Å leke seg til informasjonskompetanse

Et intervju med Peter Gorm Larsen fra 2001, om erfaringer med å være lekekamerat heller enn tradisjonell kursleder. - På Internett handler det om å leke, for det endrer seg hele tiden. Du er nødt til å leke. Skal du henge med på alle de nye formater, filer og hjemmesider så må du leke, sa Gorm Larsen, som den gang var ansatt ved Danmarks Bibliotekskole.

Peter Gorm Larsen

Peter Gorm Larsen leker med småstein i fjæra: – Lek og læring er kanskje langt på vei noe av det samme, undrer han. – Bibliotekarer som ikke leker i arbeidstiden har et problem. Hva med å ha et lekemøte på biblioteket? Gorm Larsen provoserer gjerne de som planlegger brukeropplæring på bibliotekene. (Foto: Erling Bergan)

«God gammel årgang»
Artikkelen sto i Bibliotekaren nr 8/2001.

 

I vår jakt på meningsfylte sammenhenger mellom bibliotek og læring har vi flere ganger støtt på Peter Gorm Larsen. Vi har sett «Små fif til etablering af læringssituationer» på nettet og «Samspiltrekanten mellem lærer, bibliotekar og elev/studerende på uddannelsesinstitutioner» i DF-revy. Og nå sist nett-artikkelen «A virtual playground», der han formidler positive erfaringer med å være lekekamerat heller enn tradisjonell kursleder. Han er til daglig ansatt i Konsulent- og kursusafdelingen ved Danmarks Bibliotekskole. Under konferansen «Biblioteket som pedagogisk ressurs» i Fjaler i sommer, var han en av foredragsholderne.

– I ditt foredrag hevdet du at man kan leke seg til informasjonskompetanse. Hva bygger du det på?

– Jeg har laget noen kurs for danske bibliotekarer som skulle gjøres informasjonskompetente. De skulle bli bedre til det å bruke informasjonsteknologien, osv. Jeg så at de på mine kurs rent faktisk begynte å leke. Deltakerne mente selv at de burde slutte med det, for det måtte jo være feil å sitte og leke på et kurs man hadde betalt mange penger for å delta på. Men jeg kunne se at disse bibliotekarene ble dyktigere enn de bibliotekarene jeg hadde inne i et klasseværelse. Dette fortalte meg at man kan leke seg til å bli informasjonskompetent. Hvis det handler om å bruke en datamaskin, hvis det handler om å bruke internettet, hvis det handler om å lære – så må leken kunne brukes.

– Er dette en ny erkjennelse?
– Jeg gravde litt i dette og fant at for de gamle grekerne, for eksempel Platon og Aristoteles, var leken svært viktig. Og den greske oldtid var jo nettopp et vitensamfunn. Så spørsmålet er om man i et vitensamfunn blir nødt til å leke, fordi det hele tiden skjer forandringer og man skal være klare for nye ting. Derfor tror jeg leken er viktig.

– Er du alene om disse tankene i dag?

– Nei, dette er det ikke bare jeg som sier. For Piaget er lek viktig. Noen pedagoger hevder riktignok det motsatte. Pedagogen Dewey likte ikke leken. Han syntes det var formålsløst og barnslig. Men andre pedagogiske teoretikere sier at lek er viktig. Hvis man leser organisasjonsteori, så ser man at også organisasjonsteoretikere begynner å si det samme. Man blir nødt til å leke. I store firma som Shell og 3M blir det lekt. Dette blir oppfattet som viktig for utviklingen i disse selskapene.

– Men lek er vel ikke entydig? Hvordan legge til rette for lek som faktisk fungerer lærende?

– Det er nettopp det store spørsmål. Jeg spør meg selv hva i all verden vi mener med lek. Det er jo et hverdagsbegrep som vi alle bruker. Det er definitivt ikke entydig hvilken lek som er god og hvilken som er dårlig. Når barn sitter timesvis foran et dataspill, så vil jeg si det er dårlig lek. Det skal være en viss pedagogisk proporsjon i leken. Platon hevdet at det skal være en viss organisering av leken, ikke bare spontan aktivitet. Man skal ha en lekekamerat. Det betyr at jeg er lekekamerat – også kalt konsulent eller veileder – overfor bibliotekarene som går på mine kurs.

– Du har prøvd dette i praksis?

– Etter hvert har jeg prøvd dette på rundt 120 danske bibliotekarer. Men det er ikke alle som er glad for å leke. Noen burde ikke være på disse kursene, for de simpelthen ikke liker å leke. Men når man snakker om livslang læring, så tror jeg det langt på vei handler om livslang lek, om lysten til å leke, om å møte nye utfordringer, prøve nye ting.

– Så lek er ikke et alternativ, noe som skal komme i stedet. Det er et supplement til andre læringsformer?

– Spørsmålet er om ikke lek og læring er det samme. Prøv å se på dyr. Når en liten kattunge skal lære seg å overleve i denne verden, så leker den faktisk. Den leker seg til de kompetanser den trenger for å overleve. Så lek og læring er kanskje langt på vei noe av det samme.

– Dette er relevant for vår yrkesgruppe?

– Jeg tror at bibliotekarer skal prøve å tenke på dette. Bibliotekarer er meget strukturerte mennesker. Det er derfor jeg provoserer ved å si at dere skal begynne å leke. Dere skal lage et lekemøte på biblioteket deres. Bibliotekarene vil gjerne ha folk inn på biblioteket for å fortelle om sine spesielle databaser. Da sier jeg til dem for å provosere: Hva med å ha et lekemøte på biblioteket? For at de skal begynne å reflektere over om de gjør dette godt nok.

– Informasjonsteknologien gjør ikke dette mindre viktig?

– På Internett handler det om å leke, for det endrer seg hele tiden. Du er nødt til å leke. Skal du henge med på alle de nye formater, filer og hjemmesider som kommer så må du leke. Og du sitter faktisk og leker. Når jeg så spør folk om de ikke sitter og leker med sine program, så svarer de at det er nettopp det de gjør. De bibliotekarer som ikke leker i arbeidstiden, de har et problem.