studentenes aktivitet i Alexandria og det faglige arbeidet deres på studiet.

– Vi skaper en arena hvor studenter kan møte nye folk. Mange av de obligatoriske oppgavene på studiet blir skrevet som gruppeoppgaver, og det er lettere å jobbe i grupper med folk du kjenner. Vi lager en sosial arena hvor man kan møtes og bli kjent. Det har vist seg å være nyttig, både for å finne seg venner og for å finne grupper å jobbe sammen i. Vi pleier å gå ganske hardt ut i starten av høstsemesteret, første uke etter fadderuka. Da gjør vi så mye som mulig så de nye studentene kommer inn i miljøet. Når du begynner på et nytt studium kan det være litt vanskelig å komme inn på folk. Du tenker at alle andre har venner. Da er det nyttig med et lavterkseltilbud med for eksempel brettspill, for å bli kjent med nye mennesker. Vi har veldig godt oppmøte av førsteklassinger på høsten, og det er positivt. Studietida er en stor og viktig periode i livet til mange, en periode hvor de finner ut hva de skal bli resten av livet. Da er det viktig å finne en allright sosial arena å møte mennesker.

Høylytt andre steder
Elisabeth Reinertsen har vært styreleder i Alexandria siden i fjor høst. Etter sommeren begynner hun på siste året av bachelorstudiet, og fratrer da som styreleder i foreninga som ikke har eksistert lenger enn siden 2014. Hun liker å være aktiv i studietida, men innrømmer også at det skal bli deilig å gi stafettpinnen videre til høsten.

– Er Alexandria også et sted for studentpolitiske debatter?

– Nei, vi satser stort sett på sosiale og faglige aktiviteter. Vi som sitter i styret har selvfølgelig våre meninger, vi også. Men Alexandria har ikke dette som sin oppgave. Vi jobber mer for det sosiale. Hvis vi stiller oss på én side i en debatt, kan vi fremmedgjøre de som mener noe annet. Vi har å gjøre med unge mennesker som er veldig opptatt av meningene man har, som er veldig engasjert – enten man står på venstre- eller høyresiden. Alexandria skal være upartisk og sørge for at folk har det gøy, ikke krangle om hvordan det skal være på skolen eller i samfunnet generelt.

Elisabeth forklarer at det er studentrådet ved ABI som diskuterer studentpolitikken og kanaliserer meninger oppover i studentsystemet, hele veien til Studentparlamentet ved HiOA. Hun synes det er kjekt at bibliotekstudenten Rune Keisuke Kosaka nettopp er blitt leder av Studentparlamentet.

– Men når dere tar opp faglige tema som formidling, ledelse og Biblo Tøyen, så ligger det vel bibliotekpolitiske spørsmål i disse temaene også?

– Vi er mest på jakt etter bibliotekfaglige spørsmål. Vi vil vise ulike sider ved hva en bibliotekarjobb kan være. Vi dro for eksempel til Biblo Tøyen for å vise studentene et annerledes bibliotek, vise hvor kult og tøft det er. Vi vet at det var en del debatt rundt oppstarten der, og debatten har kanskje ikke roet seg helt ennå, men vi ønsket å engasjere studentene ved å vise hva som finnes. Vi er for eksempel nysgjerrige på Serieteket også. Vi prøver å vise litt andre ting enn bare vanlige fag- eller folkebibliotek, for spennet av arbeidsplasser for oss er egentlig mye bredere. De utdanner alle slags bibliotekarer her og vi vil gi studentene en dytt mot å gjøre morsomme ting. Vi vet at det er bibliotekpolitiske spørsmål rundt disse temaene, men akkurat der og da later vi som det ikke finnes, det er ikke Alexandrias oppgave å diskutere politikk.

– Er dette et uttrykk for at dagens bibliotekstudenter vegrer seg for å ta opp bibliotekpolitikk?

– Nei, det er det ikke. Vi har veldig mange engasjerte studenter. Vi i Alexandria-styret har også mange meninger, og de meningene står vi for. Jeg kan være ganske høylytt, har jeg fått beskjed om. Men altså ikke som styreleder i Alexandria.

- Det er grenser for hvor mange Dewey-nummer en folkebibliotekar skal lage. Det er grenser for hvor mange tesauruser jeg skal bygge fra grunnen av. Det er viktig å lære dette, og jeg synes det er morsomt. Men jeg skulle ønske vi brukte mer tid på formidling, sier Elisabeth Reinertsen. (Foto: Erling Bergan)

– Det er grenser for hvor mange Dewey-nummer en folkebibliotekar skal lage. Det er grenser for hvor mange tesauruser jeg skal bygge fra grunnen av. Det er viktig å lære dette, og jeg synes det er morsomt. Men jeg skulle ønske vi brukte mer tid på formidling, sier Elisabeth Reinertsen. (Foto: Erling Bergan)

Å bygge tesaurus fra grunnen av
– Hvilke studentpolitiske saker engasjerer deg? Hva ville du vært høylytt for, utenfor Alexandria?

