Å legge ut «månedens dikt» på bibliotekets nettsider

JUSS FOR BIBLIOTEKARER: Biblioteket i Danderyd i Sverige ønsket å legge ut ”månedens dikt” på sine nettsider. Ideen ble skrinlagt da en poet ønsket kompensasjon. Finnes det noe unntak som avgrenser opphavsmannens enerett til fordel for biblioteket?

Cyrille Nolin

Cyrille Nolin er juridisk rådgiver i Nasjonalbiblioteket

Svenske ”Biblioteksbladet” omtaler i utgave nr. 10 i 2013 opphavsretten som en hindring for videre lyrikersatsning og høytlesning av eventyr i landets bibliotek.

Da man ønsket å fremme interessen for dikt ved å legge ut ”månedens dikt” på nettsidene til biblioteket i Danderyd i Sverige, ble hele ideen skrinlagt idet en poet ønsket kompensasjon for uhjemlet bruk av sitt dikt. Spørsmålet i denne saken er om det foreligger noe unntak som avgrenser opphavsmannens enerett til fordel for biblioteket, altså et unntak som hjemler den aktuelle bruk av verket. Bestemmelser som åpner for slik ukompensert bruk uten opphavsmannens samtykke kaller vi ofte for ”låneregler”.

Den låneregel som er mest nærliggende å diskutere er sitatretten, og den følger av åndsverksloven § 22. Sitatretten åpner for bruk av verket uten opphavsmannens samtykke. For at en slik adgang skal foreligge må verket være offentliggjort, og det må siteres i henhold til god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Uttrykket ”god skikk” kan sees på som en redelighetsnorm, og utstrekningen av bruken må vurderes på bakgrunn av sitatets formål. Som en generell tilnærming kan det nevnes at sitatrettens hovedformål er å sikre den alminnelige diskusjonsfrihet og meningsutveksling. I tilfellet ”månedens dikt” har vi antakelig å gjøre med et såkalt løsrevet sitat, altså at diktet er gjort tilgjengelig på nettsiden uten noen annen kontekst enn at det er plukket ut som månedens dikt. Dette innebærer at det ikke er noe annen informasjon på nettsiden som omtaler poeten og dermed skaper sitatsammenhengen. I juridisk teori kan man likevel finne støtte for at løsrevet sitat er tillatt der det kun siteres en eller to setninger fra en roman. Når det gjelder sitering av dikt, vil sitering av en eller to setninger kunne være gjengivelse av hele diktet, for eksempel kan dette gjelde haiku-dikt. Der siteringen gjelder hele eller større deler av et verk må man som regel legge til grunn at bruken faller utenfor sitatretten.monitor with romantic imageVidere legger altså opphavsretten begrensninger i adgangen til høytlesning av eventyr ved et av de svenske bibliotekene, og det eventuelle unntaket finner vi i åndsverkslovens § 21. Et utgitt verk kan nemlig fremføres offentlig ved tilstelninger «der fremføringen av åndsverk ikke er det vesentlige». Vanskeligheten med denne unntaks-bestemmelsen er at eventyrstund for barn antakelig må karakteriseres som nettopp en situasjon der fremføring av åndsverk er det vesentlige, det er jo opplesing av eventyrene som er selve poenget. Slik låneregelen er utformet i dag er det altså heller ikke adgang for norske bibliotek å arrangere høytlesning av eventyr for barn. Det er uansett greit å huske på at dette ikke gjelder eventyr som er falt i det fri, det vil si at eventyrets forfatter har vært død i 70 år eller folkeeventyr.

Rettsstillingen er dermed lik i Norge som i Sverige, men det medfører ikke at buken er umulig: Ønsker et bibliotek å publisere ”månedens dikt” kan bruken avklares med forfatteren. På samme måte vil man kunne avklare adgangen til høytlesning for barn, og så får man håpe på at rettighetshaverne er vennlig innstilt.

(Artikkelen sto i tidsskriftet Bibliotekaren nr 2 – 2014.)