– Da ville jeg vridd studiet litt mer i retning av hva vi skal jobbe med. Jeg ønsker å lære mer om de praktiske tingene. Vi lærer det jo, men ikke så mye som jeg ønsker. Det gjelder formidling, referanseintervjuer, å jobbe med bibliotekbrukere. Jeg er veldig glad i det bibliotektekniske, i KoG-fagene, men det er grenser for hvor mange Dewey-nummer en folkebibliotekar skal lage. Det er grenser for hvor mange tesauruser jeg skal bygge fra grunnen av. Det er viktig å lære dette, og jeg synes det er morsomt. Men jeg skulle ønske vi brukte mer tid på formidling.

Vi bør ikke bare lære at litteratur eksisterer, men også lære å snakke om litteratur, til barn, til tenåringer, til voksne, til kulturkjerringer.

– Du vil flytte tyngdepunktet i utdanninga, for å gjøre bibliotekarer bedre rustet for yrkeslivet?

– Ja, i hvert fall til arbeid i folkebibliotek. Det er blitt meg fortalt at bibliotek ønsker av nyutdannede bibliotekarer at de skal kunne mer om hvordan gjennomføre arrangementer og mer om formidling. På studiet her lærer vi at dette eksisterer, men vi lærer ikke hvordan vi gjør det. En mer praktisk innretning på utdanninga tror jeg ville gjort oss bedre rustet til yrkeslivet og mer attraktive på arbeidsmarkedet.

Aktive bibliotekstudenter?
Elisabeth har åpenbart klare meninger, med evne til å uttrykke dem. Det slår oss at dagens bibliotekstudenter i Oslo kanskje rører mer på seg enn vanlig. Rune Keisuke Kosaka er blitt leder i Studentparlamentet for hele HiOA, Sondre Molteberg Dalen har blitt leder av Oslo BF, Anders Grønning er på hugget med artikler om spill i bibliotekmiljøet, og Alexandria er i full vigør. For å nevne noe.

Vi spør Elisabeth om det er en aktiv bølge blant bibliotekstudentene for tida. Hun minner meg om at jeg nettopp har spurt om dagens bibliotekstudenter vegrer seg mot bibliotekpolitikk. Jeg står skolerett, og lar henne fortsette:

– Mange av oss er veldig engasjerte. På alle studier vil du ha et spekter av studenter, fra de som fokuserer mest på studiene til de som synes det er morsomt å drive med foreningsarbeid, politikk og andre ting ved siden av. Jeg synes det er positivt at vi har så mange engasjerte studenter som nå. De som går i tredje klasse har vært sterke pådrivere.

– Søkning til bibliotekstudiet øker også. Dere er inne i en god trend?

– Mange årsstudenter går videre på bachelorprogrammet. De synes det er et spennende yrke og at det er et godt sosialt miljø her. Bibliotekarer har en kompetanse som er viktig i samfunnet. Jo mer informasjon, desto viktigere blir vi som kan organisere den og legge til rette for de som ikke kan, som vet å finne fram, som kan mye om kildekritikk. En ting er alle falske nyheter som florerer. Men så har du også enkle ting som: Kan du stole på denne wikipedia-artikkelen, tør du å referere til den? At det blir flere søkere til studiet, gjør også at vi får høyere snitt på de som kommer inn, at det blir enda mer kompetente og flinke bibliotekarer. Studentene her jobber veldig hardt med fagene.

Mange om beinet
– Ser du optimistisk på jobbmulighetene som nyutdannet bibliotekar?

– Ja, jeg ser for meg et godt yrkesliv. Men vi er mange om beinet når vi søker jobber, spesielt de av oss som gjerne vil bli boende i Oslo. Jeg er fra Lørenskog og vil gjerne bo i nærheten av familien min. Ektemannen min er lokfører, vi kan ikke flytte hvor som helst. Vi er mange bibliotekarer om et begrenset antall jobber i Oslo-området. Det kan bli utfordrende.

Elisabeth avbrytes av studenter som kommer til kveldens filmvisning i regi av Alexandria. Pur unge bibliotekarspirer som vil se Audrey Hepburn og Fred Astaire synge og danse seg gjennom en amerikansk filmmusikal fra 1957. Det er riktignok sol ute og mange studenter er opptatt med oppgaveskriving. Men noen kommer, for å dele filmopplevelsen sammen med Elisabeth. Et viktig bidrag til trivsel blant bibliotekstudentene, også denne maidagen.